Redigerer Den provisoriske IRA (avsnitt)

==Våpenhvile og fredsprosess: 1993–1998==

Elementer fra IRA hadde i lengre tid bedrevet hemmelige forhandlinger med både irske og britiske myndigheter med sikte på å avslutte den væpnede konflikten i Nord-Irland. Disse forhandlingene førte blant annet til Downing Street-erklæringen av britiske og irske myndigheter i 1993. Denne erklæringen slo fast at det var opp til befolkningen i Irland og Nord-Irland å avgjøre hvorvidt Nord-Irland skulle forbli i union med Storbritannia, eller gjenforenes med Irland. Den slo også fast at Storbritannia ikke ville blande seg inn i denne prosessen og ville akseptere alle avgjørelser som ble støttet av en majoritet av folket i Nord-Irland. Bl.a. på bakgrunn av denne uttalelsen erklærte IRA en våpenhvile i 1994 uten å angi noen tidsbegrensning. Denne våpenhvilen skulle vare helt frem til 1996.

I tillegg til Downing Street-erklæringen var en av forutsetningene for våpenhvilen at Sinn Féin skulle kunne delta på lik linje med andre partier for å forhandle frem en fredsavtale. Da dette ikke skjedde og Sinn Féin fremdeles ble holdt utenfor samtalene, opphevet IRA våpenhvilen. De gjennomførte etter dette flere bombeangrep mot økonomiske mål i Storbritannia, og forårsaket skader for flere hundre million pund. Hensikten med disse angrepene var ikke å drepe sivile, men å påføre Storbritannia så store økonomiske kostnader som mulig. IRA var svært opptatt av å unngå sivile dødsfall under angrepene, for å unngå å miste støtte blant befolkningen.

I 1997 førte regjeringsskifte i Storbritannia til at Tony Blair erstattet John Major som statsminister. Tony Blair ble oppfattet som betydelig mer åpen overfor republikanere enn det John Major hadde vært, og hans regjering sa også at dersom IRA innførte en ny våpenhvile ville dørene være åpne for Sinn Féin. Samtidig førte et nytt regjeringsskifte i Irland til at holdningene til Sinn Féin myknet også der. På bakgrunn av dette inngikk IRA i 1997 igjen våpenhvile, og denne gangen ble Sinn Féin sluppet inn i varmen. Dette førte til den såkalte Belfast-avtalen/Good Friday Agreement, som blant annet medførte at alle parter avsto fra bruk av vold.<ref>Moloney, Ed; A Secret History of the IRA ISBN 9780141028767</ref>

Avvæpning av IRA fortsatte imidlertid å være et problem i flere år etter Belfast-avtalen. Avvæpning av paramilitære grupper etter avslutning av væpnede kampanjer var ikke vanlig i Irland, tidligere hadde man godtatt at våpnene ble "dumpet". IRA var også bekymret for at en avvæpning i forkant av en fullstendig fungerende fredsavtale ville bli tolket som en overgivelse blant sine egne, noe som kunne ha forårsaket en stor splittelse. I 2001 erklærte derfor IRAs armeråd i stedet at våpnene deres var plassert "utenfor deres rekkevidde", og at de hadde gjort dette for å redde fredsprosessen.<ref>Moloney, Ed; A Secret History of the IRA s 491 ISBN 9780141028767</ref>

[[USA]] har etter at det var klart at våpenhvilen var varig strøket PIRA fra den offisielle amerikanske listen over terrororganisasjoner.