Redigerer Equinor (avsnitt)

==Virksomhet==
{{utdatert|seksjonen|dato=mai 2020}}
===Olje og gass===
Equinor er verdens største operatør på dypt vann,{{Trenger referanse}} og har en dominerende posisjon på norsk sokkel, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg til stede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er i [[Angola]], [[Aserbajdsjan]] og [[Algerie]].<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Regjeringen.no]]
| tittel= St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Beskrivelse av det sammenslåtte selskapet
| url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-60-2006-2007-/6.html?id=462001
| besøksdato= 17. oktober 2007
}}</ref> Equinor er også engasjert i [[oppstrømsaktivitet]] i [[Brasil]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Brazil/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Brasil|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Canada]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Canada/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Canada|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[USA]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/usa/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=USA|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Storbritannia]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/unitedkingdom/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Storbritannia|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Irland]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Ireland/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Irland|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Iran]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Iran/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Iran|besøksdato=2009-11-11}}</ref> [[Libya]],<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/about/worldwide/libya/pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Libya|besøksdato=2010-11-24}}</ref> [[Russland]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/Russia/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Russland|besøksdato=2009-11-11}}</ref> og [[Kina]] ([[Lufengfeltet]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.statoil.com/no/About/Worldwide/china/Pages/default.aspx|utgiver=Statoil|tittel=Kina|besøksdato=2009-11-11}}</ref> Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn.

Den [[25. oktober]] [[2007]] ble der undertegnet avtale med det russiske [[Gazprom]] som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifte [[Sjtokman]]- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen. Transport av gassen skulle skje med rørledninger og LNG-skip. Gassreservene der er ifølge NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, [[Total (oljeselskap)|Total]] 25 % og Statoil 24 %. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.

Søndag [[31. januar]] [[2010]] ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet i [[Irak]] med [[Lukoil]] (56,2 %) og Statoil (18,75 %) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/8409473.stm|utgiver=BBC|tittel=Iraq oil capacity 'to reach 12m barrels per day' |dato=2009-12-12}}</ref>

====Operatøransvar====
Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 [[Utvinningstillatelse (petroleum)|utvinningstillatelser]] på norsk [[Kontinentalsokkel|sokkel]]. Det gav også andeler av produksjon fra 38 [[Oljefelt|felt]]. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoil-opererte felt var under utbygging pr. [[1. januar]] [[2005]]: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.

====Reserver og produksjon ====
Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14&nbsp;% av oljereservene og 22&nbsp;% av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15&nbsp;% målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.

Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner [[standardkubikkmeter]] MSm³ og i mill. [[Fat_(enhet)|fat]] som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkmeter GSm³, [[NGL (petroleum)|NGL]] i millioner tonn, [[naturgasskondensat]] i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i [[Oljeekvivalent (enhet)|millioner oljeekvivalenter (oe)]].

Alle tall for petroleumsreserver er ifølge [[Oljedirektoratet]] og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.
{| class="wikitable sortable"
!Feltnavn
!class="unsortable"| &nbsp;
! Statoils <br />andel
! [[Råolje|Olje]]<br />[[Standardkubikkmeter|MSm³]]
! Olje<br />mill [[Fat_(enhet)|fat]] 
! [[Naturgass|Gass]]<br />[[Standardkubikkmeter|GSm³]]
! [[NGL (petroleum)|NGL]]<br />Mtonn
! [[Naturgasskondensat|Kond.]]<br />[[Standardkubikkmeter|MSm³]]
! Sum<br />[[Oljeekvivalent (enhet)|mill oe]]
|-
|  align="left" |  [[Troll (gassfelt)|Trollfeltet]]
|  *
|  0,21
|  16,02
|  100,77
|  234,80
|  6,41
|  -0,56
|  262,44
|-
|  align="left" |  [[Åsgardfeltet]]
|  *
|  0,25
|  8,18
|  51,45
|  48,55
|  8,25
|  8,68
|  81,09
|-
|  align="left" |  [[Snøhvitfeltet]]
|  *
|  0,34
|  0,00
|  0,00
|  53,72
|  1,71
|  6,00
|  62,97
|-
|  align="left" |  [[Sleipner Vest]]
|  *
|  0,50
|  0,00
|  0,00
|  51,04
|  1,78
|  3,91
|  58,33
|-
|  align="left" |  [[Ormen Lange (gassfelt)|Ormen Langefeltet]]
|  &nbsp;
|  0,11
|  0,00
|  0,00
|  40,69
|  0,00
|  2,40
|  43,09
|-
|  align="left" |  [[Gullfaks Sør]]
|  *
|  0,61
|  14,27
|  89,76
|  18,54
|  2,07
|  0,00
|  36,74
|-
|  align="left" |  Kvitebjørnfeltet
|  *
|  0,50
|  8,85
|  55,67
|  25,65
|  1,10
|  0,00
|  36,59
|-
|  align="left" |  [[Kristinfeltet]]
|  *
|  0,42
|  12,44
|  78,25
|  13,73
|  2,87
|  0,00
|  31,62
|-
|  align="left" |  [[Visundfeltet]]
|  *
|  0,33
|  5,20
|  32,71
|  17,17
|  2,20
|  0,00
|  26,55
|-
|  align="left" |  [[Gullfaksfeltet]]
|  *
|  0,61
|  22,88
|  143,92
|  0,79
|  0,18
|  0,00
|  24,01
|-
|  align="left" |  [[Osebergfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,15
|  5,00
|  31,45
|  12,65
|  0,50
|  0,00
|  18,60
|-
|  align="left" |  [[Snorrefeltet]]
|  *
|  0,14
|  16,27
|  102,34
|  0,19
|  0,10
|  0,00
|  16,65
|-
|  align="left" |  [[Statfjordfeltet]]
|  *
|  0,52
|  12,55
|  78,94
|  2,39
|  0,83
|  0,00
|  16,52
|-
|  align="left" |  [[Heidrunfeltet]]
|  *
|  0,12
|  9,37
|  58,94
|  4,12
|  0,32
|  0,00
|  14,10
|-
|  align="left" |  Mikkelfeltet
|  *
|  0,34
|  0,00
|  0,00
|  7,47
|  1,83
|  1,94
|  12,89
|-
|  align="left" |  [[Nornefeltet]]
|  *
|  0,25
|  6,47
|  40,70
|  2,55
|  0,53
|  0,00
|  10,03
|-
|  align="left" |  Oseberg Sør
|  &nbsp;
|  0,15
|  5,77
|  36,29
|  1,36
|  0,00
|  0,00
|  7,13
|-
|  align="left" |  Vigdisfeltet
|  *
|  0,28
|  5,25
|  33,02
|  0,28
|  0,20
|  0,00
|  5,91
|-
|  align="left" |  Sigynfeltet
|  &nbsp;
|  0,50
|  0,00
|  0,00
|  2,20
|  1,15
|  1,30
|  5,68
|-
|  align="left" |  Gungnefeltet
|  *
|  0,53
|  0,00
|  0,00
|  5,21
|  0,16
|  -0,11
|  5,40
|-
|  align="left" |  Tordisfeltet
|  *
|  0,28
|  4,04
|  25,41
|  0,54
|  0,11
|  0,00
|  4,79
|-
|  align="left" |  Urdfeltet
|  &nbsp;
|  0,40
|  4,21
|  26,48
|  0,04
|  0,00
|  0,00
|  4,25
|-
|  align="left" |  Oseberg Øst
|  &nbsp;
|  0,15
|  2,42
|  15,22
|  0,11
|  0,00
|  0,00
|  2,53
|-
|  align="left" |  Framfeltet
|  &nbsp;
|  0,20
|  1,52
|  9,56
|  0,86
|  0,02
|  0,00
|  2,42
|-
|  align="left" |  [[Ekofiskfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,01
|  1,69
|  10,63
|  0,56
|  0,03
|  0,00
|  2,31
|-
|  align="left" |  Statfjord Nord
|  *
|  0,22
|  1,95
|  12,27
|  0,20
|  0,07
|  0,00
|  2,28
|-
|  align="left" |  Statfjord Øst
|  *
|  0,25
|  1,53
|  9,62
|  0,35
|  0,13
|  0,00
|  2,13
|-
|  align="left" |  Veslefrikkfeltet
|  *
|  0,18
|  1,96
|  12,33
|  0,09
|  0,00
|  0,00
|  2,05
|-
|  align="left" |  Tunefeltet
|  &nbsp;
|  0,10
|  0,16
|  1,01
|  1,59
|  0,00
|  0,00
|  1,75
|-
|  align="left" |  Huldrafeltet
|  *
|  0,20
|  0,18
|  1,13
|  0,83
|  0,00
|  0,00
|  1,01
|-
|  align="left" |  Glitnefeltet
|  *
|  0,59
|  1,00
|  6,29
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  1,00
|-
|  align="left" |  Sygnafeltet
|  *
|  0,25
|  0,79
|  4,97
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  0,79
|-
|  align="left" |  [[Eldfiskfeltet]]
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,45
|  2,83
|  0,15
|  0,01
|  0,00
|  0,62
|-
|  align="left" |  Bragefeltet
|  &nbsp;
|  0,13
|  0,48
|  3,02
|  0,10
|  0,00
|  0,00
|  0,58
|-
|  align="left" |  Heimdalfeltet
|  &nbsp;
|  0,20
|  0,16
|  1,01
|  0,00
|  0,00
|  0,00
|  0,16
|-
|  align="left" |  Murchisonfeltet
|  &nbsp;
|  0,51
|  0,36
|  2,26
|  0,05
|  -0,16
|  0,00
|  0,11
|-
|  align="left" |  Emblafeltet
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,04
|  0,25
|  0,01
|  0,00
|  0,00
|  0,05
|-
|  align="left" |  Torfeltet
|  &nbsp;
|  0,01
|  0,04
|  0,25
|  0,01
|  0,00
|  0,00
|  0,05
|-
|  &nbsp;
|  &nbsp;
|  &nbsp;
|  171,50
|  1078,74
|  548,59
|  32,40
|  23,56
|  805,21
|}
''* indikerer Equinor-operert felt.''

I Tanzania har selskapet Lavani-2-brønnen.<ref>[http://e24.no/olje-og-raavarer/nytt-statoil-funn-i-tanzania/20315249 Nytt Statoil-funn i Tanzania]</ref>

====Gasskraftverk og CO<sub>2</sub>-rensing====
{{utdypende|Energiverk Mongstad}}

Equinor er involvert i de tre største CO<sub>2</sub>-rensingsprosjektene i verden: Lagring i [[Sleipnerfeltet]] og utskillelsen av CO<sub>2</sub> på [[Snøhvitfeltet]] og på [[In Salah-feltet]] i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO<sub>2</sub>-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.

====Oljesand====
I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier et [[oljesand]]felt i [[Athabasca Tjæresand|Athabasca]] i [[Canada]].<ref name=fp/> I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandske [[PTT Public Company]].<ref name=Yahoo/> Feltet ventes å komme i produksjon i 2011.<ref name=Yahoo/>

====Annen oljerelatert virksomhet====
Statoil drev [[nedstrømsaktivitet|nedstrømsvirksomhet]] i [[Norden]], Baltikum og [[Polen]], forsøk på å etablere seg i Tyskland og Tsjekkia oppnådde aldri tilstrekkelig volum til å nå lønnsomhet og ble avhendet tidlig. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter ble markedsført med [[merkenavn]]et Statoil. I 2010 ble nedstrømsvirksomheten skilt ut som et eget børsnotert selskap under navnet [[Statoil Fuel & Retail]]. Senere ble dette kjøpt opp av kanadiske [[Circle K]].

[[Statoil Natural Gas]] inngikk i mai 2010 en avtale med [[National Fuel Gas Supply Corporation]] om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus i [[Pennsylvania]] til [[Niagara]] på grensen mellom USA og Canada. Statoil produserer [[oljeskifer|skifergass]] i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012.

===Annen virksomhet===

====Vindkraft====
Equinor har i samarbeid med [[Statkraft]] oppført [[Sheringham Shoal]]-feltet utenfor [[Norfolk]]-kysten i [[England]]. Feltet består av 88 bunnfaste [[vindmølle]]r og ble åpnet i september 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenbladet.no/energi/Stjernespekket-vindmolleapning-3038727.html|utgiver=Stavanger Aftenblad|tittel=Åpningen av Sheringham Shoal|dato=2012-09-27|besøksdato=2012-12-02|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305085603/http://www.aftenbladet.no/energi/Stjernespekket-vindmolleapning-3038727.html|url-status=død}}</ref> Statoil har oppført Dudgeon vindparken.<ref name=Rummelhoff>{{cite web|url= https://www.tu.no/artikler/hun-vokste-opp-i-en-tid-da-folk-var-stolte-over-a-jobbe-i-oljen-na-endrer-hun-statoil-med-fornybar-energi/408096 |title=Hun vokste opp i en tid da folk var stolte over å jobbe i oljen. Nå endrer hun Statoil med fornybar energi |first=Tormod |last=Haugstad |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |date=23. september 2017 |accessdate=25. september 2017}}</ref>

Equinor står bak [[Hywind havvindmølle]] som opprinnelig ble utviklet av Hydro. Prosjektet er verdens første fullskala flytende vindmølle og innebærer investeringer på omkring 400 millioner kroner til oppføring og videreutvikling. Hywind ble plassert i havet vest for Karmøy i juni 2009, og satt i drift for en to års prøveperiode i september 2009.<ref>{{Kilde www|url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2009/statsraden-deltar-pa-apningen-av-hywind-.html?id=575870 |utgiver=Olje- og energidepartementet|tittel=Åpningen av Hywind - verdens første fullskala flytende vindmølle|dato=2009-09-08}}</ref> Teknologien i fundamentet er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i [[Nordsjøen]], en såkalt Spar-bøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer og [[bøye]]lasting.<ref name=Hywind>{{Kilde www|url= http://www.statoil.com/no/TechnologyInnovation/NewEnergy/RenewablePowerProduction/Onshore/Pages/Karmoy.aspx |utgiver=Statoil|tittel=Hywind: Setter vindkraft på prøve|dato=2009-11-05}}</ref> 
Flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. Offshorevindmøllen er en 2,3 [[megawatt]] mølle levert av [[Siemens]] og rager 65 meter over vannflaten.<ref name=Hywind/> Statoil bygger fem 6 MW Hywind turbiner med 70 prosent lavere kostnad ved Skottland i 2017.<ref name=Rummelhoff/>

====Havbasert energi====
Equinor er medeier i [[Kvalsundet tidevannskraftverk]] gjennom [[Hammerfest Strøm]]. Dette er et prototype [[tidevannskraftverk]] på 300 [[kilowatt]] på femti meters dyp i [[Kvalsundet (Kvalsund)|Kvalsundet]] utenfor [[Hammerfest]]. Kraftverket har vært i drift fra [[2003]] og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.

Equinor har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery fra [[Skottland]]. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor [[Portugal]]s kyst. Teknologien bygger på [[sjøorm]]liknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.

====Solenergi, biodrivstoff og annen energi====
StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008.

Equinor har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg i [[Litauen]]. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100&nbsp;000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra [[1999]] og selger biodrivstoff i [[Sverige]], [[Danmark]], Norge, [[Latvia]], Litauen og [[Polen]].

Equinor medvirker i flere internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet til [[Hydrogen#Dampreformering|produksjon av hydrogen]]{{tr|hvem sier det?}}.<ref name=Rummelhoff/>