Redigerer
Einar Gerhardsens første regjering
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
=== Fra andre partier === I samlingsregjeringen var Arbeiderpartiet den klart sterke part. Dette framgår av antallet statsråder<ref>Den endelige samlingsregjeringen opererte – i forhold til Paal Bergs forsøk – med en ekstra statsråd til venstresida. Gerhardsen mente nemlig at med en sosialistisk statsminister måtte det følge et sosialistisk flertall.</ref>, men også av hvordan disse ble valgt. Under Paal Bergs sonderinger hadde Gerhardsen altså stilt som klart krav at Arbeiderpartiet selv skulle utpeke sine ministrer. På den andre siden: Når det endte med at Gerhardsen ble statsminister, gav han ikke de øvrige partiene en tilsvarende innflytelse. Høyre-formannen Hambro karakteriserte prosedyren slik: «Han plukket ut et par av sine bekjente som ikke tilhørte Arbeiderpartiet og som aldri hadde hatt noen befatning med politikk, fikk dem utnevnt til statsråder og kalte konglomeratet en "Samlingsregjering".»<ref>Sitert hos [[John Lyng]]: ''Brytningsår. Erindringer 1923–1953'', Cappelen, Oslo 1972, side 115.</ref> Høyre ble sagt å ha fått tre statsråder: justisminister [[Johan Cappelen]], forsyningsminister [[Egil Offenberg]] og skipsfartsminister [[Tor Skjønsberg]]. Bare Offenberg var medlem av Høyre, og ingen av de tre hadde rikspolitisk erfaring. Skjønsberg stilte imidlertid sterkt som en av Hjemmefrontens sentrale ledere. Hambro spilte inn andre navn, og han forespurte, etter avtale med Gerhardsen, [[Christian Haaland]] om å bli skipsfartsminister, men ble likevel omgått. Høyre valgte likevel å godta utnevnelsene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Johan|år=1984|tittel=C.J. Hambro: Liv og drøm|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|isbn=82-03-11347-8|side=279}}</ref> En annen sentral motstandsmann, [[Ole Rømer Aagaard Sandberg (1900–1985)|Ole Rømer Sandberg]], ble foreslått som representant for Bondepartiet. Han var medlem av [[Norsk Bondelag]], men ikke partiet. I stedet ble [[Einar Frogner]] valgt. Han hadde vært aktiv i motstandsarbeidet i Hedmark og ble partiets leder noen år senere. I 1945 hadde han imidlertid ingen rikspolitisk erfaring. Gerhardsen hadde også kontakt med [[Nils Lavik]], lederen i [[Kristelig Folkeparti]]. Spørsmålet var om døveprest [[Conrad Bonnevie-Svendsen]] kunne representere KrF. Lavik svarte imidlertid at Bonnevie-Svendsen var ukjent politisk for dem, og at partiet ellers ikke ønsket å delta i en regjering der det ikke hadde innflytelse på program eller sammensetning. Bonnevie-Svendsen representerte nok heller [[Hjemmefronten]]; han hadde representert [[Den norske kirke]] i hjemmefrontens ledelse. Henvendelsen til Lavik kom på et tidspunkt da regjeringens sammensetning var bestemt. Den ene Venstre-statsråden, [[Hans Gabrielsen]], var også et nokså ubeskrevet partipolitisk kort. Han hadde tilbrakt tida fra 1928 til 1941 som [[fylkesmann]] i Finnmark. Imidlertid ble den sentrale posten som finansminister besatt av en venstremann, [[Gunnar Jahn]], som hadde styrt samme departement i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering]]. I 1945 var Jahns posisjon i Hjemmefrontens ledelse trolig like viktig for valget som partitilhørigheten. [[Norges kommunistiske parti]] var ikke representert på Stortinget fra 1937, men vant stor respekt under krigen og kom inn med 11 mandater ved [[stortingsvalget 1945|valget høsten 1945]]. Slik sett kan en si at Gerhardsen kjente stemningen i folket da partiet fikk to statsråder i samlingsregjeringen. Det var første (og hittil eneste) gang partiet hadde slike posisjoner. NKPs partisekretær [[Peder Furubotn]] leverte en liste med aktuelle kandidater, og Gerhardsen valgte [[Johan Strand Johansen]] og [[Kirsten Hansteen]] fra denne. Gerhardsen kjente Johansen fra fangeoppholdet i [[Sachsenhausen]] og hadde stor respekt for ham. Hansteen var ingen prominent politiker, men hun hadde vært aktiv i motstandsarbeidet og hadde i tillegg stor symbolverdi som enke etter den henrettede LO-advokaten [[Viggo Hansteen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder