Redigerer Fosterutvikling (avsnitt)

==Næring i fosterperioden==
[[Fil: Snail eggs.jpg|thumb|right|Det store, plommerike eggene til en [[flekkbåndsnegl]] tillater en lang fosterutvikling uten påfølgende [[larve]]stadie.]]
Dannelsen av de forskjellige strukturene i fosteret krever både byggematerialer og energi. Alle fostre må derfor ha tilgang til næringsstoffer under fosterutviklingen. Mengden næring som er tilgjengelig for fosteret avgjør hvor lange fosterutviklingen kan være.

===Plomme===
{{Main|Eggeplomme}}
Hos de aller fleste dyr er egget utstyrt med plomme. Mengden plommemasse i egget avjør hvor langt fosterutviklingen kan gå før næringen er brukt opp og egget klekkes. Hos dyr med komplisert bygning og små egg eller egg med lite plomme, vil dyret bare kunne danne deler av det voksne dyrets organsystemer før plommen er brukt opp. Forplantningsystemer modnes vanligvis først lenge etter at dyret er klekket. Hos dyr der fosteret må avslutte utviklingen lenge før den voksne anatomien er ferdig, vil det nyklekkede dyret være en [[larve]]. Dette er tilfelle i det aller meste av dyreriket, for eksempel alle [[krepsdyr]], [[holometabole insekter]], [[rundormer]], [[beinfisker]] og [[amfibier]]. Hos grupper der de voksne dyrene beveger seg lite, vil larvene ha som funksjon å spre individer til nye voksesteder, og derfor ha spesielle strukturer for å svømme, slik vi finner det hos [[pigghuder]], [[sekkdyr]], [[muslinger]] og mange [[flerbørstemarker]].<ref>{{cite journal|last1=Hadfield|first1=M. G.|last2=Carpizo-Ituarte|first2=E. J.|last3=del Carmen|first3=K.|last4=Nedved|first4=B. T.|title=Metamorphic Competence, a Major Adaptive Convergence in Marine Invertebrate Larvae|journal=Integrative and Comparative Biology|date=1. oktober 2001|volume=41|issue=5|pages=1123–1131|doi=10.1093/icb/41.5.1123|url=http://icb.oxfordjournals.org/content/41/5/1123.full|accessdate=29. november 2014}}</ref>

Hos dyr med stor plommerike egg kan fosteret gjennomføre en [[fullstendig utvikling]] og det nyklekkede dyret likne den voksne organismen. Slike egg finner vi i noen grad hos [[fløyelsormer]], [[leddormer]], hos [[blekkspruter]] og hos [[krypdyr]].<ref>{{cite journal|last1=Eriksson|first1=Bo Joakim|last2=Tait|first2=Noel N.|title=Early development in the velvet worm Euperipatoides kanangrensis Reid 1996 (Onychophora: Peripatopsidae)|journal=Arthropod Structure & Development|date=september 2012|volume=41|issue=5|pages=483–493|doi=10.1016/j.asd.2012.02.009|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3437555/|accessdate=25. november 2015}}</ref><ref name="Rouse2001AnnelDiversityInAnderson">{{cite book | author=Rouse, G. | year=1998| chapter=The Annelida and their close relatives | pages=179–183 | editor=Anderson, D.T.| title=Invertebrate Zoology| publisher=Oxford University Press | isbn=0-19-551368-1 }}</ref> Eggene til [[fugler]] og [[Kloakkdyr|eggleggende pattedyr]] har også stor plomme, men disse dyrene har en [[Jevnvarm|varmblodig]] metabolisme som krever mye energi og har en komplisert bygning og derved relativt lang fostertid. Selv med den store plommen vil den nyklekkede dyret være lite utviklet. Ingen fugler kan fly ved klekking, og de nyklekkede ungene til [[kloakkdyr]] ([[maurpiggsvin]] og [[nebbdyr]]) og [[pungdyr]] er larveaktige og uten evne til å klare seg utenfor morens pung. I begge tilfeller er det nødvendig med en ganske utstrakt [[yngelpleie]] den første tiden etter klekking.

Hos krypdyr, fugler, eggleggende pattedyr og pungdyr, med sine plommerike egg, vil mye av fosterutviklingen foregår på en liten skive på toppen av plommemassen.<ref name=IBV/> Etterhvert vil fosteret gro rundt plommen og kroppen lukker seg langs buken. Hos slike dyr vil det ofte være en tydelig søm langs buken hos unge dyr. Hos både skilpadder og krokodiller er sømmen åpen og ungene klekkes med plommesekken hengende ut.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Congdon, J.D.|tittel=Proximate and Evolutionary Constraints on Energy Relations of Reptiles|publikasjon=Physiological Ecology|utgivelsesår=1989|nummer=62|side=356–373}}</ref> Det samme fenomenet finner vi hos mange [[fiskeyngel]].

===Næring fra livmorveggen===
Både hos [[morkakedyr]] og [[pungdyr]] skiller moren ut en fett- og proteinrik substans i livmoren (såkalt «livmormelk») som gi næring til det befruktede egget før hos morkakedyrene fram til de gror fast i livmorveggen, og som supplement til plommen gjennom hele fostertiden hos pungdyrene.<ref>{{cite book|last1=USA|first1=David O. Norris, Ph.D., Professor Emeritus, Department of Integrative Physiology, University of Colorado at Boulder, Colorado, USA, James A. Carr, Ph.D., faculty director, Joint Admission Medical Program, Department of Biological Sciences, Texas Tech University, Lubbock, Texas,|title=Vertebrate endocrinology.|date=2013|isbn=0123948150|page=349|edition=Fifth edition|url=http://books.google.no/books?id=F_NaW1ZcSSAC&pg=PA349&lpg=PA349&dq=uterine+milk+marsupial&source=bl&ots=M_k_K_2IfP&sig=hRHbDN3R6DMto9XgoDyZWtK2pFQ&hl=no&sa=X&ei=-2x0VPWUKuH-ywOCr4K4Bg&ved=0CDAQ6AEwAg#v=onepage&q=uterine%20milk%20marsupial&f=false|accessdate=25. november 2014}}</ref> Tilsvarende systemer finnes hos [[tsetsefluer]] og i alle fall én art av [[kakkerlakker]].<ref>{{cite journal|last1=Attardo|first1=Geoffrey M.|last2=Lohs|first2=Claudia|last3=Heddi|first3=Abdelaziz|last4=Alam|first4=Uzma H.|last5=Yildirim|first5=Suleyman|last6=Aksoy|first6=Serap|title=Analysis of milk gland structure and function in ''Glossina morsitans'': Milk protein production, symbiont populations and fecundity|journal=Journal of Insect Physiology|date=august 2008|volume=54|issue=8|pages=1236–1242|doi=10.1016/j.jinsphys.2008.06.008}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Williford|first1=Anna|last2=Stay|first2=Barbara|last3=Bhattacharya|first3=Debashish|title=Evolution of a novel function: nutritive milk in the viviparous cockroach, ''Diploptera punctata''|journal=Evolution and Development|date=mars 2004|volume=6|issue=2|pages=67–77|doi=10.1111/j.1525-142x.2004.04012.x}}</ref>

Noen dyregrupper har utviklet systemer der deler av fosteret vokser sammen med [[livmor]]veggen, og tar opp næring direkte fra morens blod. Denne måten å organisere ernæringen av fosteret har en del fordeler, blant annet slipper hunnen å legge opp store mengder opplagsnæring til egg, og kan fordele byrden med å skaffe nok næring til en lang fosterutvikling over hele utviklingsperioden. Hos mange [[skjellkrypdyr]] er det utviklet strukturer som tillater plommesekken å feste seg til livmoren og i varierende grad ta opp næring.<ref>Hayssen, V. & Blackburn, D.G. (1985): Alpha-Lactalbumin and the origins of lactation. ''Evolution'' no 39: side 1147-1149.</ref> Det finnes også en del haier med tilsvarende systemer der moren «etterfyller» plommesekken.<ref>[http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 Sharks and rays] {{Wayback|url=http://www.amcs.org.au/default2.asp?active_page_id=196 |date=20090917213620 }}, faktaark fra Australian Marine Conservation Society</ref>

Hos noen får dyregrupper vil fosteret få all eller nesten all sin næring fra direkte fra moren. Dette gjelder de [[placentale pattedyr]]ene, noen [[haier]] og hos slekten ''[[Mabuya]]'', en type små [[øgle]]r.<ref>Wourms, J.P. (1981): Viviparity: The maternal-fetal relationship in fishes. ''American Zoologist'' no 21: side 473-515.</ref><ref name="Stewart">Stewart, J.R. & Blackburn, D.G. (1988): Reptile placentation: structural diversity and terminology. ''Copeia'' 1988: side 839-852.</ref> Her gir moren fosteret næring gjennom en modifisert plommesekk. Hos noen [[Hylidae|trefrosker]] tar fosteret opp næring gjennom spsialiserte [[gjelle]]r.<ref>{{cite book|last1=Gorbman|first1=edited by Peter K.T. Pang, Martin P. Schreibman ; consulting editor, Aubrey|title=Vertebrate endocrinology : fundamentals and biomedical implications|date=1986|publisher=Academic Press|location=Orlando|isbn=0125449011|page=237|url=http://books.google.no/books?id=Uuxo-6MkNJ8C&pg=PA237&lpg=PA237&dq=Gastrotheca+ovifera+embryo+gill&source=bl&ots=YSqFxEyVAI&sig=d1ma005QCJi2T7-sHL0aZPCo3jM&hl=no&sa=X&ei=e3B0VOmGJ4afygPqo4LwDA&ved=0CFgQ6AEwCQ#v=onepage&q=Gastrotheca%20ovifera%20embryo%20gill&f=false|accessdate=25. november 2014}}</ref> Fosteret vil her kunne utvikle nesten alle sine organsystemer fullt ut, og slike dyr omtales gjerne som «levendefødende». Levendefødsel har utviklet seg separat i disse gruppene. Siden slike fostere har begrenset med plomme vil fostere lukkes langs buksiden på et tidlig stadium, men [[navlestreng]]en etterlater et tydelig arr på buken ([[navle]]n).

===Alternative næringskilder===
Flere haiarter, blant annet [[hvithai]] og [[tigerhai]] har fostre som i livmoren lever av ubefruktede egg moren produserer, og hos [[sandtigerhai]] vil de større fostrene spise sine mindre søsken, et fenomen som kalles [[livmorkannibalisme]].<ref>Klimley, A.P. & Ainley D.G. (1997): Great White Sharks. The Biology of ''Carcharodon carcharias''. Academic Press, New York. 567 sider</ref> Hos enkelte jomfrufødende [[gallmygg]] finnes en uvanlig avart av livmorkanibalisme. Denne arten formerer seg ved [[partenogenese]]. Eggene klekkes inne i morens kroppe allerede mens hun er en larve. I stedet for å leve av plomme lever de av morens vev. Når larvene blir store nok, spiser de moren levende innefra og bryter ut gjennom skinnet hennes. På dette stadier er de allerede selv verter for neste generasjon.<ref>Wyatt I.J. (1967): Pupal paedogenesis in the Cecidomyiidae (Diptera 3: a reclassification of the Heteropezini.
''Transactions of the Royal Entomological Society of London'' no 119: side 71–98.</ref>

Hos de fleste [[pattedyr]] er fosteret ferdig utviklet i god tid før selve fødselen inntreffer, med mindre det er snakk om en meget for tidlig fødsel. Den siste tiden av fostertilværelsen regnes som en ren vekstperiode, hvor barnet vokser og tar til seg næring for å bli bedre rustet til å takle tilværelsen utenfor livmoren.<ref name=IBV/>