Redigerer El (guddom) (avsnitt)

== Den hebraiske bibelen ==
I standardisert transkripsjon fra hebraisk til engelsk er den hebraiske formen (אל) gjengitt med [[latin]]ske bokstaver som «El», et generisk ord for «gud» som ble benyttet for en hvilken som helst gud, inkludert [[Baal]], [[Molok]] og [[Jahve]].<ref>[http://hubpages.com/hub/Baals-Influence-on-YHWH Ba'al's Influence on YHWH]</ref><ref>[http://www.yahwehism.com/html/yahweh-samaria.html Yahweh of Samaria & His Asherah]</ref>

I ''[[Tanákh]]'' (det jødiske navnet for ''[[Det gamle testamente]]'') er ''’elōhîm'' det normale ordet for «gud» eller den øverste gud (eller gudene, gitt at endelsen ''-im'' gjør ordet til flertall). Men formen ''’ēl'' opptrer også, hovedsakelig i poetiske avsnitt og de patriarkalske fortellingene tilskrevet ''[[Dokumenthypotesen|Presteskriftet]]''. Det blir gjentatt 217 ganger i den [[masoretiske bibelteksten]]: 73 ganger i ''Salmenes bok'' og 55 ganger i ''[[Jobs bok]]'', og ellers hovedsakelig i poetiske avsnitt eller avsnitt skrevet i opphøyd [[prosa]]. Tidvis framstår det i [[Artikkel (ordklasse)|bestemt artikkel]] som ''ha'El'' («Gud»), slik som i ''Andre Samuelsbok'' 22,31 og 33-48.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=22 ''Andre Samuelsbok'' 22.31,33-48] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2SA&chapter=22 |date=20111116100856 }}</ref>

Det er også steder hvor ''’ēl'' særskilt viser til en utenlandsk gud, som i ''Salmenes bok'' 44,20 og 81,9<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=44 Salmenes bok 44.20] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=44 |date=20111116095315 }}; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=81 81.9] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=81 |date=20111116093946 }}; hebraisk 44.21; 81.10.</ref> ''Femte Mosebok'' 32,12<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DEU&chapter=32 Femte Mosebok 32.12] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DEU&chapter=32 |date=20111116095548 }}</ref> og i ''[[Malakis bok]]'' 2,11<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAL&chapter=2 Malakis bok 2.11] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAL&chapter=2 |date=20111116095539 }}</ref>

''[[Tanákh]]''s syn er at navnene El og Elohîm benyttet i entall viser til Jahve, Israels gud, foruten en hvilken som helst annen gud. Om dette var en langvarig oppfatning eller en relativt ny, har lenge vært omdiskutert. I ''[[Dokumenthypotesen|Presteskriftet]]'' sies det i ''[[2. Mosebok]]'' 6,2–3 om [[Tetragrammet|YHVH]]:
:<blockquote>«''Gud talte til [[Moses]] og sa: «Jeg er Herren. Jeg åpenbarte meg for [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], Isak og Jakob som Gud den allmektige'' (hebraisk El Sjaddai), ''men navnet Herren gjorde jeg ikke kjent for dem.''»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=6 Andre Mosebok 6.2–3] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=6 |date=20111116095846 }}</ref></blockquote>

Dette tyder på at Jahve identifiseres med El Sjaddai, eller med en gud kalt Sjaddai, og at navnet Jahve er av nyere opprinnelse. Før El viste seg med navnet Jahve, sies i ''1. Mosebok'' 14:18-20<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526234213/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=14 Første Mosebok 14:18-20]</ref> at Abraham  aksepterte Els velsignelser fra [[Melkisedek]], konge av Salem og yppersteprest for guddommen El Eljon.<ref>Coogan, Michael D. (2009): ''A Brief Introduction to the Old Testament'', Oxford University Press: ss. 74</ref> En forskningsposisjon er at identifikasjonen av Jahve med Ēl er av sen dato, at Jahve var tidligere antatt å ha vært en av mange guder, og ikke normalt identifisert med Ēl. En del steder, som i ''Salmenes bok 29''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=29 Salmenes bok 29] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=29 |date=20111116095128 }}</ref> fremstilles Jahve som en stormgud, noe som ikke er tilfellet med El, men derimot hans sønn Ba'al/Hadad. Merk at El avledes fra [[sumer]]isk [[Enlil]], vindens gud.<ref>Fontenrose, Joseph Eddy (1974), s. 213</ref> Det er Jahve som bekjemper sjøuhyret [[Leviatan]] i ''[[Jesajas bok]]'' 27,1;<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ISA&chapter=27 Jesajaboken 27.1] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ISA&chapter=27 |date=20111116094602 }}</ref> ''Salmenes bok 74.14'';<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=74 Salmenes bok 74.14] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=74 |date=20111116094715 }}</ref> ''Job 3.8 & 40.25/41.1'';<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=3 Job 3.8] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=3 |date=20111116092420 }} & [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=40 40.25] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=40 |date=20111116100203 }}/[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=41 41.1] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB&chapter=41 |date=20111116093139 }}</ref> en dåd tilskrevet både Ba'al/Hadad og Anat i ugarittiske tekster, men ikke El. Slike mytologiske motiver kan være enten sene overleveringer fra en tid da Jahve hadde en posisjon tilsvarende Hadads i Ugarit; eller som en sen [[Henoteisme|henoteistisk]]/[[monoteisme|monoteistisk]] overføring til Jahve av bragder som ellers ble tilskrevet Hadad; eller som eksempler på gjenbruk av samme motiver, slik [[Sargon I]], [[Moses]] og [[Romulus og Remus]] alle ble funnet i kurver som spedbarn, drivende på en elv. Tilsvarende er det uvisst om El Sjaddaj, El Olam, El Eljon m.fl. opprinnelig var selvstendig guddommer. Albrecht Alt fremla sine teorier om deres opprinnelige forskjeller i ''Der Gott der Väter'' («Fedrenes gud») i 1929,<ref>[https://search.worldcat.org/title/gott-der-vater-ein-beitrag-zur-vorgeschichte-der-israelitischen-religion-von-albrecht-alt/oclc/458428866 A. Alt: ''Der Gott der Väter]</ref> men andre mener at fra patriarkalsk tid ble ulike navn oppfattet som henvisning til den samme, enkeltstående store gud, El, et synspunkt som deles av Frank Moore Cross (1973). Hva som er sikkert, er at formen ''El'' opptrer i israelittiske navn fra hver periode, inkludert ''Yiśrā’ēl'' («Israel»), i betydningen «El streber» eller «strid med El».

Ifølge David Leeming{{Hvem}}<ref>Leeming, David (2005): ''The Oxford Companion To World Mythology'', Oxford University Press, s. 118</ref> synes det «''bortimot sikkert at jødenes Gud utviklet seg gradvis fra den kanaanittiske El, som trolig var «Abrahams Gud»...Om El var Abrahams øverste gud - Elohim, [[prototyp]]en for Jahve - var [[Asjera]] hans hustru, og det er arkeologiske indikasjoner på at hun ble oppfattet slik, før hun effektivt ble «utskilt» i den framvoksende jødedommen på 600-tallet f.Kr. (Se Andre Kongebok 23:15''<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2KI&chapter=23|tittel=Andre Kongebok|besøksdato=2023-12-18|dato=2011-11-14|verk=web.archive.org|forlag=Bibel.no - Nettbibelen|arkiv-dato=2011-11-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111114232512/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2KI&chapter=23|url-status=yes}}</ref>'')».''

Flertallsformen ''’Ēlîm'' eller ''’Ēlim'' («gudene») opptrer kun fire ganger i ''[[Tanákh]]. [[Salmenes bok]]'' 29,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=29 Salmenes bok 29] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=29 |date=20111116095128 }}</ref> forstått som en innsettelsesalme, begynner:<blockquote>
:''En Davids-salme.''
:''Gi Herren ære, gudesønner'' (''b<sup>ê</sup>nê ’Ēlîm''),
:''gi Herren ære og makt!''
</blockquote>I salme 89, vers 7 står det:<blockquote>
:''For hvem i det høye kan lignes med Herren,''
:''hvem er som Herren blant gudesønner'' (''b<sup>ê</sup>nê ’Ēlîm'')?<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=89|tittel=Salmenes bok|besøksdato=2023-12-18|dato=2011-11-16|verk=web.archive.org|forlag=Bibel.no - Nettbibelen|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116093325/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=89|url-status=yes}}</ref>
</blockquote>Tradisjonelt har ''b<sup>ê</sup>nê ’ēlîm'' blitt fortolket som «sønner av den mektige», «de mektige», ettersom ''el'' betyr «styrke», skjønt bruken kan være [[metafor]]isk. Det er mulig at uttrykket ''’ēlîm'' begge steder kommer fra en [[arkaisk tidsperiode|arkaisk fast strofe]] hvor ''’lm'' var entallsform med m-enklitisk og derfor skal bli oversatt som «sønner av Ēl», eller som i overensstemmelse med den norske bibeloversettelsen, «gudesønner». M-enklitisk opptrer andre steder i ''Tanákh'' og i andre semittiske språk. Dets mening er ukjent, muligens en enkel uthevelse. Den opptrer i tilsvarende sammenhenger i ugarittiske tekster hvor uttrykket ''bn ’il'' alternerer med ''bn ’ilm'', men i begge må bety «sønner av Ēl». Frasen med m-enklitisk opptrer også i fønikiske inskripsjoner så sent som 400-tallet f.Kr.

En av de andre to forekomstene i ''[[Tanákh]]'' er i [[Moses]]' sang i ''Andre Mosebok kapittel 15, vers 11'':

:<blockquote>''Hvem er som du blant gudene'' (’ēlim)'', Herre?''<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=15|tittel=Andre Mosebok|besøksdato=2023-12-18|dato=2011-11-16|verk=web.archive.org|forlag=Bibel.no - Nettbibelen|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116092542/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=15|url-status=yes}}</ref></blockquote>

Det siste forekomsten er i ''Daniels bok 11:36'':

:<blockquote>''Kongen skal fare fram som han vil. Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder'' (’ēl)'', og mot Den Høyeste Gud'' (gudenes Gud; ’ēl ’ēlîm) ''taler han uhørte ord. Han har fremgang inntil forbannelsen tar slutt. For det som er fastsatt, må fullføres.''<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=11|tittel=Daniels bok|besøksdato=2023-12-18|dato=2011-11-16|verk=web.archive.org|forlag=Bibel.no - Nettbibelen|arkiv-dato=2011-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111116093147/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=11|url-status=yes}}</ref></blockquote>

Det er noen få tilfeller i ''Tanákh '' hvor det er mulig at ''El'' viser til den store gud Ēl som ikke er likestilt med Jahve. Et av disse tilfellene er ''Esekiels bok'' 28,2<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EZK&chapter=28 Esekiels bok 28.2] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EZK&chapter=28 |date=20111116100632 }}</ref>

:<blockquote>''Menneske, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Hovmodig er ditt hjerte, når du sier: «Jeg er en gud'' (’ēl ) ''og sitter på et gudesete'' (’elōhîm) ''i havet.» Du er bare et menneske og ikke en gud'' (’ē), ''likevel føler du deg som en gud'' (’elōhîm).</blockquote>

Her kan El muligens referere til en generisk gud, eller den høyeste gud, El. Når det leses som om det handler om kongen av [[Tyrus]], tenkte kongen neppe på Jahve. Når det leses som en generell hån av enhver som gjør krav på guddommelighet, kan det menes Jahve, avhengig av sammenhengen.

I ''Dommernes bok'' kapittel 9, vers&nbsp;46<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526233230/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JDG&chapter=9 Dommernes bok 9.46]: ''Da mennene i Sikem-borgen hørte dette, gikk de alle inn i kjellerrommet under El-Berits tempel.''</ref> finnes ''’Ēl Bêrît'', «paktens gud» tilsynelatende det samme som ''[[Ba'al|Ba‘al]] Bêrît'', «paktens herre» hvis dyrkelse hadde blitt fordømt noen vers tidligere.

I ''Salmenes bok'' kapittel 82, vers 1 står det: <blockquote>
:Gud'' (''elohim'') ''står fram i gudenes (El) forsamling,
:blant guder (''elohim'') holder han dom.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=82 Salmenes bok 82.1] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=82|date=20111116100050}}</ref>
</blockquote>Dette kan bety at Jahve er dommer blant mange andre guder under den øverste guden El. Det kan også bety at Jahve står i et himmelsk råd, der El dømmer blant andre i rådet. De følgende versene hvor Gud fordømmer dem han sier tidligere ble kalt for guder (''elohim'') og sønner av «den høyeste», kan leses som at Gud er El som dømmer mindre guder.

En arkaisk frase opptrer i ''Jesaja'' 14,13,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ISA&chapter=14 Jesaja 14:13] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ISA&chapter=14 |date=20111116092702 }}: ''Det var du som sa med deg selv: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord.''</ref> ''kôkkêbê ’ēl'' («Guds stjerner») viser til [[fiksstjerne]]r som aldri går ned, kanskje spesielt de syv stjernene i [[Store bjørn]]. Frasen opptrer også i [[Pyrgi-tavlene]] som ''hkkbm ’l'' (foruten av bestemt artikkel ''h'' og fulgt av ''m''-enklitisk). To andre åpenbare fossiliserte uttrykk er ''arzê-’ēl'', «Guds sedrer» (vanligvis oversatt som «mektige sedrer», «gode sedrer») i ''Salmenes bok'' 80,11<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=80 Salmenes bok 80:11] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=80 |date=20111116095858 }}: ''Skyggen av det dekket fjell, grenene skjulte mektige sedrer.''</ref> og ''kêharrê-’ēl'', «Guds fjell» (vanligvis oversatt til noe som «store fjell» eller «mektige fjell») i ''Salmenes Bok 36:7''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=36 Salmenes bok 36:7] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=PSA&chapter=36 |date=20111116100433 }}: ''Din rettferd er som mektige fjell''</ref>