Redigerer Eivind Astrup (1871–1895) (avsnitt)

=== Sykdom og død ===
[[Fil:Astrup-BNN-p149.jpg|miniatyr|''«Slædereisendes ankomst til en vinterkoloni. Ung moder i forgrunden»'', illustrasjon fra ''Blandt nordpolens naboer'']]
Astrup skrev i sin bok at han under den andre ekspedisjonen ble svært syk av bedervet [[pemmikan]]: ''«Under vort ophold ved depotet blev jeg, i lighed med hvad der allerede den foregaaende høst under slædearbeidet paa indlandsisen var hændt mig, paavirket af vor ikke meget tidsmæssige pemmican paa en saa uheldig maade, at jeg ikke fandt det raadeligt at deltage i reisen.»''<ref name="Astrup_BNN_31" /> [[Roald Amundsen]] noterte i sin dagbok at [[Frederick Cook]] hadde fortalt ham at Astrup kunne ha pådratt seg [[syfilis]] på Grønland. Cooks opplysninger kom imidlertid via flere ledd og var holdt i en vag form. Siden etah-inuittene hadde hatt relativt lite kontakt med hvite mennesker før Peary kom, er det lite trolig at de var smittet av sykdommen. Ifølge Amundsen var Astrups utkårede Kolotengvas kone, Tongvingva, men ekteparet ser ut til å ha vært friske og fikk mange barn sammen, så den mest sannsynlige forklaringen er at Astrup fikk [[tyfoidfeber]] av den bedervede pemmikanen.<ref>Bloch-Nakkerud s. 211 f.</ref>

Astrup gikk med planer om ekspedisjoner både til Arktis og Antarktis – han var for eksempel en av de første som foreslo [[Ballong (luftfartøy)|ballongferder]] over Nordpolen – men sykdommen hindret ham i å realisere planene, noe han tok svært tungt. Det er også trukket fram en rekke andre årsaker til at livssituasjonen hans var blitt vanskelig.<ref>Bloch-Nakkerud s. 212f</ref>

Julen 1895 reiste Astrup til [[Hjerkinn]], og 27. desember gikk han alene ut på en skitur over [[Dovre]], angivelig for å møte noen venner ved [[Atna]]. Da han ikke gav livstegn fra seg, ble det organisert leteaksjon og 21. januar 1896 ble han funnet død fire kilometer fra Hjerkinn. Liket ble ikke obdusert og mye taler for at dødsårsaken ble forsøkt hemmeligholdt, men avisene ''Politiken'', ''Dagens Nyheter'' og ''Svenska Dagbladet'' skrev åpent at alt talte for selvmord og ikke et fall mot en stein som var den offisielle forklaringen. Terrenget han ble funnet i er for lett til at et fall er sannsynlig, det var mye blod på ansikt, klær og snøen rundt, og lensmannen som tok en titt på liket under transporten skrev om et mistenkelig hull på venstre side av hodet. Bygdefolk som var til stede da han ble funnet mente å ha sett at en revolver bli plukket opp, pakket inn og gitt Astrups bror, som ble bedt om å gjemme gjenstanden.<ref>Bloch-Nakkerud s. 207 ff.</ref> Det er vanskelig å se noen annen forklaring enn selvmord.

Nyheten om dødsfallet førte nærmest til landesorg i Norge, og en stor folkemengde fulgte med da Eivind Astrup ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania den 27. januar 1896.