Redigerer Formuesskatt (avsnitt)

==Debatten om formuesskatten==
[[Fil:Formueskatten 1789 selvangivelse.PNG|miniatyr|Halvor Blinderns selvangivelse i forbindelse med [[formuesskatt]]en 1789{{byline|[[Riksarkivet]] (Rentekammeret)}}]]

Formuesskatt er en svært omdiskutert form for skattlegging. Enkelte ser på formuesskatt som det mest effektivt virkemiddel for å oppnå økonomisk omfordeling, mens andre ser på formuesskatt som en urettferdig konfiskering av privat eiendom.<ref>[[#refMirrlees2|IFS og Mirrlees (2011)]], kapittel 15 "Taxes on Wealth Transfers".</ref> 

Avsnittene nedenfor oppsummerer noen av hovedargumentene både for og mot formuesskatt.

===Argumenter for formuesskatt===
====Fordeling====
Det er vanligvis en sterk sammenheng mellom fordelingen av formue og fordelingen av inntekt i et samfunn. De med store formuer har gjennomgående høyere inntekt enn personer med lave formuer. I tillegg er fordelingen av formue skjevere enn fordelingen av inntekt.<ref>[[#refOECD2008|OECD (2008)]], side 263-270.</ref> Formuesskatt kan derfor bidra til økonomisk utjevning mellom husholdninger ved at den øker gjennomsnittsskatten for personer som har store kapitalbeholdninger, og supplerer dermed inntektsskatt når det gjelder å ivareta fordelingshensyn.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.3</ref>

====Skatteinntekter====
Formuesskatten bidrar, i likhet med alle andre skatter, til å skaffe det offentlige inntekter til å finansiere offentlig virksomhet og overføringer til private. I Sveits, Norge og Frankrike utgjorde formuesskatten henholdsvis 4,6, 1,5 og 0,4 prosent av de samlede skatteinntektene i 2009.<ref>[[#refOECDStat|OECD.Stat Extracts]]</ref>

====Samfunnsøkonomisk effektivitet====
For å sikre skatteinntektene vil det være behov for såkalte «[[vridende skatter]]», dvs. skatter som reduserer forbruksmulighetene for samfunnet som helhet. De fleste skattene og avgiftene er av denne typen, dvs. at de på en uheldig måte påvirker avveiningen arbeid og fritid, avveiningen mellom forbruk og sparing, avveiningen mellom ulike former for sparing og investering eller sammensetningen av forbruket. Det påfører samfunnet og den enkelte kostnader ved at arbeidskraft, kapital og naturressurser blir utnyttet mindre effektivt som følge av skattleggingen. Brede skattegrunnlag kombinert med lave skattesatser gir et mindre tap for samfunnet enn smale grunnlag og høye satser. Det skyldes at det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til vridende skatter øker mer enn proporsjonalt med satsene.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]] avsnitt 3.2.1</ref>

Hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet tilsier at beskatningen bør fordeles på flest mulig skattegrunnlag med lave skattesatser. Formuesskatten kan dermed bidra til å redusere kostnadene ved beskatning ved at skattebyrden spres på flere grunnlag.<ref>[[#refFordelingsutvalget|NOU 2009: 10 Fordeliungsutvalget]], avsnitt 12.4.4.</ref>

===Argumenter mot formuesskatt===

====Reduserer samlet sparing====
Formuesskatt øker den effektive skatten på kapitalinntekter og reduserer avkastningen av å spare. Formuesskatten bidrar dermed til å redusere den private sparingen og dermed kapitalmengden tilgjengelig for investeringer. Størrelsen på det samfunnsøkonomiske tapet som følge av denne vridningen i sparebeslutningen avhenger av den effektive kapitalbeskatningen, der både skatten på kapitalinntekter og formuesskatten inngår, og av hvor følsom sparingen er med hensyn til avkastningen etter skatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.1</ref>

====Vrir sammensetningen av sparingen====
Det er i praksis tilnærmet umulig å utforme en formuesskatt slik at verdsettingen av formuesobjektene reflekterer markedsprisen på formuesobjektene.  Dette skyldes blant annet at det er vanskelig å observere markedspriser på formuesobjekter som ikke omsettes i markedet. I praksis vil formuesskatten derfor forskjellsbehandle formuesobjekter ved at enkelte formuesobjekter verdsettes til markedspris mens andre formuesobjekter verdsettes lavere enn markedspris eller er helt fritatt for formuesskatt. Dette vil påvirke sammensetningen av sparingen slik at en større andel av kapitalen legges i formuesobjekter med lav verdsetting. Dersom verdsettingen av for eksempel aksjer og bankinnskudd er høyere enn verdsettingen av bolig og eiendom, kan det føre til at for mye kapital investeres i bolig og eiendom, på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. En slik overinvestering i bolig og underinvestering i næringsvirksomhet gir et samfunnsøkonomisk tap ved at den samlede kapitalavkastningen blir lavere enn det den ellers kunne vært.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.2</ref>

====Flytter skattegrunnlag ut av landet ...====
Formuesskatt ilegges normalt etter globalprinsippet, dvs. at en skatteyter hjemmehørende i et land med formuesskatt er skattepliktig for hele sin formue, uansett hvor i verden formuen er lokalisert.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2000/30102000-svar-pa-spm-nr-34-fra-venstre-a.html?id=89040 Svar på spørsmål nr 34 fra Venstres stortingsgruppe] – Finansdepartementets svar, 30. oktober 2000, punkt 1.</ref> Formuesskatt kan dermed kun unngås ved at skattyter bosetter seg i et land som ikke har formuesskatt. På denne måten kan skattegrunnlaget flyttes ut av land med formuesskatt. Det er imidlertid ikke åpenbart at dette vil påvirke kapitaltilgangen til selskaper lokalisert i land med formuesskatt.

====Kan redusere kapitaltilgangen====
Formuesskatt er normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land med formuesskatt vil da skattlegges for hele sin formue, uansett hvor i verden den er plassert (globalprinsippet). Formuesskatten vil dermed ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref> Tilsvarende er personlige inntektsskatter også normalt utformet som en residensskatt. En investor hjemmehørende i et land uten formuesskatt vil da skattlegges for all sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent (globalprinsippet). Formuesskatten vil derfor ikke påvirke investorens valg mellom å investere i et land med formuesskatt eller i et land uten formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref> Dersom alle skatter ilegges etter residensprinsippet, vil investoren velge de prosjektene som gir høyest avkastning før skatt uavhengig av i hvilket land prosjektene er lokalisert. Forventet avkastning før skatt i opprinnelseslandet vil dermed være det avgjørende for lokaliseringen av investeringen. I dette tilfellet vil formuesskatten ikke påvirke kapitaltilgangen for selskapene.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref>

Globalprinsippet er imidlertid ikke gjennomført fullt ut i praksis. Enkelte skatteavtaler med andre land begrenser hjemlandet adgang til å beskatte enkelte faste eiendommer og anlegg i utlandet. Dermed kan høy kapital- og formuesbeskatning føre til at kapital omplasseres til fast eiendom og faste anlegg i utlandet. Dette kan føre til reduserte investeringer i et land med formuesskatt.<ref>[[#refSkatteutvalget|NOU 2003: 9 Skatteutvalget]], avsnitt 12.3.2.3</ref>

Investorene kan også ha en tilbøyelighet til å investere i prosjekter lokalisert i nærheten av det stedet de selv er hjemmehørende, selv om disse prosjektene skulle ha en lavere forventet avkastning enn prosjekter lokalisert lenger borte.<ref>[[#refFrench|French og Poterba (1991)]]</ref> Dette fenomenet omtales som «home (country) bias» og kan blant annet skyldes at investorene har mindre kjennskap til prosjekter lokalisert lenger borte eller at de oppfatter prosjekter lokalisert lenger borte som mer risikable. Siden formuesskatten gir skattytere i formuesskatteposisjon et insentiv til flytte fra land med formuesskatt, kan formuesskatten bidra til å redusere investeringene i land med formuesskatt.

====Formuesskatt kan gi likviditetsproblemer====
Formuesskatt er en skatt som ilegges formuesobjekter uten hensyn til formuesobjektenes realiserte avkastning. Eiere av formuesobjekter med høy verdsetting kan derfor komme i en situasjon hvor de ikke har likvide midler til å betale formuesskatten med, med mindre de realiserer hele eller deler av formuesobjektet. En slik tvungen realisasjon kan oppleves som uheldig for eierne av formuesobjektene.

Likviditetsproblemet ved formuesskatten kan løses ved at skatteytere som tilfredsstiller bestemte kriterier (for eksempel lav inntekt relativt til formuesskatten) kan få utsatt skatten med rente. Skatten vil komme til betaling først når formuesobjektet realiseres eller når skattyter dør.<ref>[[#refMirrlees2|Mirrlees of IFS (2011)]], kapittel 16.</ref>

====Administrative kostnader====
Alle skatter medfører administrative kostnader for skatteytere knyttet til etterlevelse av skatteregelverket og for ligningsmyndighetene knyttet til administrasjon av skatteregelverket. Formuesskatt kan være en skatteform med høye administrative kostnader sammenliknet med andre skatteformer.<ref>[[#refMirrlees2|IFS og Mirrlees (2011)]], kapittel 15 "Taxes on Wealth Transfers".</ref> Størrelsen på de administrative kostnadene vil avhenge av den konkrete utformingen av skatteregelverket.

====Dobbeltbeskatning====
Formuesskatt (og andre skatter på formuesobjekter som [[eiendomsskatt]] og [[arveavgift]]) innebærer «[[dobbeltbeskatning]]». Det er allerede betalt inntektsskatt på inntekten før den brukes til å anskaffe formuesobjekter som er gjenstand for formuesskatt.<ref>[[#refMirrlees1|IFS (2010)]], side 750.</ref>

Denne formen for «dobbeltbeskatning» er imidlertid ikke spesielt for formuesskatten. De fleste skattesystem kombinerer for eksempel skatt på inntekt med skatt på konsum ([[merverdiavgift]] og [[særavgifter]]). Konsumskattene betales da med midler som allerede er skattlagt gjennom inntektsskatten.<ref>[[#refMirrlees1|IFS (2010)]], side 750.</ref>