Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Filhellenisme ===
* ''Se hovedartikkel, [[Filhellenisme]]''
[[Fil:Eugène Ferdinand Victor Delacroix 021.jpg|thumb|left|''Kamp mellom vantro og pasha'', maleri av [[Eugène Delacroix]] (1827, [[Art Institute of Chicago]]). Inspirert av [[lord Byron]]s poem ''The Giaour'' (Den vantro).]]

På grunn av den gresk opprinnelsen til så mye av [[Vest-Europa]]s klassiske kulturarv var det en enorm sympati for den greske saken over hele Europa. Mange rike amerikanere og vesteuropeiske adelsmenn, slike som den berømte engelske poeten [[lord Byron]] og den senere legen [[Samuel Howe]], grep til våpen for å delta i den greske revolusjonen.<ref>Richard, Laura E. (1909): ''Letters and Journals of Samuel Gridley Howe'', Boston: Dana Estes & Company, s. 21–26</ref>

Mange bidro også med økonomiske midler til revolusjonen. Londons filhellenistiske komite hjalp til med to flytende lån, et i [[1824]] på 800 000 pund og et annet i [[1825]] på 2 000 000 pund.<ref>Wynne, William H. (1951): ''State insolvency and foreign bondholders'', New Haven, Yale University Press, bind 2, s. 284</ref> Den skotske soldaten, historikeren og filhellenistiske [[Thomas Gordon (historiker)|Thomas Gordon]] deltok direkte i den revolusjonære kampen og skrev senere den første historie om hendelsene på engelsk. I henhold til Albert Boime, «De filhellenister var villige til å overse mange av de uforenelig fortellinger om greske grusomheter ettersom de hadde ingen andre steder å plassere deres frihetlige impulser.»<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 191</ref>
{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:20em; max-width: 40%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;"|
''The mountains look on Marathon --''
<br />''And Marathon looks on the sea;''
<br />''And musing there an hour alone,''
<br />''I dream'd that Greece might yet be free''
<br />''For, standing on the Persians' grave,''
<br />''I could not deem myself a slave.''
<br />...
<br />''Must we but weep o'er days more blest?''
<br />''Must we but blush? – Our fathers bled.''
<br />''Earth! render back from out thy breast''
<br />''A remnant of our Spartan dead!''
<br />''Of the three hundred grant but three,''
<br />''To make a new Thermopylae.''
|-
| style="text-align: left;" | '''Byron, «The Isles of Greece»'''<ref name= ByronIsles>Lord Byron: [http://www.fordham.edu/halsall/mod/byron-greece.html ''The Isles of Greece''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/mod/byron-greece.html |date=20141007040014 }}. Internet History Sourcebooks Project.</ref>
|}
I Europa førte det greske opprør til omfattende sympati blant offentligheten, skjønt i begynnelsen var interessen lunken og fikk negativ mottagelse fra stormaktene som fortsatt fryktet folkelige opprør i kjølvannet av den franske revolusjonen. En del historikere har argumentert at de osmanske grusomhetene ble gitt bred dekning i Europa mens kristne grusomheter tenderte til å bli undertrykt eller tonet ned.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', 195; Brown (1984), ''International Politics and the Middle East'', 52; Schick, Irvin Cemil (2007): [http://books.google.no/books?id=xEHnuObu1D4C&pg=PA273&lpg=PA273&dq=Schick,+Christian+Maidens,+Turkish+Ravishers&source=bl&ots=amxpOmztn8&sig=GiEidBB-V8-8UCwLCgN51qflSZY&hl=no&sa=X&ei=CZeeUee6LIWC4ATy7oHwBQ&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q=Schick%2C%20Christian%20Maidens%2C%20Turkish%20Ravishers&f=false «Christian Maidens, Turkish Ravishers»] i: Buturovic, Amila & Schick, Irvin Cemil: ''Women in the Ottoman Balkans: Gender, Culture and History'', I.B.Tauris, s. 286</ref> De osmanske [[Khíosmassakren|massakrene]] på [[Khíos]] i 1822, hvor anslagsvis totredjedeler av øyas befolkning på 120 000 ble drept eller ført bort til slaveri, inspirerte [[Eugène Delacroix]]' berømte maleri '' Khíosmassakren''. Andre filhellenistiske verker av Delacroix ble inspirert av flere dikt av Byron. Den engelske poeten Byron, den mest kjente filhellenisten av dem alle, lånte sitt navn, sin prestisje og rikdom til den greske saken.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 194</ref>

Byron tilbrakte tid i [[Albania]] og Hellas hvor han bidro til å organisere midler og forsyninger, inkludert for proviant til flere skip, men døde av feber ved [[Missolonghi]] i [[1824]]. Det var et kraftig tilbakeslag for grekerne at deres fremste vesteuropeiske allierte gikk tapt, men Byrons død bidro faktisk til å skape en enda sterkere europeisk sympati for den greske saken. Hans poesi, sammen med kunsten til Delacroix, hjalp til å vekke den europeiske offentligheten til fordel for de greske revolusjonære til et vendepunkt som førte til at de vestlige stormaktene blandet seg direkte inn i konflikten.<ref name="Br52">Brown (1984), ''International Politics and the Middle East'', s. 52</ref>

Filhellenisme ga betydelige bidrag til [[romantikken]], noe gjorde det mulig for den yngre generasjonen av kunstneriske og litterære intellektuelle å utvide deres klassiske antikke forråd ved å behandle moderne gresk historie som en forlengelse av [[Antikkens Hellas|antikkens historie]]; ideen om en gjenfødelse av ånden fra det gamle Hellas var inntrengende i [[retorikk]]en til de som støttet den greske saken.<ref>Boime (1990), ''Social History of Modern Art'', s. 195–196</ref>