Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

=== Erling og Eirik jarl Håkonson (1000–1014)===
I ''Fagerskinna'' omtales Erling Skjalgsson som [[lendermann]], men at han ikke sto på god fot med [[ladejarl]]en [[Eirik Håkonsson]].<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 154.</ref> Det er ikke fortalt hvor han var lendermann. Lendermann var en [[vasall]]tittel for personer som hadde fått av [[konge]]n et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Heimskringla<ref>Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 31.</ref> forteller at Erling måtte dele den [[veitsle]]n han hadde hatt under Olav Tryggvason med sønnen Aslak Erlingson, men heller ikke her oppgis det direkte hvor det var. Ordet veitsle eller gjesting brukes om retten til fritt underhold i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane.<ref>Store norske leksikon: Veitsle. Besøkt 31.10.2011.</ref>

Etter et skaldekvad av [[Tord Kolbeinsson]] var Erling herse i denne perioden.<ref>Heimskringla, Olav Tryggvasons saga, kapittel 113.</ref> At Erling var herse betydde at han var en slags høvding. Hersene nevnes ikke i lovene, så det er ikke noe en ble utnevnt til, eller en person med lovfestede rettigheter eller plikter. Trolig ble ordet herse brukt om  mektige personer, og ikke knyttet til et ombud.<ref>Store norske leksikon: Herse. Besøkt 31.10.2011.</ref>
[[fil:Kong Olav går gjennom manngarden.jpg|mini|Kong Olav Haraldson går mellom [[manngard]]ene fram til Erling Skjalgsson. Illustrasjon til Sagaen om Olav den hellige'' i Heimskringla, tegnet av [[Erik Werenskiold]].]]