Redigerer Feminisme (avsnitt)

==Retninger==
{{refforbedreavsnitt}}
Feltet feminisme er delt i mange til dels sterkt motstridende bevegelser og ideologier. Fra 1800-tallet var feminismen i grove trekk delt i en [[liberal feminisme|liberal (også kalt borgerlig) feminisme]] og i en kvinnebevegelse innen arbeiderbevegelsen. Den førstnevnte var i stor grad knyttet til datidens brede liberale partier, som opprinnelig var de store partiene på venstresiden i politikken, og hadde et uttalt «kvinnesaksståsted». Den liberale eller borgerlige kvinnebevegelsen arbeidet særlig for politiske og juridiske reformer som kvinners stemmerett og rett til utdanning, mens arbeiderkvinnebevegelsen var mer opptatt av sosiale forhold slik som arbeideres vilkår og så kvinnespørsmål som en del av [[klassekamp]]en. Internt i den borgerlige kvinnebevegelsen var det i stemmerettskampen et stort sprik i valg av arbeidsmetoder mellom en mer forsiktig og reformorientert fløy og en mer radikal fløy. Utover mot midten av 1900-tallet nærmet den borgerlige feminismen og den sosialdemokratiske arbeiderkvinnebevegelsen seg hverandre i sine prioriteringer, og de to retningene smeltet i stor grad sammen i etterkrigstiden. Kvinnesaksforkjemperne på 1800-tallet og første del av 1900-tallet omtales ofte som den ''første bølgen'' av feminisme.<ref name="Holst">Cathrine Holst, Hva er feminisme, 2. utg., Universitetsforlaget, 2017, ISBN 9788215029832</ref>

Fra 1960-årene har det oppstått et stort antall nye retninger innen feminismen. 1960-årene ble starten på en bred ''andre bølge'' av feminisme som gav støtet til nye feministiske retninger som [[radikalfeminisme]]n og (i USA) også f.eks. [[svart feminisme]]. Innen feminismen er det svært ulike syn på menn og menns rolle i feministisk arbeid. Mange menn spilte en viktig rolle i den første bølgen av feminisme og i kampen for kvinners stemmerett. 1960- og 1970-årenes radikalfeminisme hadde et langt mer kritisk syn på menn enn andre feministiske retninger, både før og senere. Fra 1990-årene oppstod en ny «tredje bølge» av feminisme med mange flere retninger, f.eks. [[queerfeminisme]].<ref name="Holst" />

Feministiske retninger deles i moderne tid ofte i tre store tradisjoner:<ref name="Holst" />
*[[Liberal feminisme]] eller «hovedstrømsfeminisme» som har likestilling som mål og som fokuserer på konkret og pragmatisk arbeid for reformer
*[[Sosialistisk feminisme]], som bygger på teorien om klassekamp
*[[Radikalfeminisme]], som bygger på teorien om [[kjønnsmakt]] (menn undertrykker kvinner) og har kvinnefrigjøring og bekjempelse av «patriarkatet» som mål, en retning som er mer opptatt av ideologi og legger større vekt på aktivisme (f.eks. demonstrasjoner)

===Fellestrekk===
Feminismen har flere ideologiske retninger, men med et felles ønske om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=feminisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/feminisme|besøksdato=2018-03-06|etternavn=Aas|fornavn=Kristin Natvig|dato=2016-05-13|språk=no}}</ref>[[File:8 mars, Stockholm, Sverige.jpeg|thumb|Unge feminister av begge kjønn i [[demonstrasjonstog]] på [[den internasjonale kvinnedagen]]  i [[Stockholm]] 8. mars 2012. [[Venusspeil]] med [[hevet knyttneve]] har siden 1970-tallet vært vanlig symbol for [[kvinnekamp]] og [[radikalfeminisme]]. Aktivistene bærer også [[fredsmerket]].{{Byline|Karin Beate Nøsterud/norden.org}}]]