Redigerer
Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Etablering === Etter [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tre delinger]] samt [[Wienerkongressen|Wienkongressen]] i 1815 ble verdens største jødiske samfunn en del av Russland. Ved Polens første deling i 1772 annekterte keisserriket deler av det som på 1900-tallet ble det moderne [[Belarus]] der det var en betydelig jødisk befolkning. Jødene der ble definert som kjøpmenn og småborgere noe som medførte at de ikke kunne bo på landet eller reise uten spesiell tillatelse. Denne bestemmelsen gjaldt alle kjøpmenn og småborgere, og var i utgangspunktet ikke antisemittisk (i Russland var alle unntatt adelen underlagt strenge reise- og bosettingsrestriksjoner). Mange jøder søkte tillatelse til å slå seg ned i det sentrale Russland hvorpå lokale kristne klaget til Katarina den store om økt konkurranse fra «de fremmede». På bakgrunn av dette utstedte [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] i 1791 et [[dekret]] som fastsatte jødenes bosted til fire vestlige provinser (''[[gubernija]]''): [[Polatsk]], [[Mahiljow]], [[Guvernementet Jekaterinoslav|Jekaterinoslav]] og [[Guvernementet Taurida|Taurida]]. Historiske bodde det jøder bare i de to nordlige av disse provinsene. De to sørlige provinsene inngikk i [[Novorossija]] og i Krim som var tynt befolket og Katarina ville bruke jødiske bosettere til å utvikle området og der fikk jøder også lov å kjøpe jord.<ref name="Grosfeld2013" /><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Russiske imperium | isbn = 9788202548926 | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148071 | forfatter=Mjør, Johan Kåre }}</ref> Etter Polens andre deling ble det lovbestemte bosetningsområdet utvidet i nye provinser vestover: [[Guvernementet Minsk|Minsk]], [[Guvernementet Volynia|Volynia]] ([[Volhynia]]), [[Guvernementet Podolia|Podolia]], [[Guvernementet Kiev|Kiev]] (dagens [[Kyiv]]), Tsjernihiv, og [[Guvernementet Novgorod|Novgorod]]. Etter Polens tredje deling i 1795 ble bosetningsområdet utvidet ved et nytt dekret fra Katarina, men bare deler av nylig annekterte områder ble inkludert: [[Guvernementet Vilna|Vilna]] ([[Vilnius]]-området) og [[Guvernementet Grodno|Grodno]]. Dekretet av 1795 utelukket dermed jøder fra store deler av [[Latvia]], hvor det tradisjonelt bodde mange jøder. Katarina visste lite om de erobrede områdene og sendte sine etterretningsfolk til å undersøke områdene. Før hun fikk særlig informasjon om områdene valgte hun å etterkomme ønsket fra kristne russiske kjøpmenn om å holde jøder unna det sentrale Russland. Det pålagte bosetningsområdet ble effektivt håndhevet. Det ble blant annet brukt militærmakt til å fordrive jøder fra områder utenfor bosetningsområdet, til dels på en brutal måte.<ref name="Grosfeld2013" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon