Redigerer Friedrich Hayek (avsnitt)

== Teori ==
[[Fil:Friedrich August von Hayek, 27th January 1981, the 50th Anniversary of his first lecture at LSE, 1981.jpg|thumb|F.A. Hayek ved 50-årsjubileet for hans første forelesning ved [[London School of Economics and Political Science|LSE]], 27. januar 1981]]
Hayek bygget videre på [[Ludwig von Mises]]’ konjukturteori. I ''Prices and Production'' (1931) fortsetter han tankerekken som han hadde påstartet i essayet «The intertemporal price equilibrium and movements in the value of money» (1928). Her baserer han sin analyse hovedsakelig på den tradisjonelle likevektsteorien. Han var inspirert av [[Knut Wicksell]]s teori om ubalanser som blir skapt av spriket mellom den naturlige rentessatsen og den renten som banken setter. Hayek argumenterer for at etterspørselen etter konsumvarer minker gjennom frivillig sparing og at dens relative pris synker. Dette avslører at kredittutstedelsen til bankene har vært i overkant av den tilgjengelige sparingen i samfunnet og dermed kontrakterer sektorene som har påbegynt prosjekter under den kunstige lave renten.<ref name="Huerta_de_Soto2000,119–39">[[#refHuerta_de_Soto2000|Huerta de Soto (2000)]], s. 119–39</ref>

Hayek fremhever at et fritt marked kan anses som en problemløsningsmekanisme som tillater bruk av desentral viten og preferanser. Dette systemet er å foretrekke på grunn av effektiviteten, men enda mer som et resultat av kulturell evolusjon som har ledet fra stammesamfunn til våre tiders store abstrakte samfunn. I et abstrakt samfunn skal mennesker arbeide sammen selv om de ikke kjenner hverandre, og har derfor ikke basis for konkret solidaritet. Likeledes kjenner den enkelte bare litt til de avledede konsekvenser av sine og andres valg.

Disse grunnvilkår bestemmer karakteren av de regler som koordinerer samarbeidet. Reglene må være upartiske og de må tillate de enkelte samfunnsmedlemmer å gjøre fornuftig bruk av deres egen lokale viten. Det finnes kun ett sett av regler som oppfyller disse betingelsene, og det er de reglene som sikrer den mest utstrakte beskyttelse av den private eiendomsrett.

Årsaken til at Hayek anser den spontane orden som dannes av markedet som moralsk overlegen, er at innenfor denne orden hviler alle avgjørelser i siste instans på upartiske prinsipper. Det er annerledes med politiske beslutninger. Der avveies motstående interesser og maktressurser prinsippløst til kompromisser. Den farligste tilskyndelse til politikk er forestillingen om [[sosial rettferdighet]]. Trangen til sosial rettferdighet mener Hayek er en levning fra stammesamfunnet.

I et samfunn hvor alle kjenner hverandre og gjensidig solidaritet kan trives, kan man strebe etter å behandle hver enkelt etter fortjeneste. I et stort og abstrakt samfunn leder imidlertid denne streben etter sosial rettferdighet til prinsippløs politikk. Spørsmålet om moralsk fortjenestefullhet i et abstrakt samfunn er altfor komplekst til at noen mennesker kan løse det.

De som allikevel forsøker, [[sosialist]]ene, leder ifølge Hayek samfunnet til trelldom på grunn av deres fatale overvurdering av seg selv. Han mente utover dette at «Sosialisme bare kunne innføres med de metodene sosialistene avskyr mest.»