Redigerer Den varme perioden i middelalderen (avsnitt)

=== Havstrømmer og atmosfærens sirkulasjon ===
De regionalt og tidsmessige forskjellige forekomsten av klimaavvik tyder på at intern variabilitet spilte en betydelig rolle. Det vil med andre ord si at endringer i [[atmosfærisk sirkulasjon]] eller [[Havstrøm|havstrømmene]] spilte inn.<ref name="pages2k"/>

[[Fil:North atlantic oscillation-ortega2015-en.svg|mini|Fra utgangen av 1100-tallet til 1400 var mer hyppige positive faser av den nordatlantiske oscillasjonen.<ref name="ortega2015"/>]]

Noen studier støtter hypotesen om at endringer i hav- og atmosfærens sirkulasjonssystemer, slik som at en hyppigere eller mer intens forekomst av [[La Niña]]-lignende hendelser kan ha spilt en rolle. Denne hypotesen bygger på rekonstruksjoner av en relativt kjølig tilstand i de tropisk delene av [[Stillehavet]]. Varmere temperaturer på havoverflaten i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] kan sammen med de positive faser av den [[nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske oscillasjon]], forklare det relativt varme klimaet i Nord- og Vest-Europa, samt tørke i andre deler av verden.<ref name="diaz2011"/><ref name="trouet2009"/>{{sfn|Grønås|2011|p=209}} Positive faser av den nordatlantiske oscillasjon inntreffer som regel sammen med kaldere klima på [[Grønland]]. Nyere studier på grunnlag av adskillig flere datarekker, tyder på at det bare i årene mellom 1150 og 1400 var betydelig hyppigere positive faser av den nordatlantiske oscillasjon.<ref name="ortega2015"/>

Hypotesen om en «vaklende [[termohalin sirkulasjon]]» ({{språkikon|en}} ''wobbly ocean conveyor hypothesis'') refererer til periodiske svingninger (på rundt 1000–2000 år) for styrken av [[den nordatlantiske strømmen]] som en årsak. Ved fordampning av {{nowrap|0,25×10<sup>6</sup> m³/s}} med vann overført til Stillehavet vil [[Salinitet|saltinnholdet]] i Atlanterhavet bli høyere.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/> Generelt er det slik at Atlanterhavet er en netto bidragsyter til havfordampning til atmosfæren, mens stillehavet er netto mottager av nedbør. Dermed er saltinnholdet i Nord-Atlanteren mye større enn i Nord-Stillehavet.<ref>{{kilde bok | tittel=Global Physical Climatology | forfatter=Hartmann, Dennis L. | forlag=Academic Press | utgivelsesår= 1994
 | sted=San Diego, California, USA | isbn= 0-12-328530-5| side = 118}}</ref> Sirkulasjonen i de globale havstrømmene forventes å stige kraftig for å kompensere for dennen forskjellene i saltinnhold. Dette er knyttet til temperaturvariasjoner i sjøvannet i størrelsesorden {{nowrap|4–5 °C}}, noe som også kan endre temperaturen på land.<ref name="broecker2001"/><ref name="trouet2011"/>