Redigerer Den tyske demokratiske republikks historie (avsnitt)

====Erstatninger====
[[Fil:Industry Allocation.jpg|thumb|left|Omflyttningspolitikk for «overskuddsprodukter» fra tysk tungindustri.]]
Hver okkupasjonsmakt tok kontroll i hver sin sone fra juni 1945. Maktene fulgte opprinnelig en felles tysk politikk og fokusert på denazifisering og demilitarisering for å forberede en restaurasjon av en demokratisk tysk nasjonstat. Etterhvert, imidlertid, gled de vestlige sonene og den sovjetiske fra hverandre økonomisk, ikke minst fordi sovjeterne i langt større grad beslagla tysk industri som en form for krigserstatning. Erstatning ble offisielt erklært som et felles mål av de allierte fra 2. august 1945. Man så da bort i fra det som så langt allerede var beslaglagt. I henhold til data fra sovjetiske UD organiserte sovjetiske tropper særlige trofeebattaljoner som fjernet 1,28 millioner tonn av materiale og 3,6 millioner tonn utstyr (store kvanta jordbruksprodukter er her ikke tatt med).<ref>Naimark (1995), The Russians in Germany, p167</ref>

Ingen enighet om erstatninger kunne oppnås på Potsdamkonferansen, men i desember 1947 ble det klart at vestlige regjeringer var uvillige til å gå med på det sovjetiske kravet om 10 milliarder dollar i erstatning, et krav sovjeterne satte i perspektiv ved å beregne den totale skaden krigen hadde kostet til 128 milliarder dollar.<ref>Naimark (1995), The Russians in Germany, p168</ref>(I kontrast til dette beregner tyskerne at det totale tap av tysk eiendom på grunn av de flyttinger av grenser russerne utførte og fordrivelsen av tyskere har kostet 355,3 milliarder DM.<ref>Manfred Görtemaker, Geschichte der Bundesrepublik Deutschland: Von der Gründung bis zur Gegenwart, C.H.Beck, 1999, p.171, ISBN 3406445543 [http://books.google.de/books?id=fs7mgaHRAwUC&pg=PA168&lpg=PA168&dq=Ver%C2%ADtriebener+ist,+wer+als+deutscher+Staats%C2%ADangeh%C3%B6riger+oder+deutscher+Volkszugeh%C3%B6riger&source=bl&ots=eaqPQZFGrM&sig=1eQFQ8qEADRNA93r2x2qaI_ZsJM&hl=de&ei=7xexSeuHEuLBjAfojeX4BQ&sa=X&oi=book_result&resnum=9&ct=result#PPA169,M1]</ref> Som resultat av dette søkte den sovjetiske okkupasjonsmakten å presse ut 10 milliarder dollar fra sin sone i tillegg til trofeefjerningen; Naimark antok i 1995 at  ved begynnelsen av 1950-tallet hadde 10 milliarder dollar blitt overført i form av varer, inkludert 17 000 fabrikker i 1945 og 1946, noe som utgjorde en tredjedel av den produktive kapital i den sovjetiske okkupasjonssonen.<ref>Naimark (1995), The Russians in Germany, p169</ref>

I de vestlige sonene fortsatte nedmonteringen og ødeleggelsen av tysk industri inntil 1951 i henhold til den flere ganger modifiserte «Tysk Industrinivå-avtalen» som var inngått i forbindelse med Potsdamkonferansen. I denne avtalen ble Tyskland sett på som en enhet som skulle forandres til en nasjon med «jordbruks- og lett industriøkonomi». Fra slutten av 1948 hadde USA nedmontert eller ødelagt alle krigsrelaterte produksjonsenheter i sin okkupasjonssone.[https://web.archive.org/web/20110608061711/http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/docpage.cfm?docpage_id=3406] I henhold til avtalene med Sovjetunionen ble sendinger av nedmonterte industriinstallasjoner fraktet østover fra 31. mars 1946. Avtalen slo fast at Sovjet til gjengjeld skulle sende råmaterialer som mat og tømmer til de vestlige sonene. Siden dette ikke ble gjort stanset USA sendingene sine. Denne hendelsen ble senere brukt i kald krig-propagandaen, selv om det ble klart at hovedgrunnene til at sendingene ble stanset ikke var å finne i Sovjets oppførsel men heller i fransk stahet.<ref>John Gimbel, "The American Reparations Stop in Germany: An Essay on the Political Uses of History"</ref> Eksempler på materiale mottatt av Sovjet var utstyr fra Kugle-Fischer kulelagerfabrikk ved Schweinfurt, den underjordiske Daimler-Benz flymotorfabrikken ved Obrigheim, Deschimag verftet ved Bremen-Weser og Gendorf-kraftverket.[https://web.archive.org/web/20110608061716/http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/docpage.cfm?docpage_id=3403%5D%2C%5Bhttp%3A%2F%2Fimages.library.wisc.edu%2FHistory%2FEFacs%2FGerRecon%2Fomg1946n039%2Freference%2Fhistory.omg1946n039.i0007.pdf]

Militær industri, industri eid av staten, av nazister og krigsforbrytere ble konfiskert av sovjetiske okkupasjonsmyndigheter. Disse utgjorde rundt 60 prosent av total industriproduksjon i den sovjetiske okkupasjonssonen. Mesteparten av tungindustrien, som utgjorde 20 prosent av den totale produksjon, ble konfiskert av Sovjet som erstatning og sovjetiske aksjeselskaper ble dannet. De gjenværende konfiskerte industrieiendommene ble nasjonalisert, noe som lot det være igjen ca 40 prosent av den totale industrielle produksjon i private hender.