Redigerer François Tombalbaye (avsnitt)

===Tombalbayes fall===
Tombalbays reformarbeid ble brått avsluttet i august 1971. I løpet av den måneden hevdet han at han hadde knust et kupp som involverte noen nylig frigitte tsjadere som angivelig hadde støtte fra libyas leder [[Muammar al-Gaddafi]]. Tomabalbaye brøt båndene med Libya og inviterte anti-Gaddafi-grupper til å etablere baser i Tsjad. Til gjengjeld anerkjente Gaddafi FROLINAT, tilbød (for første gang formelt) den en operativ base i Tripoli til Siddick, og økte forsyningene til opprørerne i Tsjad.<Ref name = "Fall">[https://archive.today/20121212004128 /lcweb2. loc.gov/cgi-bin/query2/r?frd/cstdy:@field(DOCID+td0022) Library of Congress Country Studies - Tsjad - Fall of the Tombalbaye Government]</ref>

Roen i landet avtok ytterligere da studenter gikk til streik i N'Djamena i november 1971. Selv om streiken ikke oppnådde noe, demonstrerte den en økende politisering og misnøye blant unge medlemmer av eliten fra sør, noe som gjenspeilte deres økende bevissthet om hærens politiske potensiale. Tombalbaye erstattet deretter stabssjefen, general Jacques Doumro, som var en favoritt blant studentene, med oberst [[Félix Malloum]]. <Ref name = "Fall" />

I juni 1972 ble en gruppe libysk-trente sabotører tatt til fange mens de prøvde å smugle våpen og sprengstoff inn i hovedstaden. Arrestasjonene falt sammen med en alvorlig økonomisk krise, en voksende tørke, bitre interne kamper i regjeringen og uro i hovedstaden. Disse hendelsene fikk Tombalbaye til å forlate sin politikk for nasjonal forsoning. Han fengslet mer enn 1000 reelle eller innbilte «statsfiender». Et tegn på hans voksende mistillit til det tidligere sikre sør var at han tok til fange hundrevis av sørlige tsjadere og avsatte to viktige ministre fra sør. Han gjennomførte også en dramatisk diplomatisk reversering med sikte på å få økonomisk støtte fra den arabiske verden mens han undergravde FROLINAT. For å styrke båndene til den arabiske verden, brøt Tombalbaye Tsjads bånd med [[Israel]] i september 1972. Noen måneder senere sikret Tombalbaye seg et innledende løfte om 23 milliarder CFA-franc fra Libya. I 1973 lovet andre arabiske land bistand. I tillegg forlot Tsjad organisasjonen Commune Africaine, Malgache, et Mauricienne (OCAMM), en moderat allianse av fransktalende afrikanske stater.<Ref name = "Fall" />

Tombalbayes strategi om å skape vanskeligheter for FROLINAT var vellykket. Da Gaddafi begynte å kutte i forsyninger av militært utstyr og mat til opprørerne, brøt det ut kamp om de begrensede ressursene mellom FROLINATs første frigjøringshær og FAN (den gang også kjent som ''Den annen frigjøringshær''). Den andre frigjøringshæren mistet kontrollen over Ennedi og trakk seg tilbake til Nord-Borkou og Tibesti. I april 1974 slo den imidlertid tilbake ved å ta tre europeere som gisler, blant dem en fransk arkeolog i Bardaï.<Ref name = "Fall" />
 
På dette tidspunkt ble Tombalbayes presidentskap raskt svekket, mens mer oppmerksomhet ble rettet mot virkelige og mistenkte trusler fra regjeringen. I juni 1973 arresterte Tombalbaye Malloum, lederen for PPTs kvinneforening, og mange andre partiledere, hovedsakelig sørfra. Disse ble anklaget for «politisk trolldom» i det som ble kjent som «Black Sheep Conspiracy» på grunn av deres påståtte engasjement i dyreofre. Da [[Outel Bono]], en respektert liberal politiker, ble myrdet i Paris mens han organiserte et nytt politisk parti i august, trodde imidlertid mange at Tombalbays regjering sto bak attentatet. I samme måned bestemte Tombalbaye seg for å erstatte PPT med et nytt parti, Mouvement National pour la Révolution Culturelle et Sociale (MNRCS).<Ref name = "Fall" />

For å avverge innenlandsk kritikk lanserte Tombalbaye en kampanje for å fremme ''authenticité'' eller ''Chaditude.'' Dette hadde som mål å rense fremmed praksis og påvirkning. For å styrke støtten til Tsjads voksende urbane elite, afrikaniserte Tombalbaye flere stedsnavn (Fort-Lamy og Fort-Archambault ble henholdsvis N'Djamena og [[Sarh]]) og beordret tjenestemenn til å bruke lokale navn i stedet for europeiske. Han skiftet selv fornavn til ''Ngarta''. I tillegg gjorde politikken hans at mange utenlandske misjonærer vend6e tilbake til hjemlandet. Hans angrep på den franske regjering var også populære. Tombalbaye uttalte seg spesielt mot [[Jacques Foccart]], den mektige generalsekretæren for Frankrikes president for afrikanske anliggender, som ble stemplet som et «ondt geni» og formelt fordømt i en resolusjon fra nasjonalforsamlingen som kilde til «fjorten konspirasjoner» mot den tsjadiske regjering.

For å gjenopprette sin sviktende oppslutning blant sara-tradisjonalister i landområdene i sør, godkjente Tombalbaye de strenge fysiske og psykologiske initieringsritualer som alle menn i sør mellom seksten og femti tradisjonelt skulle gjennom, noe som gjorde dem obligatoriske for alle ikke-muslimer som søkte opptak til administrasjon, regjering, og høyere grader i militæret.

Fra midten av 1973 til april 1974 gikk anslagsvis 3000 tjenestemenn fra sør gjennom fagprøver, blant dem to statsråder og en oberst. Fordi prosessen ble oppfattet som antikristen og hovedsakelig fremmet en undergruppe av sara-folket, forverret motstanden mot prosessen motsetningene mellom klaner og religiøse grupper. I stedet for å gi økt støtte i sør, skapte Tombalbaye dermed misnøye blant tjenestemenn, offiserer og studenter.<ref name="Fall"/>

Tørken som forsterket seg tidlig på 1970-tallet påvirket også den degenererende politiske situasjon i Tsjad. I 1974 nådde internasjonal kritikk av Tsjads håndtering av tørkehjelpearbeid en ny topp, ettersom regjeringens ufølsomhet og åpne profitering ble åpenbar.<ref name="Fall"/>

Som svar på den økonomiske krisen lanserte regjeringen Operation Agriculture, som inkluderte en massiv bomullsplantasje på ubrukt land. Prosjektet økte produksjonen noe, men på bekostning av store økonomiske omskiftninger og større harme i sør, spesielt fra folk i byer og landsbyer som ble tatt ut av militæret for å bli «frivillige» landbruksarbeidere.<ref name="Fall"/>

I begynnelsen av 1975 trodde mange observatører at Tombalbaye hadde erodert sine to hovedbaser - Sør og militæret. Bare splittelser i sara-folket og bekymring for at Sør kunne tape innflytelse i regjeringen hadde forhindret en velorganisert bevegelse mot Tombalbaye. I tillegg hadde Tombalbayes kritikk av hærens middelmådige prestasjoner i felten på begynnelsen av 1970-årenet krenket offiserkorpset og dedslikk dets lojalitet. Militæret hadde også grunn til å klage på hyppige utrensninger og raske forfremmelser til de høyeste grader. I mars 1975 beordret Tombalbaye arrest av flere ledende militære offiserer, som mistenkte i en annen sammensvergelse. 

Den 13. april 1975 ble Tombalbaye drept av flere enheter i N'Djamena Gendarmerie under kommando av lavere offiserer.<ref name="Fall"/>