Redigerer Falsk nyhet (avsnitt)

=== Norge ===
I Norge har, ifølge [[Medietilsynet]], rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter.<ref name="Medie">[https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ Ny undersøkelse om falske nyheter] {{Wayback|url=https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ |date=20171027231611 }} 3. april 2017</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/undersokelse-viser-stor-usikkerhet-om-falske-nyheter/id2547876/|tittel=Undersøkelse viser stor usikkerhet om falske nyheter|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-04-03|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».<ref>{{Kilde avis|tittel=Facebook betaler for norsk aviskampanje mot falske nyheter|url=https://journalisten.no/2017/08/facebook-betaler-norsk-aviskampanje-mot-falske-nyheter|besøksdato=2018-05-01|språk=no}}</ref>

De to mest kjente falske nyhetene i Norge kommer fra NRK som er dømt i «romkvinne saken» en sak som har blitt beskrevet som historie forfalskning <ref>{{kilde avis|avis=journalisten.no|url=https://journalisten.no/dagsrevyen-pressens-faglige-utvalg-oivind-brigg/knusende-nrk-fellelse/141121}}</ref>  og Dagbladet som er dømt i «ambulansesaken» hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.<ref>{{kilde avis|avis=Helsetilsynet.no|url=https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/sofienbergparksaken/}}</ref>

Daværende justisminister [[Per Willy Amundsen]] anklaget i januar 2017 avisa ''[[Nordlys]]'' for å spre falske nyheter da de skrev: «Vil ikke love ny [[Europavei 8|E8]] til Tromsø – ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet, [[Tom Cato Karlsen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp-politikere mener avisa Nordlys skriver «fake news»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/frp-politikere-mener-avisa-nordlys-skriver-_fake-news_-1.13348450|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

[[Hege Storhaug]] fra [[Human Rights Service]] har anklaget faktasjekknettstedet [[faktisk.no]] for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med «vrøvl».<ref>{{Kilde avis|tittel=Faktisk.no med faktisk vrøvl|avis=Human Rights Service|url=https://www.rights.no/2017/09/faktisk-no-med-faktisk-vrovl/|besøksdato=2018-05-01|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/faktasjekk/nei-ny-rapport-viser-ikke-at-unge-ikke-vil-ha-hijab-og-nikab-i-gatene/114838|tittel=Nei, ny rapport viser ikke at unge ikke vil ha hijab og nikab i gatene|besøksdato=|dato=2017-09-13|fornavn=Mina Liavik|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.faktisk.no}}</ref> Uttalelsene kom etter at ''faktisk.no'' flere ganger har hevdet at hun mangler dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en informasjonskrig.<ref name="nrk"/>

Daværende justisminister [[Sylvi Listhaug]] postet 9. mars 2018 et bilde av opprørsgruppen al-Shabaab med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet – Lik og del» på sin facebookside, etter at opposisjonen stoppet regjeringens forslag om at justisdepartementet kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten dom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regjeringen får ikke la Justisdepartementet frata fremmedkrigere statsborgerskapet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/regjeringen-far-ikke-la-justisdepartementet-frata-fremmedkrigere-statsborgerskapet-1.13951789|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> Innlegget vakte sterke reaksjoner, og førte til at ministeren måtte beklage, samt at det ble flertall for et [[daddelvedtak]] mot ministeren i Stortinget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug ba om unnskyldning åtte ganger for Facebook-innlegg|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-ba-om-unnskyldning-atte-ganger-for-facebook-innlegg-1.13962981|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> 20. mars trakk Listhaug seg som justisminister som følge av bråket etter facebookinnlegget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug (Frp) går av som justisminister|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-_frp_-gar-av-som-justisminister-1.13970656|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Sommeren 2019 var [[Innovasjon Norge]] med på å bevisst spre falske nyheter om at [[Sommarøy]] skulle bli tidssonefri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/oysamfunn-vil-kvitte-seg-med-tiden_-_-klokken-skaper-bare-stress-1.14579299|tittel=Øysamfunn vil kvitte seg med tiden: – Klokken skaper bare stress|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-06|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref> Den falske nyhetssaken ble gjengitt over hele verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/klokkelose-sommaroy-lurte-_hele_-verden-1.14599767|tittel=Klokkeløse Sommarøy lurte «hele» verden|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-25|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref>

Boken «Falske nyheter» ble utgitt sommeren 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cappelendammundervisning.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176|tittel=Falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019|fornavn=Cappelen Damm {{!}} Postadresse: Postboks 1900|etternavn=Sentrum|fornavn2=0055 Oslo {{!}} Besøksadresse:|etternavn2=Akersgata 47/49|fornavn3=0180 Oslo {{!}} Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS {{!}} Org nr NO 948061937 MVA {{!}} Rettigheter og lover {{!}}|etternavn3=Informasjonskapsler|språk=no|verk=Cappelendamm undervisning}}</ref> Undertittelen er «Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten» og forfatter [[Bente Kalsnes]], førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, [[Høyskolen Kristiania]], skriver at nyord som falske nyheter, post-sannhet eller alternative fakta representerer et gammelt fenomen. Det nye ligger i måten dette produseres, distribueres og ikke minst konsumeres via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter.

Kalsnes mener dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere for folk å skille ekte fra falsk, sant fra løgn og informasjon fra propaganda, og at dette igjen representerer en alvorlig trussel mot demokratiet. Kalsnes forklarer i boka hva falske nyheter og desinformasjon er, hvordan dette skapes og deles og til sist hvordan dette kan korrigeres og bekjempes – både på mikro- og makronivå.<ref>{{Kilde www|url=https://kunnskap.kristiania.no/2019/11/06/farene-ved-falske-nyheter/|tittel=Farene ved falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019-11-06|språk=nb-NO|verk=Kunnskapsmagasinet}}</ref>