Redigerer Det jødiske bosetningsområdet i Det russiske keiserdømmet (avsnitt)

=== Etablering ===
Etter [[Polen-Litauens tre delinger|Polens tre delinger]] samt [[Wienerkongressen|Wienkongressen]] i 1815 ble verdens største jødiske samfunn en del av Russland.  Ved Polens første deling i 1772 annekterte keisserriket deler av det som på 1900-tallet ble det moderne [[Belarus]] der det var en betydelig jødisk befolkning. Jødene der ble definert som kjøpmenn og småborgere noe som medførte at de ikke kunne bo på landet eller reise uten spesiell tillatelse. Denne bestemmelsen gjaldt alle kjøpmenn og småborgere, og var i utgangspunktet ikke antisemittisk (i Russland var alle unntatt adelen underlagt strenge reise- og bosettingsrestriksjoner). Mange jøder søkte tillatelse til å slå seg ned i det sentrale Russland hvorpå lokale kristne klaget til Katarina den store om økt konkurranse fra «de fremmede». På bakgrunn av dette utstedte [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] i 1791 et [[dekret]] som fastsatte jødenes bosted til fire vestlige provinser (''[[gubernija]]''): [[Polatsk]], [[Mahiljow]], [[Guvernementet Jekaterinoslav|Jekaterinoslav]] og [[Guvernementet Taurida|Taurida]]. Historiske bodde det jøder bare i de to nordlige av disse provinsene. De to sørlige provinsene inngikk i [[Novorossija]] og i Krim som var tynt befolket og Katarina ville bruke jødiske bosettere til å utvikle området og der fikk jøder også lov å kjøpe jord.<ref name="Grosfeld2013" /><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Russiske imperium | isbn = 9788202548926 | forlag = Cappelen Damm akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148071 | forfatter=Mjør, Johan Kåre }}</ref> 

Etter Polens andre deling ble det lovbestemte bosetningsområdet utvidet i nye provinser vestover: [[Guvernementet Minsk|Minsk]], [[Guvernementet Volynia|Volynia]] ([[Volhynia]]), [[Guvernementet Podolia|Podolia]], [[Guvernementet Kiev|Kiev]] (dagens [[Kyiv]]), Tsjernihiv, og [[Guvernementet Novgorod|Novgorod]]. Etter Polens tredje deling i 1795 ble bosetningsområdet utvidet ved et nytt dekret fra Katarina, men bare deler av nylig annekterte områder ble inkludert: [[Guvernementet Vilna|Vilna]] ([[Vilnius]]-området) og [[Guvernementet Grodno|Grodno]]. Dekretet av 1795 utelukket dermed jøder fra store deler av [[Latvia]], hvor det tradisjonelt bodde mange jøder. Katarina visste lite om de erobrede områdene og sendte sine etterretningsfolk til å undersøke områdene. Før hun fikk særlig informasjon om områdene valgte hun å etterkomme ønsket fra kristne russiske kjøpmenn om å holde jøder unna det sentrale Russland. Det pålagte bosetningsområdet ble effektivt håndhevet. Det ble blant annet brukt militærmakt  til å fordrive jøder fra områder utenfor bosetningsområdet, til dels på en brutal måte.<ref name="Grosfeld2013" />