Redigerer Galeass (avsnitt)

====Sjøkrigen 1571-1578====
Seieren ved Lepanto ble ikke utnyttet av den hellige ligaen, som slet med motstridende interesser i møte med krigstrusselen fra Det osmanske riket, og osmanene var raske med å bygge opp flåten på nytt under ledelse av den nye øverstkommanderende, Kiliç Ali pasja som tidligere het Uluj Ali (''Kiliç'' betyr sverd, som en belønning for å ha slått malteserordenen ved Lepanto). Noe av det første han gjorde var å øke tallet på artilleriskyts på alle nybygde krigsskip, og han var spesielt opptatt av byggingen av den tyrkiske varianten av galeassen, ''«mahon»'' eller ''«maone»'' som et mottiltak mot den venetianske galeassen.

I 1571 gjennomførte den venetianske krigsflåten operasjoner til støtte for lokale opprørsbevegelser på fastlandet ved Korfu i oktober-november, med tre nye galeasser som var sendt sammen med en flåte på 11 galeier og 3 skip fra Venezia. Galeassene dro hjemover mens mesteparten av krigsflåten gikk i vinterkvarter i slutten på november. I løpet av vinteren bygde tyrkerne et stort antall krigsskip av alle typer fram til våren 1572, og senere kunne den nye admiralen seile ut i spissen for 225 galeier, 5 mahoner og et stort antall småfartøyer i juli. Med denne flåten herjet han på øyene [[Tinos]] og [[Kythira]] underveis mot Peloponnes-halvøyas sørspiss. Admiral Colonna seilte østover for å møte denne uventede trusselen med en flåte på 140 galeier, 6 galeasser og 24 seilskip og fant den osmanske flåten ved Kythira.

Den 7. august 1572 betraktet de to krigsflåter hverandre øst for Kythira, Colonna ønsket ikke å innlede et hovedslag med den større fienden, men måtte beskytte Kreta i påventelse av forsterkninger inkludert flåtesjefen, Don Juan, som ennå hadde ikke ankommet Messinastredet. Kiliç Ali pasja forsøkte med sine manøvreringer å provosere de kristne til et angrep på sin slaglinje, men Colonna nektet å gi etter. Kiliç hadde innsett at han kunne ikke angripe den hellige ligaens flåtestyrker med utilstrekkelig kompetanse ombord på sine krigsskip, og tok derfor en defensiv innstilling. Tyrkerne forflyttet seg vestover langs kysten og ventet på et angrep som aldri kom under skiftende vindretninger.

I ly av mørket klarte tyrkerne å komme seg forbi Colonnas krigsflåte, som tok opp forfølgelse og innhentet dem ved [[Matapan]] den 10. oktober 1572. Kiliç nektet å rikke seg fra sin posisjon langs kysten, og forsøkte å lokke galei-skvadronene vekk fra rundskipene og galeassene, som kunne ikke manøvrere så godt sammen med galeiene. Sjøslaget ved Matapan sluttet uavgjort uten resultater, avsluttet av landvind som forhindret de kristne fra å presse inn angrepet. Colonna, forhindret av motvind i nordvestlig retning i de første dagene, fulgte etter og kom til [[Zakynthos]] mens Kiliç søkte tilflukt i flåtebasen i Modon sør på Peloponnes.

Don Juan kom til Korfu sammen med 50 galeier og 2 nye galeasser bygd for den [[Toscana|toskanske]] marinen, og sluttet seg til Colonna den 31. august. Først 8. september dro fellesflåten på 194 galeier, 8 galeasser og 45 seilskip fra Korfu for å sperre inn osmanske flåtestyrker i [[Pylos]] og hindre en gjenforening med den nye osmanske flåten i Modon, men navigasjonstrøbbel ødela denne planen. Kiliç satt i Modon og sendte ut mindre avdelinger som deltok i trefninger, men nektet å ta opp slag. Den største trefningen utenfor Modon den 7. oktober 1572 skulle bli den siste kamp for den hellige ligaen.

Venezia ønsket å slutte fred med Det osmanske riket for å unngå mer tap av sine territorier i øst, og inngikk en fredstraktat den 7. mars 1573 som avsluttet den venetiansk-tyrkiske krigen om Kypros. Nyheten om oppløsningen av den hellige ligaen, slik at det bare var Spania og de italienske stater tilbake, ble godt mottatt av Kiliç som i juli 1573 sto ved munningen av [[Adriaterhavet]] med 250 galeier, 13 mahoner og 30 småfartøyer i en enorm armada sammen med Piali pasja som seilte over Otrantostredet for å herje og plyndre under et kortvarig raid.

Den spansk-tyrkiske krigen i middelhavsregionen i 1500-tallet var en krig om kommunikasjoner og strategiske beliggenheter mellom kristendommen og det muslimske imperiet. Don Juan, som kommanderte den spanske krigsflåten, gjentok den gamle spanske strategien om å erobre havnebyer i Nord-Afrika med en ekspedisjon på 104 galeier, 44 seilskip og 59 mindre fartøyer til [[Tunis]] og [[Bizerte]] i oktober 1573. Don Juan erobret byene på den nordafrikanske kysten, men kunne ikke sikre sine vinninger fordi det spanske imperiet hadde blitt trukket inn i andre konflikter, som i [[Nederlandene]].

Kiliç organiserte en meget stor ekspedisjon på 280 galeier, 15 mahoner, 19 seilskip og 15 galioter, som kom til Tunis den 12. juli 1574. Fraværet av sterke kristne flåtestyrker gjorde dette mulig, og med stor hurtighet demonstrerte han at den osmanske marinen hadde gjenreist seg etter nederlaget ved Lepanto i 1571. Men det skulle ta lang tid for å gjenreise kompetansenivået til det samme nivået som før oktober 1571, de kristne hadde henrettet alle fanger som hadde den nødvendige ekspertisen i sjøkrigføring.

70&nbsp;000 osmanene ble landsatt for å slutte seg til lokale krefter som hadde reist seg mot de fremmede garnisonene i Tunis og Goletta. Kiliç kunne etter den 14. september seile hjem i triumf etter å ha utryddet garnisonene på 6&nbsp;000 mann og gjenopprettet det osmanske herredømmet. Tre år senere ble det sluttet en våpenstillstand mellom Spania og Det osmanske riket, den spanske kongen [[Filip II av Spania|Filip II]] hadde andre planer i emning mens tyrkerne hadde gått inn i en ny krig med [[Persia]] i 1577.