Redigerer Edinburgh (avsnitt)

=== 1700-tallet ===
[[Fil:The Parliament Close and Public Characters Fifty Years Since.jpg|thumb|Et maleri som viser figurer fra Edinburgh characters (basert på karikaturene til John Kay) bak St Giles' Cathedral på slutten av 1700-tallet.]]
Som følge av unionsavtalen i 1706 vedtok parlamentene i England og Skottland to lover, [[Acts of Union 1707|Acts of Union]] i henholdsvis 1706 og 1707 som forente de to kongedømmene til ett, [[kongeriket Storbritannia]] med effekt fra 1. mai 1707.<ref>Scott, Paul (1979): ''1707: the Union of Scotland and England''. Chambers. s. 51–54. ISBN 978-0-550-20265-9.</ref> Som en konsekvens ble parlamentet i Skottland slått sammen med parlamentet i England for å opprette parlamentet i Storbritannia. Dens lokalisering ble [[Palace of Westminster|Westminster]] i [[London]]. Edinburgh var ikke lenger sete for et parlament, men mange skotter motsatte seg den nye unionen og det brøt ut opptøyer i byen.<ref>Kelly (1998): [https://web.archive.org/web/20131202223826/https://books.google.com/books?id=xpZy8nEtE4cC&pg ''The making of the United Kingdom and Black peoples of the Americas'']. Heinemann. s. 77. ISBN 978-0-435-30959-6. Arkivert fra [https://books.google.com/books?id=xpZy8nEtE4cC originalen] den 2. desember 2013. </ref>

Ved midten av 1700-tallet ble Edinburgh beskrevet som en av Europas mest tett befolkede, overbefolket og uhygieniske byer.<ref>Defoe, Daniel (1978): ''A Tour Through The Whole Island of Britain''. London: Penguin. s. 577 Sitat: «... I believe, this may be said with truth, that in no city in the world so many people live in so little room as at Edinburgh.»</ref><ref>Topham, E. (1971): [https://books.google.com/books?id=1NE9AAAAcAAJ ''Letters from Edinburgh 1774–1775'']. Edinburgh: James Thin. s. 27. ISBN 978-1-236-68255-0. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=1NE9AAAAcAAJ Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. Sitat: «I make no manner of doubt but that the High Street in Edinburgh is inhabited by a greater number of persons than any street in Europe.»</ref> Besøkende forbauset over det faktum de ulike sosiale klassene delte det samme urbane rommet, selv boende i de samme bolighusene; skjønt det var fortsatt en form for sosial segregering hvor eksempelvis butikkeiere og handelsmenn bodde i de billigere kjellere og loftrom mens de mer velstående bodde i de mer kostbare midtre etasjene.<ref>Graham, H. G. (1906): [https://books.google.com/books?id=-QgPAAAAQAAJ ''The Social Life of Scotland in the Eighteenth Century'']. London: Adam and Charles Black. s. 85. [https://web.archive.org/web/20140424142257/http://books.google.com/books?id=-QgPAAAAQAAJ Arkivert] fra originalen den 24. april 2014. </ref>

I løpet av [[jakobittopprøret i 1745]] ble Edinburgh kortvarig okkupert av jakobittenes «høylandshær» før den marsjerte inn i England.<ref>Lenman, Bruce (1986): [https://books.google.com/books?id=sZNnAAAAMAAJ ''The Jacobite Cause'']. Richard Drew Publishing. s. 104. ISBN 978-0-86267-159-4. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=sZNnAAAAMAAJ Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. </ref> Etter jakobittens nederlag i [[slaget ved Culloden]] fulgte det en periode av represalier og pasifisering, i stor grad rettet mot de opprørske klanene.<ref>Ferguson, W (1987): ''Scotland, 1689 to the Present''. Edinburgh: Mercat Press. s. 154. ISBN 978-0-901824-86-8. These clans were mainly Episcopalian (70 per cent) and Roman Catholic (30 per cent), s. 151</ref> I Edinburgh var byrådet ivrig etter å etterligne London ved å innlede urbane forbedringer og utvidelser av byen nord for festningen,<ref>Keay, K; Keay, J (1994): ''Collins Encyclopaedia of Scotland''. HarperCollins. s. 285. ISBN 978-0-00-255082-6.</ref> bestyrket i dens tro på unionen og lojal til [[Huset Hannover|hannoveransk]] monarken [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] ved valg av gatenavn i nybyen: eksempelvis [[Tudorrose|Rose]] Street og Thistle Street; og for den kongelige familie, George Street, Queen Street, Hanover Street, Frederick Street og Princes Street (til ære for Georgs to sønner).<ref name="PrincesStreet"> [http://www.princes-street.com/history.html "History of Princes Street"], ''Princes-street.com''. [https://web.archive.org/web/20121029120404/http://www.princes-street.com/history.html Arkivert] fra originalen den 29. oktober 2012. </ref>

I andre halvpart av århundret var byen hjertet i [[den skotske opplysningstiden]],<ref>William Robertson (1997): [https://books.google.com/books?id=8nS5CMLeamwC ''William Robertson and the expansion of empire'']. Cambridge University Press. s. 2. ISBN 9780521570831. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=8nS5CMLeamwC Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016. </ref> da tenkere som [[David Hume]], [[Adam Smith]], [[James Hutton]] og [[Joseph Black]] var kjente figurer i gatebildet. Edinburgh ble et betydelig intellektuelt sentrum og fikk blant annet sitt kallenavn «Athen i nord» grunnet de mange nyklassisistiske bygninger, men særlig for sitt omdømme innen utdannelse og forskning som ga gjenklang til antikkens Athen.<ref>[https://books.google.com/books?id=PNhT1uVIZvYC ''Blackwood's Edinburgh magazine'']. Vol. 11. 1822. s. 323. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=PNhT1uVIZvYC Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016.</ref> I romanen ''The Expedition of Humphry Clinker'' (1771) av [[Tobias Smollett]] er det en romanfigur som beskrev Edinburgh som et «arnested for genier».<ref>[http://www.gutenberg.org/cache/epub/2160/pg2160.txt «Letter from Matthew Bramble on August 8»], ''The Expedition of Humphry Clinker''. Project Gutenberg. 2000</ref> Edinburgh var også et betydelig senter for skotsk bokhandel. Den mest suksessfulle bokselgeren i London, Andrew Millar, var lærling der under James McEuen.<ref> [http://www.millar-project.ed.ac.uk/manuscripts/html_output/5.html «The manuscripts, Letter from Andrew Millar to Robert Wodrow, 15 July, 1725. Andrew Millar Project. University of Edinburgh»]. ''www.millar-project.ed.ac.uk''. [https://web.archive.org/web/20161004224547/http://www.millar-project.ed.ac.uk/manuscripts/html_output/5.html Arkivert] fra originalen den 4. oktober 2016.</ref>

Fra 1770-tallet og framover hadde profesjonelle og bedrestilte klassene gradvis forlatt gamlebyen i Edinburgh til fordel for mer elegante og «familievennlige» boliger i nybyen, en migrering som endret byens sosiale karakter. I henhold til historiker på denne utviklingen, «Enighet om sosiale følelser var noe av den mest verdifulle arven fra gamle Edinburgh, og da den forsvant var utbredt og meget sørget over.»<ref>Youngson, A J (1988): ''The Making of Classical Edinburgh''. Edinburgh University Press. s. 256. ISBN 978-0-85224-576-7.</ref>