Redigerer Fødselsdepresjon (avsnitt)

==Effekter på foreldre-barn-relasjonen==
Postpartum depresjon kan gjøre mødre inkonsekvente i forhold til barneomsorg. Kvinner diagnostisert med postpartum depresjon fokuserer ofte mer på de negative hendelsene i barneomsorg, noe som resulterer i dårlige mestringsstrategier (Murray). 

===Sikkerhet===
Mødre som tyr til unngåelsesmestring og ikke responderer på sine barns behov, kan gjøre at barnet føler seg utrygt. Ifølge Edhborgs artikkel om langsiktige konsekvenser {{Trenger referanse|date=august 2009}}, kan usikkerhet føre til stress hos spedbarn og spedbarns unngåelse, hvor barnet kan bli så 
utilpass at det ikke vil samhandle med mor eller andre voksne. Dette er en bekymring fordi tiden fra måned to til seks i et barns liv er svært viktig, i disse månedene utvikler barnet samhandling og viktige kognitive ferdigheter. Foreldre-barn-interaksjonen er mest avgjørende i denne tiden fordi det bygger forbindelsen ikke bare med mor, men også med andre mennesker.  Mangelen på samhandling kan føre til vanskeligheter i foreldre-barn-kommunikasjon og resultere i svakere ytelse hos spedbarn (Murray). Flere faktorer må vurderes når man skal vurdere kapasiteten til en alvorlig deprimert mor for å gi et trygt-nok omsorgsmiljø som kan støtte en sunn utvikling for spedbarnet og morens forhold til barnet.<ref>Almeida A, Merminod G, Schechter DS (2009). Mothers with severe psychiatric illness and their newborns: a hospital-based model of perinatal consultation. Journal of ZERO-TO-THREE: National Center for Infants, Toddlers, and Families, 29(5), 40-46.</ref> Slike faktorer inkluderer morens tilknytningshistorie, aktuell sosial støtte, innsikt, og evne til å ta imot hjelp. Disse forholdene kan ofte best bli vurdert av tverrfaglige profesjonelle behandlingsteam som inkluderer spesialister på spedbarns mentale helse eller andre psykiske helsearbeidere med erfaring i arbeid med barn og familier.

===Tilknytningsstudier===
En studie av Edhborg om mor-barn-tilknytning så på 45 tilfeldig utvalgte mor-barn-par. Disse parene ble valgt ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale<ref>[http://www.dbpeds.org/media/edinburghscale.pdf Edinburgh Postnatal Depression Scale] {{Wayback|url=http://www.dbpeds.org/media/edinburghscale.pdf |date=20070926114949 }}</ref> (EPDS). 326 kvinner leverte tilbake skjemaet, og av de 326 ble 24 kvinner som skåret over tolv rekruttert og 21 kvinner som skåret lavere enn ni ble rekruttert. En skår over tolv regnes som "potensielt deprimert» og en skår på mindre enn ni anses for ikke å ha noen form for depresjon. De 45 mor-barn parene ble filmet i sine hjem i fem minutter i tre forskjellige situasjoner. Mor og barn ble først satt i et rom med et standard sett av leker, som skulle representere kontrollert lek. I den andre situasjonen får mor og barn leke fritt i et gjennomsnittlig utstyrt lekerom. I den tredje situasjonen ble moren bedt om å forlate rommet som om hun måtte sjekke noe, slik hun noen ganger ville gjøre i sitt vanlige hjemmemiljø, og deretter vende tilbake. 

Erfarne psykologer skåret deretter samspillet mellom mor og barn. De to første filmede situasjonene ble skåret på en fem punkts skala; 1 (er området for mest bekymring) til 5 (som er et område for styrke). I den tredje situasjonen ble tilknytningsatferd vurdert inn i tre grupper basert på hvordan barnet reagerte på morens tilbakekomst. 

<blockquote>'''Tre klassifiserte grupper:''' </blockquote>

* '''''Sikker (trygg) og gledesfylt tilknytning:'' '''  består av barn som hilser mor med glede og blir trøstet av hennes nærvær.
* '''''Sikker tilknytning men begrenset i uttrykt glede og nytelse:'' '''  består av barn som anerkjenner moren, men viser mindre glede enn man normalt ville forvente ved tilbakekomst.
*'''''Usikker tilknytning:'' '''  består av barn som viser tegn til unngåelse og motstand. Denne motstanden kunne vise seg ved at barnet ville gå til moren, men trekke seg så unna og ofte gjenta denne handlingen.

Analyser viste kun en forskjell mellom gruppene. I fri lek-situasjonen viste barn av mødre med høy skåre på EDPS mindre interesse i å leke med sine mødre og i å utforske på egen hånd, enn barn av mødre med lav EDPS-skåre. Mødrene viste også bare en forskjell. Mødrene med høy EDPS-skåre viste liten moderlig emosjonell tilgjengelighet overfor barnet.

Etter resultatene utførte Edhborg en klyngeanalyse (cluster analysis) på ulike samspills-stiler. Noen barn viste tegn på depresjon, men når man sammenlignet barna, ble det funnet at det ikke er noen signifikant sammenheng med EDPS-skårer hos mødre og samspills-stiler. Studien fant imidlertid at barn av mødre med høye EDPS skårer var mindre involvert i fri lek situasjon enn barn av mødre med lave EDPS-skårer.

Under utføring av den strukturerte oppgaven fra den første situasjonen viste det seg at mødre med høye EPDS-skårer var «klar over sin utilgjengelighet for barnet i perioden etter fødselen, og dermed prøvde hardere å hjelpe sine barn i å lykkes med oppgaven" (Edhborg). Denne overreaksjon viser at for mye interaksjon kan føre til en negativ stemning i barnet og vedvarende vanskeligheter i mor-barn-kommunikasjonen.

Problemstillinger i forhold til tilknytning har vist seg å være et problem også hos eldre barn. Som et resultat av å være eksponert for mors depresjons-symptomer som spedbarn, kan eldre barn ha svekket kognitiv og sosio-emosjonell utvikling. Mangelen på tilknytning kan også forårsake problemer i samspillet med andre mennesker og personlig selvstendighet (på lang sikt). Barn med disse problemene har også en høyere risiko for å bli diagnostisert med depresjon senere i livet (Honey).

John Bowlby's tilknytningsteori forklarer hvordan spedbarn lærer om miljøet rundt seg samtidig som de har en omsorgsperson nær seg. Bowlby forklarer sine teorier ut fra prinsippene om variasjon, arv og naturlig seleksjon. Barn trenger god balanse mellom omverdenen og kjærlighet og støtte fra foreldrene. Bowlby fokuserer på barnets instinkt og menneskelige natur, i motsetning til Locke som tror at et nyfødt barn ikke har instinkter til å dirigere ham eller henne. (Chasse, J.)