Redigerer Flytestabilitet (avsnitt)

== Stabilitetsberegninger ==
[[Fil:Thunder horse, oil platform, sinking, July 2005 U.S. Coast Guard picture.jpg|thumb|[[Thunder Horse]] i [[Mexicogulfen]], mens den har 21 graders slagside, [[12. juli]] [[2005]]]]
Historisk ble stabilitetsberegninger utført etter grove tommelfingerregler, ofte knyttet til et bestemt system for måling. Noen av disse benyttes fortsatt, men muligheter for modellforsøk, bedre forståelse av væskedynamikk og skipets bevegelser samt datamaskinanalyser åpner for en mer dyptgående analyser.

Når et fartøy flyter på sjøen, er det påvirket av vekten som virker loddrett nedover og oppdriften, som virker loddrett oppover. Ligger skipet i stille vann, vil de to holde hverandre i likevekt. Ved bevegelser vil vekten bidra til å gjøre fartøyet ustabilt, og oppdriften til å stabilisere.

Det utføres stabilitetsberegninger for både intakt og skadet tilstand. Skip er vanligvis laget for lett å tilfredsstille stabilitetskravene. For [[halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkbare plattformer]] kan god stabilitet være vanskeligere å oppnå, og de er mer følsomme for skader.

Kontroll av stabilitet vil gjerne foregå i flere faser:
* Kontroll av stabilitet i ro.
* Kontroll av stabilitet i ro med vind.
* Kontroll i bevegelse i bølger og vind.
* Kontroll i skadet tilstand i ro.

Det er ulike måter å vise at et fartøy eller en plattform er stabil. Bruker en et regelverk gir det ett sett med fornuftige metoder og sikkerhetsfaktorer, mens et annet gir et annet. Det er sjelden fornuftig å hente enkelstående krav fra forskjellige regelverk. Det er derimot vanlig at en må tilfredsstille flere regelverk avhengig av hvor i verden en skal opererere.