Redigerer Festspillene i Bayreuth (avsnitt)

=== Wieland og Wolfgang Wagner ===
[[Fil:Festspielhaus Bayreuth Innen.JPG|miniatyr|høyre|Auditoriet i festspillbygget rommer i underkant av to tusen personer.|275x275px]]
Under ledelse av [[Wieland Wagner]] innledet «det nye Bayreuth» en revolusjonær ny epoke. De forseggjorte naturalistiske settene forsvant og ble erstattet med minimalistiske moderne produksjoner. For første gang i historien buet Bayreuth-publikummet på slutten av produksjonen. Wieland ble spesielt hånet for sin produksjon fra 1956 av ''[[Mestersangerne fra Nürnberg|Die Meistersinger von Nürnberg]]''. Konservative publikummere så på bruddet med denne "hellige tyske tradisjonen" som en skandale.<ref name=":0" />
Wieland forsvarte endringene som et forsøk på å skape en "usynlig scene" som ville tillate publikum å oppleve de psykososiale aspektene av dramaet uten distraksjonen fra forseggjorte scenografier. Andre har spekulert i at ved å strippe Wagners verk for deres germanske og historiske elementer, forsøkte Wieland å distansere Bayreuth fra sin nasjonalistiske fortid og lage produksjoner med en universell appell. I tidens løp kom mange kritikere til å sette pris på den unike skjønnheten i Wielands nytolkning av bestefarens verk.<ref name=":0" />
[[Fil:Richard Wagners Büste.jpg|miniatyr|høyre|[[Arno Breker|Arno Brekers]] byste av [[Richard Wagner]] i Festspielpark (1986)|252x252pk]]
Wielands innovative produksjoner inviterte til sammenligning med Wolfgangs, som kritikere enstemmig fant å være uinspirerte. Hvis Wielands produksjoner var radikale, var Wolfgangs regressive. Selv om Wolfgang fortsatt var minimalistisk i tilnærmingen, gjenopplivet han mye av de naturalistiske og romantiske elementene fra førkrigsproduksjoner. Da Wieland døde tidlig av lungekreft i 1966, lurte mange på om Bayreuth hadde en fremtid. De begynte å stille spørsmål ved Bayreuths forrang blant tyske operahus, og noen antydet at mer interessante produksjoner ble satt opp andre steder.<ref name=":0" />

Rundt denne tiden (1955), for å nå ut til et bredere publikum, gjennomførte hele Bayreuth-selskapet forestillinger i [[Paris]] og [[Barcelona|Barcelona,]] og fremførte ''[[Parsifal (opera)|Parsifal,]]'' ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'' og ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''.

I 1973, møtt med overveldende kritikk og familiestrid, ble Bayreuth-festivalen og dens eiendeler overført til den nyopprettede Richard Wagner-stiftelsen (tysk: Richard-Wagner-Stiftung). Styret inkluderte medlemmer av Wagner-familien og andre utnevnt av staten. Som styreleder forble [[Wolfgang Wagner]] ansvarlig for administrasjonen av festivalen.

Wolfgang Wagner inviterte en rekke fremstående dirigenter og regissører, som for eksempel [[Georg Solti]], [[Pierre Boulez]], [[Daniel Barenboim]], [[Christian Thielemann]], [[James Levine]], Peter Hall, Jean-Pierre Ponnelle, [[Patrice Chéreau]], Harry Kupfer, [[Heiner Müller]], Dieter Dorn og Tankred Dorst. [[Stefan Herheim]] debuterte som første norske regissør i [[Bayreuth]] med en ny oppsetning av ''[[Parsifal]]'' i 2008.<ref>{{Kilde avis|tittel="Parsifal" in Bayreuth: Deutschland einig Wagnerland|url=https://www.spiegel.de/kultur/gesellschaft/parsifal-in-bayreuth-deutschland-einig-wagnerland-a-568236.html|avis=Der Spiegel|dato=2008-07-26|besøksdato=2021-10-26|issn=2195-1349|språk=de|fornavn=Werner|etternavn=Theurich}}</ref>