Redigerer Gjellebue (avsnitt)

==Gjellebuer og kjever==
[[Fil:EB1911 Ichthyology - Chondrocranium etc. of Scyllium.jpg|thumb|right|Skjelettet av en [[glatthaier|glatthai]]. [[Kjeve]]n er ikke en del av hodeskallen, og resterende gjellebuer ligger på rad og rekke bak.]]
===Evolusjonen av kjever===
Den [[evolusjon|evolusjonære]] sammenhengen mellom gjellebuer og kjever hos virveldyr var en av de første større sammenhengene som ble kartlagt gjennom [[komparativ anatomi]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reichert, K.B.|tittel=Über die Visceralbogen der Wirbelthiere im Allgemeinen und deren Metamorphosen bei den Vögeln und Säugethiere|publikasjon=Archiv fur Anatomie, Physiologie und Wissenschaftliche Medicin|utgivelsesår=1837|side=120–220}}</ref> Den fremste gjellebueparet hos kjeveløs fisk støttet opp [[tann]]bærende lepper som tjente som de første kjevene. Leddet mellom øverste og nederste del av gjellebuen tillot disse fiskene å bite med kjeven. Gjellebuene bak ble redusert til bare det øverste elementet, som festet kjeveleddet til [[hjernekasse]]n. Dette elementet kalles ''[[hyoidia]]'' hos fisk og omtales som hyoidbuen i [[embryologi]]. Den nedre delen utgjør [[tungebein]]et.<ref name="William J. Larsen 2001">William J. Larsen (2001). Human embryology. Edinburgh: Churchill Livingstone. {{ISBN|0-443-06583-7}}</ref>

Tenner i ganen er vanlig hos mange beinfisker, og flere grupper har tenner også på gjellebuer lengre bakover i svelget. Der gjellebuene er hengslet mellom en øvre og nedre del kan disse utgjør en slags «ekstra kjever». Særlig hos [[ciklider]] i [[Malawisjøen]] har en del arter der de fremste kjevene er spesialiserte fangstredskaper, mens tygging fåregår lengre bak med andre gjellebuer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hall, B.K.|tittel=Bones and Cartilage - Developmental and Evolutionary Skeletal Biology|utgivelsesår=2005|forlag=Academic Press|utgave=2.|isbn=978-0-12-416678-3|kapittel=Chondroid Bone and Pharyngeal Jaws|url=https://www.sciencedirect.com/topics/veterinary-science-and-veterinary-medicine/pharyngeal-jaw|besøksdato=2020-07-31}}</ref>

===Gjellebuene og øret===
Strukturen med en løs overkjeve festet fremst i hodeskallen og til hjernekassen via ''hyoidia'' finnes hos bruskfisk. Hos beinfisk er den øvre og nedre delen av gjellebuen erstattet av et tannbærende [[hudbein]]. De tidlige [[panserpadder|panserpaddene]] utviklet et fast [[skalletak]] der hudbeina over [[hjernekasse]]n og hudbeina til overkjeven er en sammenvokst [[hodeskalle]], mens kjeveleddet fortsatt besto av den øvre og nedre elementet av gjellebuen, kalt ''[[os quadrate]]'' (øverst) og ''[[os articulare]]'' i underkjeven. Dette systemet finnes finner vi hos amfibier, krypdyr og fugl og fantes hos de [[pattedyrliknende krypdyr]]ene. Fordi overkjeven var vokst fast i hodeskallen, var ikke lenger ''hyoidia'' nødvendig for å stabilisere ansiktsskjelettet til hjernekassa og kunne i stedet overføre vibrasjoner i luft fra [[sprøytehull]]et til [[indreøre]]t og kalles [[søylebeinet]] hos [[amfibier]], [[krypdyr]] og [[fugler]]. Hos forløperne til [[pattedyr]]ene overtok overtok tannbeinet i [[underkjeve]]n og [[tinningbein]]et leddfunksjonen, og de to skjelettelementene som hadde vært kjeveledd endte opp sammen med ''columella'' som de tre knoklene i mellomøret som henholdsvis [[hammeren (anatomi)|hammeren]] (''os articulare''), [[ambolten]] ('' os quadrate'') og [[stigbøylen]] (''os stapes'').<ref>{{cite journal|last1=Anthwal|first1=N.|last2=Joshi|first2=L.|last3=Tucker|first3=A.S.|title=Evolution of the mammalian middle ear and jaw: adaptations and novel structures|journal=Journal of Anatomy|date=Januar 2013|volume=222|issue=1|pages=147–160|doi=10.1111/j.1469-7580.2012.01526.x|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3552421/}}</ref>