Redigerer Finskekrigen (avsnitt)

=== Okkupasjon og samarbeid ===

De russiske styrkene som trengte inn i den finske delen av Sverige, oppførte seg stort sett pent mot sivilbefolkningen, noe som var en bevisst linje fra den russiske øverstkommanderende Buxhoevden.<ref name="Sandström2008_s74" /> De gangene russiske styrker gikk hardt frem, var det knyttet til sivil motstand fra befolkningen, og noen tilfeller av plyndring forekom også.<ref name="Hårdstedt2006_s228-229" /> I løpet av mars 1808 bestemte imidlertid tsar Aleksander seg for å legge den finske delen av Sverige under Russland, og tsarens nye undersåtter ble avkrevd troskapsed.<ref name="Hårdstedt2006_s225-227" /> Blant de som fikk ansvar for troskapseden var [[Jacob Tengström]], biskop i Åbo og på det tidspunkt den mest sentrale sivile embetsmann i landet.<ref name="Lundin2008_s56-57" /> 

Krigen pågikk fremdeles, og troskapseden skapte usikkerhet blant sivilbefolkningen. Blant annet var redselen for russisk [[livegenskap]] stor. For å imøtekomme denne usikkerheten krevde blant annet Göran Magnus Sprengtporten at en lantdag skulle innkalles. Kravet om lantdag ble avvist av russerne, og i stedet ble finnene beordret til å velge en deputasjon fra ulike samfunnslag som så reiste til tsaren så han kunne høre deres ønsker.<ref name="Hårdstedt2006_s235" />

Den finske deputasjonen til tsaren ankom St. Petersburg i oktober 1808 anført av grev [[Carl Erik Mannerheim]]. Tsaren var imidlertid opptatt, og deputasjonen måtte vente til 30. november før de ble tatt imot. Mannerheim fastholdt overfor russerne at deputasjonen ikke hadde noe vidt mandat da de ikke var valgt i henhold til grunnloven.<ref name="Sandström2008_s87" /> Etter møtet med tsaren innleverte deputasjonen en anmodning om innkalling av en lantdag, og allerede den 11. desember fikk de beskjed av Sprengtporten at tsaren hadde godtatt anmodningen. Erobringen av Finland hadde tatt vesentlig lenger tid enn beregnet, og som realpolitiker anså tsar Aleksander at dette kunne føre til en krig med Frankrike. Det var derfor viktig å trygge grensen mot Sverige og få det finske folket på sin side.<ref name="Hårdstedt2006_s289" />