Redigerer Den første marokkokrisen (avsnitt)

== Konfliktens etterspill ==
På kort sikt førte Algeciras-konferansen til en løsning på Den første marokkokrisen. Frankrikes innflytelse i Marokko ble stadfestet og Tyskland led et diplomatisk nederlag. Likevel klarte de to landene å samarbeide i enkelte økonomiske foretak i Marokko de neste årene, inntil [[Agadirkrisen|den andre marokkokrisen]] i 1911.<ref>{{Kilde bok|tittel = The origins of the first world war|etternavn = Joll|fornavn = James, Gordon Martel|utgiver = Pearson|år = 2007|isbn = |utgivelsessted = Harlow|sider = 65|kapittel = }}</ref>

På lang sikt bidro konflikten til å styrke entente cordiale, samtidig som den bidro med å forverre spenningen mellom trippelalliansen og det som senere ble [[trippelententen]]. Storbritannia hadde på 1800-tallet søkt å bevare sin [[splendid isolation]], der de stilte seg skeptiske til å inngå langvarige allianser eller forpliktelser.<ref>{{Kilde bok|tittel = Diplomacy|etternavn = Kissinger|fornavn = Henry|utgiver = |år = 1994|isbn = |utgivelsessted = New York|sider = 97|kapittel = }}</ref> Denne politikken tok Storbritannia likevel et skritt vekk fra da de underskrev entente cordiale med Frankrike i 1904, en avtale som i all hovedsak omhandlet kolonispørsmål.<ref>{{Kilde bok|tittel = Diplomacy|etternavn = Kissinger|fornavn = Henry|utgiver = |år = 1994|isbn = |utgivelsessted = New York|sider = 189|kapittel = }}</ref> Etter Algeciras-konferansen gikk derimot Storbritannia med på en type militært samarbeid med en kontinentalmakt som de hadde søkt å unngå i lang tid, og det ble satt i gang konsultasjoner for samarbeid mellom ledere for den franske og den britiske marinen.<ref>{{Kilde bok|tittel = Diplomacy|etternavn = Kissinger|fornavn = Henry|utgiver = |år = 1994|isbn = |utgivelsessted = New York|sider = 191|kapittel = }}</ref>

Gjennom den første marokkokrisen forsøkte Tyskland å ødelegge den skjøre alliansen mellom Frankrike og Storbritannia, i stedet endte det med at Storbritannia valgte å støtte Frankrike og alliansepartene utviklet et nærmere samarbeid.<ref>{{Kilde bok|tittel = The origins of the first world war|etternavn = Joll|fornavn = James, Gordon Martel|utgiver = Pearson|år = 2007|isbn = |utgivelsessted = Harlow|sider = 64|kapittel = }}</ref> Marokkokrisen viste tydelig at Tyskland hadde et stort potensial til å true andres interesser, og krisen førte tidligere konkurrenter sammen.<ref>{{Kilde bok|tittel = The origins of the first world war|etternavn = Joll|fornavn = James, Gordon Martel|utgiver = Pearson|år = 2007|isbn = |utgivelsessted = Harlow|sider = 66-67|kapittel = }}</ref> Dette bidro blant annet til at Storbritannia og Russland i 1907 signerte en avtale om nærmere samarbeid. Europa etter Den første marokkokrisen ble tydeligere inndelt i to blokker, med dannelsen av trippelententen og et Tyskland som knyttet seg tettere til Østerrike.<ref>{{Kilde bok|tittel = The origins of the first world war|etternavn = Joll|fornavn = James, Gordon Martel|utgiver = Pearson|år = 2007|isbn = |utgivelsessted = Harlow|sider = 66-68|kapittel = }}</ref> Disse blokkene ble styrket gjennom en rekke kommende konflikter, og kulminerte ved utbruddet av første verdenskrig.