Redigerer
Flamingoer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Flyving og ganglag === [[Fil:Greater Flamingo, Phoenicopterus roseus at Rondebult Nature Reserve, Gauteng, South Africa - August (7839795178).jpg|miniatyr|venstre|Svømmende [[rosenflamingo]]{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Derek Keats}}]] [[Fil:Flamants dans le parc régional de Camargue.jpg|miniatyr|venstre|Hvilende [[rosenflamingo]]er{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|tatogra}}]] Flamingoene kan løpe og er ganske hurtige til bens, og de er også gode svømmere og flygere. For å komme raskt på vingene, løper fuglene mens de flakser med vingene, så sant det ikke er god motvind. Da kan de lette fra stående posisjon. Under flukten strekkes halsen rett framover og beina legges bakover. Vingeslagene er relativt hurtige og ganske konstante. Glideflukter er korte og skjer normalt ellers bare under landing. Fuglene, som enten flyr på rekke eller i V-formasjon for å spare [[energi]], kan oppnå en hastighet på 50–60 km/t. Når de lander, må de gjerne løpe noen skritt før de stopper opp.<ref name="HBWAlive2016" /> Flamingoer er ikke egentlige [[trekkfugler]], men de som lever i områder der innsjøene fryser til om vinteren, trekker ned fra høyden til områder med åpent vann. På [[altiplano]] i [[Andesfjellene]] fryser mange av innsjøene til, men noen steder finnes det varme kilder som holder deler av sjøene åpne. Der kan noen av fuglene overvintre. Andre fugler trekker gjerne lenger ned på [[puna]]en, som ligger mellom {{Nowrap|3 200–3 500 moh.}} (tregrensen) og {{Nowrap|4 500–5 000 moh.}} (den permanente snøkappen). Tilsvarende trekkmønstre finnes også andre steder. Det kan imidlertid være sammensatte årsaker til at fuglene trekker, som tørke og snø.<ref name="HBWAlive2016" /> Flamingoer hviler enten liggende eller stående på ett ben. Stående hviling på ett ben reduserer trolig varmetapet om vinteren, men om det alene er årsaken er tvilsomt. De hviler nemlig slik året rundt, så det kan være en generelt energibesparelse eller bare spesielt behagelig for fuglene. Når fuglene hviler, legger de hodet på fremre del av ryggen.<ref name="HBWAlive2016" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon