Redigerer Det norske landssvikoppgjøret (avsnitt)

=== Deportasjon av jødene ===
{{utdypende|Holocaust i Norge}}

Det norske rettsoppgjøret etter krigen omfattet kun forbrytelser begått i Norge. Dette medførte for eksempel at frontkjempernes handlinger i andre land ikke ble berørt,<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 24</ref> mens mange tyskere og andre utlendinger ble dømt og straffet for krigsforbrytelser de begikk i Norge.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_xi_179.pdf|tittel=STATISTIKK OVER LANDSSVIK 1940–1945|etternavn=|fornavn=|utgiver=STATISTISK SENTRALBYRÅ|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=15|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Rettsoppgjøret avdekket og dokumenterte mange tilfeller der blant annet politifolk deltok i deportasjon av jøder. [[Holocaust i Norge|Jødeforfølgelsene]] hadde en underordnet rolle i det norske oppgjøret. Medvirkning til jødeforfølgelsene var en del av tiltalegrunnlaget i enkelte rettssaker, blant annet mot [[Vidkun Quisling]], [[Albert Viljam Hagelin]] og [[Sverre Riisnæs]].<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 6.</ref> 

For nordmenn som medvirket til arrestasjon og deportasjon av jødene inngikk dette i grunnlaget for tiltale etter straffeloven § 86 («bistand til fienden»). [[Knut Rød]] var den eneste som ble helt frifunnet. I to saker (Hagelin og Sverre Johansen) var medvirkning til deportasjonen av jødene et skjerpende punkt i straffeutmålingen. I de øvrige sakene ble, ifølge Christopher S. Harpers gjennomgang, NS-medlemskap og tjenestegjøring i [[Statspolitiet|Stapo]] ved straffeutmålingen vektlagt, mens medvirkning til deportasjonen av jødene tones ned eller nevnes ikke.<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 71–72.</ref> 

Ifølge [[Per Ole Johansen]] var det mye større sjanse for at en politimann ble dømt for passivt medlemskap i NS enn for aktiv medvirkning til jødeforfølgelse. Med få unntak var jødeforfølgelse lavt prioritert i rettsoppgjøret ifølge Johansen. Over 200 norske politimenn var involvert i deportasjonene, av disse ble 12 dømte for mindre forhold i forbindelse med jødeforfølgelsene i Norge. Fangevoktere som hadde mishandlet jødiske fanger ble stilt til ansvar, men ikke administratorer skriver Johansen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref> Per Ole Johansen konkluderer med at politifolkene i stor grad dekket for hverandre og slik unngikk straff. Det var medlemskap i NS som var avgjørende for domfellelse, ikke medvirkning i jødeforfølgelsene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/2012/04/05/nyheter/nazismen/nazi_and_germany/nazi-leder/20999813/|tittel=Norsk politi hentet jødene|besøksdato=2016-10-22|forfattere=|dato=5. april 2012|verk=Dagbladet|forlag=|sitat=}}</ref> I [[Dagbladet]] 10. mai 1947 protesterte Bernhard Goldberg mot at rettsoppgjøret ikke la noe særlig vekt på deportasjonen av jødene: «Er vi jøder allikevel av mindre verdi?»<ref>{{Kilde avis|tittel=Var jødene likevel mindre verdt?|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0nA2o/var-joedene-likevel-mindre-verdt|etternavn=Harper|fornavn=Christopher|dato=20. november 2011|side=|sitat=}}</ref>