Redigerer Fornorsking av samer (avsnitt)

=== Kulminasjonsfasen 1905–1950 ===
[[Fil:Elsa Laula Renberg.jpg|mini|upright|[[Elsa Laula Renberg]] protesterte både mot fornorsking og inngrep i reindriften; begge deler ble drøftet på [[Samemøtet i 1917]].]]
I begynnelsen av denne fasen ble ideologien bak assimileringstiltak og -politikk styrket og forsterket, sammenfallende i tid med [[unionsoppløsningen]] i [[1905]]. Assimileringspolitikken var i denne perioden satt i system på de fleste samfunnsområder. I 1902 reviderte Stortinget [[Jordsalgsloven]] av 22. juni 1863, om salg, feste og forvaltning av statens grunn i Finnmark. Loven foreskrev nye regler som ga jordsalgskommisjonen i fylket anledning til å nekte bortfeste og salg av jord til samer og kvener og andre av «fremmed nasjonalitet». Jordsalgslovens §&nbsp;1 skulle bli et viktig bidrag i fornorskingen.

{{sitat|Afhændelse maa kun ske til norske statsborgere og under særlig hensyn til at fremme bosættelsen af en for distriktet, dets opdyrkning og øvrige nyttiggjørelse skikket befolkning, som kan tale, læse og skrive det norske sprog og benytter det til daglig brug.|<ref>{{Kilde bok|url=https://www.domstol.no/globalassets/upload/finn/sakkyndige-utredninger/jordsalgslovgivningen-kirsti-strom-bull.pdf|tittel=Jordsalgslovgivning En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775–1965|etternavn=Strøm-Bull|fornavn=Kirsti|utgiver=Norges domstoler|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>}}

Jusprofessor [[Kirsti Strøm Bull|Kirsti Strøm-Bull]] dokumenterer i en gjennomgang av jordsalgslovgivingen at norske myndigheter begrunnet lovrevisjonen med sterk bekymring for «udviklingen af nationalitets- og sprogforholdene i Finmarken».<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/globalassets/upload/finn/sakkyndige-utredninger/jordsalgslovgivningen-kirsti-strom-bull.pdf|tittel=Jordsalgslovgivning. En rettshistorisk lovgjennomgang av jordsalgslovgivningen i Finnmark i perioden 1775 – 1965|besøksdato=13. februar 2017|forfattere=Kirsti Strøm Bull|dato=desember 2015|forlag=|sitat=}}</ref> I regjeringens forslag til jordsalgsloven av 1902 framkom blant annet at et viktig hensyn var at jordsalget skulle være et middel for å regulere nasjonalitets- og språkforholdene i Finmarken.<ref>Ot. prp. nr. 20 (1901–1902).</ref>

Omfanget av fornorskningen kan blant annet måles i rapportert etnisitet i folketellinger. I 1930 oppga 61 % av befolkningen i [[Kvænangen]] at de var samer (44 %) eller kvener (17 %), mens 39 % sa at de var norsketniske. Ved folketellingen i 1950 var prosentandelen redusert til 0.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørklund, Ivar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sápmi: en nasjon blir til : fremveksten av samenes nasjonale fellesskap | isbn = 8271420291 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032400009 | side = 14}}. I 1950 ble det meldt om 5 samer, 2 kvener og 2501 nordmenn i Kvænangen.</ref>

==== Samisk opposisjon og motstand ====
Fram mot [[første verdenskrig]] vokste den samiske motstanden mot den harde assimileringspolitikken,<ref name=":3" /> og under [[Stortingsvalget 1906]] ble [[Isak Saba]] valgt inn på Stortinget for [[Arbeiderpartiet]]. I 1903 utkom det første nummeret av den første samiske avisen ''[[Saǥai Muittalægje]].''<ref>{{Kilde bok|tittel=Samebevegelsen i Norge - idé og strategi 1900–1940|etternavn=Jernsletten|fornavn=Regnor|utgiver=Universitetet i Tromsø, Sámi dutkamiid guovddáš - Centre for Sámi Studies|år=1988|issn=0804-6093|utgivelsessted=Tromsø|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Isak Saba skrev i 1906 diktet ''[[Sámi soga lávlla|Same soga laula]]'' i avisen Sagai Muittalægje,<ref name=":3" /> et opprop til økt samisk nasjonal holdning og samling. I 1907 utga rektor, forsker og senere statsråd [[Just Qvigstad|Just Quigstad]] en bok med en historisk oversikt over fornorskingspolitikken, som «inkluderte hele samfunnet og som var altomfattende».<ref name=":3" /> Quigstad lanserte også nye perspektiver og et mer mangfoldig og tolerant perspektiv på samisk kultur, og var blant de aller første som mente at samene som folk hadde egne rettigheter.<ref name=":3" />

Opposisjonen mot den rådende fornorskingspolitikken kulminerte med det [[Samemøtet i 1917|første samiske landsmøtet]] i [[Trondheim]] i 1917. Men til tross for voksende motstand mot fornorskingen, ble resultatene små og norske myndigheters assimileringspolitikk ble videreført på 1900-tallet.

==== Indre offensiv mot samer og kvener ====
[[Versaillestraktaten|Versaillesfreden]] etter første verdenskrig endret grensene i nord. Det sikkerhetspolitiske aspektet ble skjerpet av den [[kommunisme|kommunistiske]] [[Den russiske revolusjon|revolusjonen i Russland]] (1917). I samme periode økte bevilgningene til «Finnefondet», og flere internater ble bygget for å demme opp for manglende norsk nasjonalfølelse blant samer og spesielt kvener i en tid hvor sikkerhets- og utenrikspolitiske hensyn var viktige. Det var imidlertid farene ved en politisk bevegelse som arbeidet for et [[Stor-Finland]], som fikk norske myndigheters oppmerksomhet i mellomkrigsårene<ref name=":0" /><ref name=":2" /> og som resulterte i økt innsats i fornorskingsarbeidet overfor samer og kvener.

I 1931 ble ''Finnmarksnevden'',<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/nevnden4-tn.htm|tittel="Et godt skolevesen for norskheten"|besøksdato=2016-10-09|verk=skuvla.info}}</ref> et hemmelig organ for samordning av norsk grense- og minoritetspolitikk i nordområdene, opprettet. I nemndens mandat het det at den skulle «gi forslag til klare linjer for den norske kolonisasjons- og kommunikasjonspolitikk i Finnmark».<ref name=":4" /> Den ble et viktig instrument for videreføring og intensivering av assimilering av samer og kvener, gjennom koordinering innsatsen fra Forsvaret, Kirken, skoleverket, landbruksmyndigheter, samferdselsmyndigheter, domstoler og departementer. Omtrent samtidig, i 1933, ble det slått fast i forarbeidene til ny reindriftslov at den samiske reindriften er en «historisk anakronisme», og at jordbruksinteressene må prioriteres.<ref name=":2" />

Det sosialdarwinistiske perspektivet på samene var tydelig i offentlig politikk.<ref name=":2" /> Skoledirektør og statens kontrollør av statens fornorskingspolitikk, Christen Andreas Brygfjeld (1863–1952),<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/baukop-tn.htm|tittel=Klage over samisk lærer|besøksdato=2017-02-16|verk=skuvla.info}}</ref> bygget sin praksis åpenbart på en [[raseteori]] der den «samiske rase» var underlegen den «norske rase». I 1923 skrev Brygfjeld således at

«Lapperne har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk…. Det [samiske folk] hadde ingen evne til på egen hånd å heve sig op på et høiere kulturtrinn uten veien gjennom det norske språk og kultur… Det har alltid vært skjæbnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldrig har kunnet stå sig mot det sterkere kulturfolk som det lever iblandt. Det har gått på samme måte med lapperne… De få individer som er igjen av den oprinnelige lappiske folkestamme er nu så ''degenereret'' at det er lite håp om nogen forandring til det bedre for dem. ''De er håpløs og hører til Finnmarkens mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler''.».<ref>{{Kilde bok|tittel=Den finske fare : sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940|etternavn=Eriksen|fornavn=Knut Einar|dato=1981-01-01|utgiver=Universitetsforlaget|år=|isbn=8200055744|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innføring av [[Lov om Folkeskolen i Kjøbstæderne|7-årig folkeskole i 1936]] innebar nok en innskjerping av assimileringspolitikken, i det finsk ikke lenger ble tillatt brukt som hjelpespråk i skolen.<ref name=":0" />

Så betent var situasjonen, at planene om utgivelsen den første samiske ABC-leseboken ble forsøkt stanset av [[Kirke- og utdanningsdepartementet]] så sent som i 1951.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/sept2008/hovedside.html|tittel=Abc-bok for samiske barn- Margarethe Wiigs store hjartesak|besøksdato=10.10.2016|forfattere=Arkivverket|dato=2008|forlag=Arkivverket|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/sambok-n.htm|tittel=Samisk lærebokhistorie – glimt frå ei uskriven historie|besøksdato=2016-10-10|fornavn=Svein|etternavn=Lund|verk=skuvla.info}}</ref> Begrunnelsen var delvis at boken var tenkt utgitt på samisk, men først og fremst at den inneholdt en illustrasjon over samenes bosettingsområde i Finland, Sverige og Norge.