Redigerer Den anglo-normanniske invasjonen av Irland (avsnitt)

== Strongbows ankomst i 1170 ==
[[Fil:Baginbun Head Map.png|thumb|Lokaliseringen av Bannow, Baginbun, Wexford og Waterford]]
I 1170 ser det ut til at Strongbow har skaffet økonomisk finansiering for sin invasjon av en [[Jøde|jødisk]] kjøpmann kalt Josce av Gloucester: «Josce, jøde fra Gloucester, skylder 100 shilling for en fortjeneste for pengene han lånte ut til de som mot kongens forbudet dro over til Irland.»<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8143-ireland Ireland], ''Jewish Encyclopedia''.</ref> I mai samme år gikk Raymond FitzGerald i land ved Bannowbukten med minst 10 riddere og 70 bueskyttere. Dette var den første kontigenten for Strongbows hær og skulle være springbrettet for et angrep på [[Waterford]].<ref name="Martin_73">Martin (2008), s. 73</ref> Raymonds styrke okkuperte en gammel borg på en odde ved Baginbun og plyndret det omkringliggende landskapet.<ref name="Martin_73"/> De ble deretter beleiret av en mye større styrke av irere og norrøn-irere. Normannerne, som var i undertall, drev en stor flokk storfe inn i den motsatte hæren.<ref name="Martin_74">Martin (2008), s. 74</ref> I den påfølgende ødeleggelsen styrte normannerne beleiringene, drepte opptil 500 og fanget 70. Disse fangene ble deretter henrettet: normannerne brakk lemmene før de halshugget dem og kastet kroppene deres fra klippen og ned i havet.<ref name="Martin_74"/>

Den 23. august gikk Strongbow i land ved Passage, rundt 12 km fra 12 km, med minst 200 riddere og 1000 soldater.<ref name="Martin_75">Martin (2008), s. 75</ref> De møtte Raymonds styrke og angrep Waterford. Murene ble til slutt brutt, og det fulgte harde kamper i gatene, hvor rundt 700 av byens forsvarere ble drept.<ref name="Martin_75"/> Diarmait og de andre normanniske kommandantene ankom deretter Waterford, og hvor Strongbow giftet seg med Diarmaits datter, Aífe.<ref>Martin (2008), s. 76</ref>

Normannerne og Diarmait holdt et krigsråd i Waterford og ble enige om å ta Dublin. Overkonge Ruaidrí en stor hær slått leir nær Dublin for å avskjære dem. I tillegg til tropper fra Connacht, også tropper fra Breffny (ledet av kong Tigernán), Meath (ledet av kong Máel Sechlainn) og [[Airgíalla]] (ledet av kong Murchad Ua Cerbaill). Normannerne og Diarmait gikk utenom dem ved å reise over [[Wicklowfjellene]], og tvang Ruaidrís hær til å oppgi planene sine.<ref> Martin (2008), s. 77</ref>

Da de nådde Dublin, begynte Diarmait forhandlinger med byens konge, [[Ascall mac Ragnaill]] (Ascall MacRannall). Den 21. september, mens samtalene fortsatt pågikk, stormet en styrke med normannere – ledet av Miles de Cogan og Raymond FitzGerald – byen og tok den. Ascall og hans tilhengere flyktet i sine skip, men sverget å ta byen igjen.<ref> Martin (2008), s. 78</ref> Strongbow og Diarmait lanserte deretter «en ødeleggende kampanje» gjennom Meath og inn i Breffny, brente ned [[Clonard abbedi]], [[Kells abbedi]] og flere andre [[kloster]]samfunn. Som reaksjon på disse bruddene på Ferns-avtalen henrettet Ruaidrí tre gisler, blant annet Diarmaits sønn.<ref name="Martin_79">Martin (2008), s. 79</ref>

Diarmait reiste tilbake til [[Ferns]] og døde der plutselig i mai 1171.<ref name="Martin_79"/> Strongbow krevde deretter Leinster, som Diarmait hadde lovet Strongbow at han skulle arve ved hans død. Strongbow ville imidlertid ikke blitt ansett som Diarmaits arving under verken irsk eller engelsk lov, ettersom Diarmait hadde to koner, samt andre sønner og døtre. Det antydes at Strongbows arvefølge ble rettferdiggjort i engelsk lov ved at Aífes mor ble ansett for å være hans eneste legitime kone, og etterlot Aífe som hans eneste legitime arving.<ref name="Duffy_66">Duffy, Seán (1997): ''Ireland in the Middle Ages''. Macmillan Press, s. 66</ref> Videre var Strongbows arv ikke berettiget i irsk lov, ettersom arv til kongedømme var valgfritt, og kunne bare overføres gjennom den mannlige linjen.<ref name="Duffy_66"/> Diarmaits sønn [[Domnall Cáemánach]] (Donal Cavanagh) støttet Strongbow, kanskje grunnet han følte at det ga hans familie den beste opportunistiske sjansen til å holde på makten.<ref name="Martin_86">Martin (2008), s. 86</ref> Strongbow ga Domnall jurisdiksjon over sine irske undersåtter i det meste av Leinster.<ref name="Martin_86"/>