Redigerer Dorothy Day (avsnitt)

==Ettermæle, helligkåringsprosesss==
I tiårene etter hennes død har Dorothy Days innflytelse holdt seg sterk. Det er utgitt flere antologier av tekstene hennes og det er skrevet en rekke bøker om henne. Den katolske arbeiderbevegelsen blomstrer og avisen ''The Catholic Worker'' trykkes fortsatt.<ref>{{Webbref|titel='One of the gentlest people I know:' 75-year-old shoved by police a peace activist, not a provocateur|url=http://www.theguardian.com/us-news/2020/jun/14/martin-gugino-buffalo-police-catholic-worker|verk=the Guardian|datum=2020-06-14|hämtdatum=2022-01-13|språk=en}}</ref><ref>{{Webbref|titel=The Aims and Means of the Catholic Worker|url=https://www.catholicworker.org/cw-aims-and-means.html|verk=catholicworker.org|hämtdatum=2022-01-13}}</ref> 

Hennes helligkåring ble foreslått av ''Claretian Missionaries'' i 1983. Dette fant bred støtte,<ref>{{Webbref|titel=The Editor Whose Catholic Worker Newspaper Called for Social Justice|url=https://www.thoughtco.com/dorothy-day-biography-4154465|verk=ThoughtCo|hämtdatum=2022-01-13|språk=en}}</ref><ref>{{Webbref|titel=CNS STORY: US bishops endorse sainthood cause of Catholic Worker's Dorothy Day|url=http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1204800.htm|verk=webarchive.loc.gov|hämtdatum=2022-01-13|arkivurl=http://webarchive.loc.gov/all/20121207032158/http://www.catholicnews.com/data/stories/cns/1204800.htm|arkivdatum=2012-12-07}}</ref>  men også noen motstandere. Mange motstandere anså henne som uverdig på grunn av hennes «ungdomssynder» (førekteskapelig seksualitet og abort); andre, som noen medlemmer av den katolske arbeiderbevegelsen motsatte seg også, og hevdet at Day selv ville ha avvist den. Ikke desto mindre ga [[pave Johannes Paul II]] erkebispedømmet New York tillatelse til å åpne saken i mars 2000, og ga henne offisielt tittelen ''[[Guds tjener]]inne''<ref>[http://www.osservatoreromano.va/portal/dt?JSPTabContainer.setSelected=JSPTabContainer%2FDetail&last=false=&path=news/cultura/2012/inserto-donne/307-luglio-2012-Articolo-di-Lucetta-Scaraffia-su-D.html&title=%C2%A0Non%20chiamatemi%20santa&locale=it Lucetta Scaraffia, ''Non chiamatemi santa. La sorprendente vita di Dorothy Day'', i ''L'Osservatore Romano'' av 31. juli 2012]</ref> I november 2012 oversendte erkebiskopen av New York, kardinal [[Timothy Dolan]], saken til USAs konferanse for katolske biskoper - som han også var president for - under dets halvårlige møte, for å få bispekonferansens godkjenning.<ref>Jfr. [http://www.usccb.org/about/leadership/usccb-general-assembly/2012-november-meeting/video-on-demand.cfm Registrazione video dell'Assemblea Generale dei vescovi cattolici degli Stati Uniti d'America, Sessione generale, parte 1 (pomeriggio di martedì 13 novembre 2012) dal minuto 35:55]</ref>

Da [[pave Frans]] talte til den amerikanske kongressen i september 2015, fokuserte han mye av talen sin på fire amerikanere han fant spesielt inspirerende: [[Abraham Lincoln]], [[Martin Luther King]], Dorothy Day og [[Thomas Merton]].<ref>{{cite web |url=https://w2.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2015/september/documents/papa-francesco_20150924_usa-us-congress.html |title=Visit to the Joint Session of the United States Congress |last1=Pope Francis |date=24. september 2015 |publisher=Vatican |access-date=30. september 2015 |archive-date=4. april 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190403051230/https://w2.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2015/september/documents/papa-francesco_20150924_usa-us-congress.html |url-status=live }}</ref>