Redigerer Europas historie 1789–1914 (avsnitt)

==== Den industrielle revolusjonen ====
{{Utdypende|Den industrielle revolusjon}}
I tiden rundt den franske revolusjonen var det svært få byer i Europa som hadde over 50&nbsp;000 innbyggere. Urbaniseringsprosessen hadde heller ingen direkte sammenheng med utvikling av industri eller andre grunner til økt jobbtilbud i byene. På denne tiden hadde Italia, Spania og områder på Balkan større urbanisering enn Frankrike og Storbritannia. I Storbritannia foregikk [[forlagssystem]] slik at rike folk i byene betalte bønder for å bedrive håndarbeid, og produktene ble sendt videre til handelshus. Omtent 4,2 millioner briter bedrev slik industrihåndverk, og over en tredjedel av disse var involvert i veving og spinning.<ref>Side 257–258, Palmer, Colton</ref> I 1760-årene begynte flere oppfinnelser å dukke opp for å effektivisere produksjon. Først ute var [[Spinning Jenny]], en spinnemaskin som kunne ha 16 spoler, mot en vanlig spinnemaskins ene. Dette firedoblet effektiviteten.<ref>[https://snl.no/spinning_jenny Spinning Jenny] - Store norske leksikon</ref> Andre, mer moderne utgaver av spinnemaskinen var ''mulemaskinen''<ref>[https://snl.no/mulemaskin Mulemaskin] - Store norske leksikon</ref> og ''selfaktoren''.<ref>[https://snl.no/selfaktor Selfaktor] - Store norske leksikon</ref>

Disse spinnemaskinene måtte få energi fra et sted dersom de skulle fungere på sitt beste – ingen mennesker kunne operere så store spinner med fotpedal. Vannkraft var det første og mest opplagte forslaget. [[Richard Arkwright]] fant opp [[water frame]], en spinnemaskin som gikk på vannkraft. Han lagde spinnefabrikker – eller spinnemøller – der han ansatte hundrevis av arbeidere, i 1770-årene. Dette krevde imidlertid at disse hundrevis av arbeidere kom til samme sted, som igjen startet en form for urbanisering. Samtidig som Arkwrights møller ble satt i gang, hadde også dampmaskinen gjort markante fremskritt. Dampmaskinen er egentlig svært gammel, men det var først [[Thomas Newcomen]] som bygget en brukelig dampmaskin rundt 1700. I 1769 patenterte [[James Watt]] en ventil som gjorde dampmaskinen ikke bare brukelig, men sterkt effektiv. Dette medførte at dampmaskinen ble brukt i mange nye fabrikker som drev med produksjon av en rekke varer.<ref>Side 502–03, Greer, Lewis</ref>