Redigerer
Georg V av Storbritannia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Første verdenskrig === Fra 1914 til 1918 var Storbritannia i [[Første verdenskrig|krig]] med [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyskland]]. Den tyske keiseren [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]], som for britene symboliserte alt det grusomme med krig, var kongens fetter. Dronning Mary var datteren til [[Hertug av Teck|hertugen av Teck]], en etterkommer av det tyske [[Liste over Württembergs regenter|kongehuset i Württemberg]], selv om både hun og hennes mor var britiske. Kongens farfar var [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha]]; kongen og hans barn bar titlene «prins» og «prinsesse» av Sachsen-Coburg og Gotha og hertug og hertuginne av Sachsen. Kongen hadde svogere, fettere og kusiner som var britiske, men som bar tyske titler som for eksempel hertug og hertuginne av Teck, prins og prinsesse av Battenberg, prins og prinsesse av Hesse og ved Rhinen, og prins og prinsesse av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Augustenberg. Forfatter [[Herbert George Wells|H. G. Wells]] skrev om Storbritannias «fremmede og uinspirerende forsamling», og Georg kom med det velkjente svaret: «Jeg kan sikkert være uinspirerende, men jeg er pokker ikke fremmed.»<ref>{{Cite book|authorlink=Harold Nicolson|last=Nicolson |first=Sir Harold |title=King George the Fifth: His Life and Reign |url=https://archive.org/details/kinggeorgefifthh0000nico|publisher=Constable and Co|location=London |year=1952|pages=p.308}}</ref> Den [[17. juli]] [[1917]] kom Georg V med en kunngjøring, som endret navnet på det britiske kongehuset fra det tysklåtende [[Sachsen-Coburg-Gotha|huset Sachsen-Coburg-Gotha]] til [[huset Windsor]], for å berolige de britiske nasjonalistiske følelsene. Han gav også navnet Windsor som etternavn til alle etterfølgere av dronning Victoria som da levde i Storbritannia, ekskludert kvinner som giftet seg inn i andre familier og deres etterkommere.<ref>{{Kilde www |url = http://www.royal.gov.uk/output/page3379.asp |tittel = The official website of the British Monarchy |besøksdato = 2007-03-02 |besøkt_dag_måned = |besøkt_måned_dag = |besøksår = |forfatter = |etternavn = |fornavn = |forfatter_url = |medforfattere = |utgivelsesdato = |år = |måned = |format = |verk = |utgiver = |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref> Til slutt, på vegne av diverse britiske slektninger, forbød han bruk av tyske titler og gav britisklåtende etternavn. Georg kompenserte sine slektninger ved å gi dem i den britiske adelstitler. Dermed ble fetteren, [[Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven|prins Louis av Battenberg]], til Louis Mountbatten, første [[marki]] av Milford Haven, mens svogeren, [[Adolphus Cambridge, 1. marki av Cambridge|hertugen av Teck]], ble til Adolphus Cambridge, første marki av Cambridge. Andre, slik som prinsesse [[Marie Louise av Schleswig-Holstein]] og prinsesse [[Helena Victoria av Schleswig-Holstein]], sluttet simpelthen å bruke sine opprinnelige titler. I nyhetsbladet «Letters Patent» den [[11. desember]] [[1917]], begrenset kongen stilen «Hans (eller Hennes) kongelige høyhet» og rangen «prins (eller prinsesse) av Storbritannia og Irland» til monarkens barn, barna til sønnene av monarken, og den eldste levende sønn av den eldste levende sønn av fyrsten av Wales.<ref>Nicolson, s.310</ref> «Letters Patent» skrev også at «titlene Kongelig Høyhet, Høyhet eller Fyrstelig Høyhet, og titlene prins og prinsesse skal opphøre med unntak av de titlene som allerede er godkjent og ikke er avskaffet.» Slektninger av [[den britiske kongefamilien]] som kjempet på den tyske siden, som f.eks. [[Ernst August II av Hannover|prins Ernst Augustus av Hannover, 3. hertug av Cumberland og Teviotdale]] og [[Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Carl Eduard, hertug av Albany og regjerende hertug av Sachsen-Coburg-Gotha]], ble enkelt og greit fjernet; deres britiske adelstitler ble fjernet av «1919 Order in Council» etter forskriftene i [[Titles Deprivation Act 1917]]. Georg fjernet også deres adelsflagg fra [[St. George's Chapel]] ved [[Windsor Castle]] etter press fra sin mor, dronning Alexandra.<ref>{{Citation|first=A. W. |last=Purdue|title=Alexandra (1844–1925)|journal=Oxford Dictionary of National Biography|publisher=Oxford University Press|year=2004 |url=http://www.oxforddnb.com/view/article/30375|accessdate=2007-03-09|doi=10.1093/ref:odnb/30375 }}</ref> Da [[Nikolaj II av Russland|Tsar Nikolaj II av Russland]], fetter av Georg via sin mor, dronning Alexandra (Nikolaj IIs mor var [[Maria Feodorovna]], dronning Alexandras søster) ble fjernet fra tronen mot sin vilje under [[den russiske revolusjon]]en i 1917, tilbød den britiske staten ham og familien asyl, men gjorde tilstanden verre for det britiske folk, og frykt for at revolusjon kunne komme til De britiske øyer gjorde at Georg begynte å tenke at tilstedeværelsen til familien Romanov kunne virke upassende, omstendighetene tatt i betraktning.<ref>Sinclair, s.148 og Nicolson, s.301</ref> På tross av senere påstander fra [[Lord Mountbatten|Lord Mountbatten av Burma]] om at [[David Lloyd George]], statsministeren, var imot redningen av familien Romanov, viser materiale fra kongens privatsekretær, [[Arthur Bigge, 1. baron Stamfordham|Lord Stamfordham]], at Georg V var imot redningen, i strid med rådet fra Lloyd George.<ref>Rose, s.210</ref> Detaljert planlegging for en redning ble gjort av MI1, en del av det britiske «secret service»,<ref>{{Citation|last=Crossland|first=John|title=British Spies In Plot To Save Tsar|journal=[[The Sunday Times (UK)|The Sunday Times]]|date=[[15. oktober]] [[2006]]}}</ref> men på grunn av styrkingen av bolsjevik-posisjonen og andre problemer med gjennomføringen av krigen, ble planen aldri gsatt ut i livet.<ref>Sinclair, s.149</ref> Tsaren og hans næreste familie ble dermed igjen i Russland, og ble drept av de revolusjonære [[bolsjevik]]ene i [[Jekaterinburg|Yekaterinburg]] i [[1918]]. To måneder etter krigens slutt døde kongens yngste sønn, [[Prins John av Storbritannia|John]], i en alder av 13 år, etter liv preget av dårlig helse. Georg ble informert om sønnens død av dronningen, som skrev; «John hadde skapt stor nervøsitet hos oss i mange år… Det første tapet i familiesirkelen er hardt å takle, men folk har vært både snille og sympatiske, og det har hjulpet oss mye.»<ref>Pope-Hennessy, s.511</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 11 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon