Redigerer Folkeavstemning om brennevinsforbud (avsnitt)

==Konsekvenser av forbudet==

Brennevinsforbudet viste seg imidlertid snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk [[klippfisk]][[eksport]] med skyhøye [[toll]]satser. Likevel vedtok Stortinget høsten 1921 med knapt flertall en permanent forbudslov. De handelspolitiske problemer ble imidlertid stadig større med stigende uro innen fiskerinæringen, og 1923 ble [[hetvin]]sforbudet opphevet.

Brennevinsforbudet fikk en rekke uheldige følger som:
* Spritsmugling: verdien ble anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt.
* Reseptmisbruk: en lege ble dømt for å ha skrevet ut 48 657 brennevinsresepter i løpet av ett kalenderår
* [[Hjemmebrenning]]: Det var god tradisjon på den norske landsbygden å brenne hjemme, og dette ''håndverket'' fikk et stort oppsving i forbudstiden. Det viste seg også at [[drukkenskap]]sforseelsene steg til 18 pr. 1000 innbyggere i 1923, mens det i 1930-årene var 11–12 og etter annen verdenskrig lå på omkring 9.

Andre land gjorde de samme negative erfaringene som Norge. På [[Island]] varte forbudstiden 1915–35, med forlenget forbud mot øl inntill 1990-tallet. I Finland var det i årene 1919–32, og forbudet i [[USA]] 1920–33 førte til etableringen av de store [[gangster]]- og [[mafiasyndikat]]ene, som fremdeles er høyst aktive.