Redigerer Elizabeth I av England (avsnitt)

== Ekteskap og arvinger ==
Elizabeth mottok flere ekteskapstilbud, men hun overveide alvorlig kun tre eller fire av dem. Hun giftet seg aldri og forble barnløs. Historikere har spekulert i om Thomas Seymour hadde gitt henne avsky for seksuelle forhold, eller om hun selve visste seg [[Infertilitet|infertil]].<ref>Loades, 38; Haigh, 19.</ref> Inntil det ikke lenger var mulig å føde en sønn, overveide hun flere beilere. Hennes siste beiler var [[François, hertug av Anjou]], som var 22 år yngre enn henne selv. Året var [[1581]], og hun selv var da 48 år gammel. Elizabeth trengte ikke hjelp av en mann for å styre, og inngå ekteskap innebar en risiko for å miste kontroll med eller få utenlandsk innblanding i sine affærer, noe som hadde skjedd med hennes søster Maria. På den andre siden betydde et ekteskap muligheten for å få en arving. 

=== Lord Robert Dudley ===
[[Fil:Dudleyportrait.jpg|thumb|left|upright|[[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester]], portrettert på 1560-tallet. Elizabeths vennskap med Dudley, hennes fremste favoritt, varte i over tretti år.]]
Blant der seriøse frierne var hennes barndomsvenn lord [[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester|Robert Dudley]] sannsynligvis den som kom nærmest. Våren [[1559]] var det åpenbart at dronningen var forelsket i den gifte Dudley. Deres intimitet ble snart samtaleemne ved hoffet, i landet forøvrig og endog utenfor landets grenser.<ref>Wilson ''Robin'', 95, 114; Doran ''Monarchy'', 72</ref> Det ble også sagt at hans hustru, [[Amy Robsart]], led fra en «sykdom i det ene brystet»,<ref>Wilson ''Robin'', 95</ref> og et halvt år senere hadde lord Robert og dronningen en «hemmelig forståelse» om å bli gift når Amy til slutt var blitt «sendt inn i evigheten».<ref>Gristwood, 129</ref> Da Dudleys hustru døde i september det samme året etter et fall i en trapp, brøt skandalen ut. Det er i dag antatt at Amy Dudley hadde kreft. På den tiden var det derimot antatt at Dudley hadde kvittet seg med henne for å kunne gifte seg med dronningen. <ref>Somerset, 166–167.</ref> En tid overveide dronningen seriøst å gifte seg med Dudley, men William Cecil, [[Nicholas Throckmorton]], og andre politikere var svært opprørte og gjorde det helt klart at de misbilliget en slik allianse.<ref>Wilson Robin, 126–128</ref> Opposisjonen var så overveldende at det gikk rykter om at adelen ville gjøre opprør om dette ekteskapet ble inngått.<ref>Doran Monarchy, 45</ref>

[[Fil:Elizabeth I Steven Van Der Meulen.jpg|thumb|«Hampden-portrettet», malt av [[Steven van der Meulen]], ca. 1563. Dette er det tidligste portrettet i helfigur av den unge dronningen, som er avbildet i en rød satengkjole dekorert med perler og juveler. Bildet er 2 meter høyt. Det ble malt før portrettene av dronningen antok en form som skulle underbygge fremstillingen av Elizabeth som «Jomfrudronningen». I 2007 ble maleriet aksjonert for 2.6 millioner pund, mer enn den dobbelte av det forventede.<ref>Dowdeswell. Anna (28. november 2007): [http://www.bucksherald.co.uk/news/Historic-painting-is-sold-for.3532557.jp «Historic painting is sold for £2.6 million»] {{Wayback|url=http://www.bucksherald.co.uk/news/Historic-painting-is-sold-for.3532557.jp |date=20090507045125 }}. Bucksherald.co.uk</ref>]]
Til tross for flere andre ekteskapsprosjekter ble Dudley sett på som en seriøs kandidat gjennom nesten et helt tiår. Elizabeth oppmuntret ham som beiler, og forble ekstremt sjalu selv etter at hun selv hadde forkastet tanken på å gifte seg med ham.<ref>«… og når alt kommer til alt, hun ville enten ikke gifte seg eller i motsatt fall gifte seg med Robert, som hun alltid hadde vært meget knyttet til… dronningen er forelsket i Robert» ([[Filip II av Spania]] i oktober 1565): Haynes, 47; Hume, 90–104; Adams, 384, 146</ref> I [[1564]] opprettet dronningen jarledømmet Leicester for Dudley. Dudley giftet seg på nytt i [[1578]] med [[Lettice Knollys]], og etter dette reagerte dronningen gjentatte ganger med stor misnøye mot ham for at han hadde giftet seg.<ref>Jenkins, 245, 247; I 1585 skrev Leicester skrev følgende: «Hun [dronningen] benytter enhver anledning [på grunn] av mitt ekteskap til ta ethvert gode fra meg.»: Hammer, 46</ref> Uansett beholdt Dudley en særegen plass i hennes hjerte. Han døde i [[1588]], ikke lenge etter at England hadde beseiret [[den spanske armada]]. 

=== Politiske aspekter ===
Dronning Elizabeth holdt spørsmålet om ekteskap åpent, men ofte kun som en diplomatisk øvelse.<ref name ="H17">Haigh, 17.</ref> Parlamentet ba henne gjentatte ganger om å gifte seg, men hun svarte alltid unnvikende.<ref>Loades, 40.</ref> I 1563 skal hun ha fortalt et sendebud: «Om jeg fulgte tilbøyeligheten i min natur, er det dette: tiggerkvinne og enslig, mye heller enn dronning og gift».<ref name ="H17" /> Samme år, i kjølvannet av dronningens [[Kopper (sykdom)|koppesykdom]], ble spørsmålet om etterfølger på nytt aktuelt. Parlamentet ba dronningen om å gifte seg eller nominere en arving for å forhindre [[borgerkrig]] ved hennes død. Hun nektet å gjøre noen av delene. I april oppløste hun parlamentet som ikke hadde kommet sammen da hun trengte deres støtte for å øke skattene i [[1566]]. Underhuset truet med å holde tilbake midler inntil hun gikk med på å sørge for en etterfølger. I 1566 forfulgte speaker i underhuset sir [[Robert Bell]] svært dristig denne saken til tross for dronningens ordre om å avstå, og han ble derfor mål for hennes raseri.<ref>Hasler, 421–424</ref> 

Forskjellige tronfølgemuligheter ble overveid i løpet av Elizabeths regjeringstid. En mulig gren var den fra [[Margaret Tudor]], en eldre søster av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]], noe som ledet mot dronning [[Maria Stuart]] av Skottland, selv om denne var utelukket fra tronfølgen i henhold til Henriks testamente. En alternativ gren ledet fra Henriks yngre søster [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria Tudor, hertuginne av Suffolk]], til [[Lady Catherine Grey|Catherine Grey]], søster av [[Lady Jane Grey]]. En annen mulig, men fjernere arvtager var [[Henry Hastings, 3. jarl av Huntingdon]], som førte sin gren tilbake til [[Edvard III av England|Edvard III]] på [[1300-tallet]]. Alle disse mulighetene hadde ulemper; Maria Stuart var katolsk, Catherine Grey hadde giftet seg uten dronningens tillatelse, og [[Puritanisme|puritaneren]] lord Huntingdon var uvillig til å arve tronen. I [[1568]] døde den siste dugelige engelske arvtageren til tronen, Catherine Grey. Hun etterlot en sønn, men han ble ansett for å være illegitim. Hennes arvtager var [[Mary Grey]], en småvokst kvinne på 122 cm med pukkelrygg. Det økte kravet til Maria Stuart.

I 1566 betrodde Elizabeth seg til den spanske ambassadør om at hun skulle finne en måte å avgjøre spørsmålet om etterfølgelse uten å gifte seg, ville hun gjøre nettopp det. Ved [[1570]] var det eldre i regjeringen som privat hadde akseptert at Elizabeth aldri ville gifte seg og heller ikke navngi en etterfølger. William Cecil søkte allerede løsninger på problemet med etterfølger.<ref name ="H17" /> Hennes manglende ektestand ble ofte omtalt som uansvarlig.<ref>Haigh, 20–21.</ref> Elizabeths taushet styrket hennes egen politiske sikkerhet: hun viste at om hun navnga en arving, ville tronen være utsatt for et [[statskupp]].

=== Jomfrukult ===
Elizabeths ugifte status inspirerte på den annen side en [[Jomfrudom|jomfrukult]] rundt henne. I poesi og portrettskildringer ble hun beskrevet som en jomfru eller en gudinne eller begge deler, og ikke som en normal, jordisk kvinne.<ref name = "Hh">Haigh, 23.</ref> I begynnelsen var det kun Elizabeth som gjorde en dyd av hennes jomfrudom: I 1559 fortalte hun underhuset «Og til slutt, dette skal være tilstrekkelig for meg, at en marmorstein skal erklære at en dronning som har regjert i en slik en tid, levde og døde som en jomfru».<ref name = "Hh" /> Senere, særlig etter 1578, tok poeter og forfattere opp temaet og vendte det om til en [[ikonografi]] som begeistret dronningen selv. I en tidsalder med [[metafor]]er og forfengeligheter ble hun portrettert som gift med sitt kongedømme og sine undersåtter under guddommelig beskyttelse. I 1599 snakket Elizabeth selv om «alle mine ektemenn, mitt gode folk».<ref>Haigh, 24.</ref>