Redigerer Den spanske tragedie (avsnitt)

== Handlingsgang ==
Før stykket begynner har visekongen av [[Portugal]] gjort opprør mot det [[Spania|spanske]] styret. En kamp har skjedd hvor portugiserne har blitt beseiret og deres leder, visekongens sønn Balthazar er blitt tatt til fange, men den spanske offiseren Andrea har blitt drept av ingen andre enn den tilfangetatte Balthazar. Hans spøkelse og Hevn-ånd (tilstede på scenen gjennom hele stykket) tjener som kor og innledningen ved hver akt. Andrea klager over en rekke urettferdigheter som har skjedd før han blir forsikret av Hevn at de som fortjener det vil få det som tilkommer dem. Det er en handling under handlingen som angår fiendskapet til to portugisiske adelsmann, en av dem forsøker å overbevise visekongen at hans rival har myrdet den savnede Balthazar.

Kongens nevø Lorenzo og Andreas beste venn Horatio krangler om hvem av dem som tok Balthazar til fange, og selv om det er klart at det faktisk var Horatio som beseiret ham mens Lorenzo hovedsakelig jukser når han vil ha delt ære for det. Kongen etterlater Balthazar i Lorenzos forvaring og deler utbyttet for seiren mellom de to. Horatio trøster Lorenzos søster Bel-Imperia som er forelsket i Andrea, noe som er imot hennes families ønsker. Likevel, til tross for hennes tidligere følelser for Andrea blir Bel-Imperia snart forelsket i Horatio. Hennes beiling for Horatio er motivert delvis av hennes begjær for hevn. Bel-Imperia har til hensikt å pine den amorøse Balthazar, morderen av hennes tidligere elsker.

Ettersom Balthazar er forelsket i Bel-imperia konkluderer den kongelige familie at deres ekteskap vil være en utmerket måte å bygge en fred med Portugal. Horatios far, marskalk Hieronimo setter i gang underholdning for den portugisiske ambassadør. Lorenzo mistenker at Bel-Imperia har funnet en ny elsker bestikker hennes tjener Pedringano og oppdager at Horatio er mannen hun elsker. Han overtaler Balthazar til å hjelpe ham i å myrde Horatio i løpet av et stevnemøte med Bel-Imperia. Hieronimo og hans hustru Isabella finner liket av deres sønn hengt og stukket, og Isabella blir sinnssyk. Revidering som er gjort til det opprinnelige stykket viser at i denne scenen taper også Hieronimo for en kort tid sitt vett.

Lorenzo åser Bel-Imperia unna, men hun greier å sende Hieronimo et brev som er skrevet i hennes eget blod hvor hun informerer at Lorenzo and Balthazar var Horatios mordere. Hans spørsmål og forsøk på å se Bel-Imperia overbeviser Lorenzo at han vet noe, redd for at Balthazars tjener har forrådt sammensvergelsen, og Lorenzo overbeviser Pedringano til å myrde ham og deretter arrangerer han for at Pedringano skal bli arrestert i håp om å få ham taus. Hieronimo, utpekt av en dommer, dømmer Pedringano til døden, Pedringano forventer at Lorenzo skal be om hans nåde, og Lorenzo som har skrevet et falskt brev om nåde, lar ham tro dette helt inntil bøddelen slipper Pedringano til hans død.

Lorenzo greier å forhindre Hieronimo fra å søke rettferdighet ved å overbevise kongen at Horatio er i live. I tillegg, Lorenzo tillater ikke Hieronimo å se kongen, hevder at han er for opptatt. Dette, kombinert med hans hustrus selvmord, som har skjedd rett før Hieronimos anke til kongen, dytter Hieronimo over kanten. Han skråler usammenhengende og hogger i bakken med sin dolk. Lorenzo går til sin onkel kongen, og forteller ham at Hieronimos merkelige oppførsel har sin grunn i hans udugelighet i å overkomme hans sønn Horatios ny rikdom (Balthazars løsepenger fra den portugisiske visekongen), og at han har blitt sinnssyk av sjalusi.

Når Hieronimo igjen kommer til sans og samling hykler han og  Bel-Imperia et forlik med morderne, og planlegger en sammensvergelse sammen. Under dekke av skuespillet «Soliman og Perseda» dreper de Lorenzo og Balthazar foran kongen, visekongen, og hertugen av [[Castilla]] (far til Lorenzo og Bel-Imperia). Bel-Imperia dreper deretter seg selv mens Hieronimo forteller sitt publikum om sine motiver bak mordene, men nekter å avslører Bel-Imperias deltagelse i sammensvergelsen. Han biter deretter over sin egen tunge for å forhindre seg selv å snakke under tortur før han dreper hertugen og deretter seg selv. Andrea og Hevn er fornøyd, og avleverer passende evig straff for de skyldige parter.