Redigerer Delfi (avsnitt)

== Bygninger og strukturer ved Delfi ==
Bosetning ved stedet i Delfi kan bli sporet tilbake til [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]]). Det var betydelig bosetning og bruk av stedet også fram til begynnelsen av den mykenske perioden (1600–1100 f.Kr.). De meste av de ruiner som er overlevd fram til i dag er datert fra den mest aktive perioden på 500-tallet f.Kr.<ref>[http://www.ancient-greece.org/archaeology/delphi-archaeology.html «Delphi Archaeological Site»], ''Ancient-Greece.org''</ref>

=== Apollons tempel ===
[[Fil:Delfi Apollons tempel.jpg|thumb|upright|left|Apollons tempel]]
[[Fil:Santuario de Apolo Pitio.gif|thumb|350px|Plantegning av Apollons helligdom ved Delfi. Tempelet i midten, teateret over, og den bratte ankomsten opp til bygningene.]]
[[Ruiner|Ruinene]] av tempelet ved Delfi som er synbare i dag er datert fra 300-tallet f.Kr. Det er en [[Dorisk søyleorden|dorisk bygning]] med søyler i den frontale ''[[portiko]]'' (inngang). Tempelet ble reist på levningene av et tidligere tempel datert til 500-tallet f.Kr., og dette ble igjen reist på et enda eldre tempel fra 600-tallet f.Kr., en konstruksjon som er blitt tilskrevet arkitektene Trophonios og Agamedes.<ref name="Ancient-Greece">[http://www.ancient-greece.org/architecture/delphi-temple-of-apollo.html «Temple of Apollo at Delphi»], ''Ancient-Greece.org''</ref>

Tempelet fra 500-tallet f.Kr. ble kalt for «Alkmeonidæ-tempelet» til ære for den [[athen]]ske familien som finansierte byggingen etter at det foregående hadde blitt ødelagt av en brann. Den nye bygningen var en dorisk rektangulær bygning med 6 ganger 15 søyler henholdsvis i foran og bak og på flankene. Tempelet ble rasert i 373 f.Kr. i et [[jordskjelv]]. Av en tilsvarende proporsjon til det andre tempelet er det beholdt det samme mønsteret på 6 ganger 15 søyler rundt [[stylobat]] (søylefoten).<ref name="Ancient-Greece"/> Arbeidet bak dette tempelet er tilskrevet de [[korint]]iske arkitektene Spintharos, Xenodoros, og Agaton mens pedimentskulpturene ([[fronton]] eller gavlfeltet) var gjort av skulptørene [[Praxias og Androsthenes|Praxias]] og [[Praxias og Androsthenes|Androsthenes]] fra Athens. Intet er gjenfunnet av dette arbeidet, og det er mulig at de ble fraktet vekk til [[Roma]] av keiser [[Nero]] allerede på [[100-tallet]] e.Kr.<ref name="odysseyadventures">[http://www.odysseyadventures.ca/articles/delphi/articleDelphi02b.html The Temple of Apollo]</ref> På innsiden var [[adyton]], det hellige senteret for del delfiske orakelet og setet til Pythia. Svært lite er kjent om tempelets indre arrangement.

Dette tempelet ble tungt ødelagt under de [[Trakia|trakiske]] angrepene i 88 f.Kr., men restaurert av keiser [[Domitian]] rundt 200 år senere. Tempelet overlevde fram til [[390]] e.Kr. da den kristne keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] fikk stoppet orakelet i [[kristendom]]mens navn ved å ødelegge tempelet, statuene og andre kunstgjenstander. Hensikten var å fjerne alle spor av [[hedendom]].
<ref name="Ringp185">Ring, Trudy; Salkin, Robert M.; La Bod, Sharon (1995): [http://books.google.no/books?id=74JI2UlcU8AC&pg=PA185&dq=Temple+of+Apollo+delphi++theodosius&hl=en&ei=6BgCTKTLFcH68AafmNnBDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q=Temple%20of%20Apollo%20delphi%20%20theodosius&f=false ''International Dictionary of Historic Places: Southern Europe''], Taylor & Francis Group, s. 185</ref>

Fullstendig fjernet ble ikke tempelet likevel ikke. Dets fundament har blitt bevart sammen med flere av de doriske søylene. Disse var blitt gjort av porøs [[kalkstein]], som er et ganske bløtt materiale, og det bidratt til forfallet. Ved en [[Frankrike|fransk]] arkeologisk undersøkelse ble fundamentene fra den ytre søylegangen og [[cella]] rekonstruert sammen med en del av søylene.<ref name="odysseyadventures"/>

=== Skattekammere ===
[[Fil:Treasury_of_Athens_at_Delphi.jpg|thumb|upright|left|Skattkammeret til [[Athen]], bygget til minne om deres seier i [[slaget ved Marathon]].]]
Fra inngangen ved stedet, fortsettende oppover skråningen og nesten fram til tempelet, var det et stort antall votivstatuer og tallrike kostbarheter. Disse var gitt, plassert og bygd av de ulike greske bystatene — både de oversjøiske som fra det greske fastlandet — for minnes og feire seirer og for å takke orakelet for hennes råd, noe som forstått som å ha bidratt til de militære seirene. De er kalt for «skatter» ettersom de holdt ofringer gitt til Apollon; de var ofte en ''tithe'', en [[tidende]] del av krigsbyttet. Det meste imponerende av det nå restaurerte, var det athenske skattekammeret, bygget for å hylle [[Athen]]s seier i [[slaget ved Marathon]] i [[490 f.Kr.]].

I tillegg forteller [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] at på tiden til den persiske invasjon i [[480 f.Kr.]] ble athenerne rådet av orakelet om legge tro i deres «tremurer» — og de valgte å forstå dette rådet som å bety deres flåte og vant deretter det berømte [[slaget ved Salamis]] Flere av skattekamrene, blant dem det sifniske skattkammer, gitt av øya [[Sifnos]]. Borgerne av Sifnos ga en tidende av utbyttet fra deres gullgruver fram til gruvedriften fikk en brå slutt da havet strømmet inn i gruvegangene.

Andre identifiserte skattekamre var de til [[Sikyon]],<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=11F61F196EE63EAAA103C227985689A0?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Sikyonians+(III)&object=Building Delphi, Treasury of the Sikyonians (III) (Building)], ''Perseus''</ref> [[Boiotia]],<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=B0A983546965448875E3A2522498C9B5?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Boeotians+(VII)&object=Building Delphi, Treasury of the Boeotians (VII) (Building)], ''Perseus''</ref> og [[Theben (Hellas)|Theben]].<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/artifact;jsessionid=F024434CC1591A399F7699057F7F5274?name=Delphi%2C+Treasury+of+the+Thebans+(VI)&object=Building Delphi, Treasury of the Thebans (VI) (Building)], ''Perseus''</ref> Et av de største skattekamrene var det til [[Argos]] som ble bygget i sen dorisk periode. Folket på Argos var svært stolte over å kunne etablere deres sted blant de andre greske bystatene. Det ble fullført i 380 f.Kr., og hadde sin inspirasjon hovedsakelig fra Heratempelet i [[Argolida|Argolis]].

Som et resultat av disse skattene, gjennom beskyttelsen fra amfiktyoniske rådet, fikk Delfi funksjon som ''de facto'' sentralbank for [[antikkens Hellas]]. Det var misbruket av disse skattene av [[Filip II av Makedonia|Filip av Makedonia]], og senere plyndringen av Delfi av barbarer fra nord, foruten senere også av [[Lucius Cornelius Sulla|Sulla]], den [[romersk]]e [[diktator]], som førte til nedgangen for den greske sivilisasjon, og den tilsvarende framgangen for [[Roma]].

=== Khíos' alter ===
Lokalisert foran tempelet til Apollon sto hovedalteret til helligdommen. Det var betalt og bygget av folket på [[Khíos]]. Det er datert til 400-tallet f.Kr. grunnet inskripsjon på dens listverk. Det er gjort helt og holdent av svart marmor, unntatt fundamentet og listverket, og ga antagelig et storstilt inntrykk. Det ble restaurert i [[1920]].<ref name="ministry">[http://www.culture.gr/2/21/211/21110a/e211ja01.html Delphi] {{Wayback|url=http://www.culture.gr/2/21/211/21110a/e211ja01.html |date=20050401090258 }}, ''Hellenic Ministry of Culture''.</ref>

=== Athenernes ''stoa'' ===
[[Fil:rock-of-Sibyl2.jpg|right|thumb| Sibyllesteinen]]
[[Stoa]] ledet nordøst fra hovedhelligdommen. Det ble bygget i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]] og besto av syv riflete søyler, utskåret i stein i et helt stykke, noe som var svært uvanlig da de fleste søyler ble konstruert fra en rekke blokker som siden ble føyd sammen. Inskripsjonen på [[stylobat]]en indikerer at den ble bygd av athenerne etter deres seier over perserne i sjøslaget i 478 f.Kr. og hadde til hensikt å huse deres krigstrofeer.<ref name="ministry"/> Bakmuren på stoa inneholdt bortimot et tusen inskripsjoner; angivelig var enhver [[slave]] som ble frigitt i Athen forpliktet til å nedtegne en kort biografi her som forklarte hvorfor han hadde fortjent friheten.

=== Sibyllesteinen ===
Den såkalte Sibyllesteinen er en utstikker fra fjellet som kan minne om en [[prekestol]]. Den står mellom det athenske skattekammeret og Athens stoa langs den hellige veg som fører opp til Apollons tempel i det som i dag er Delfis arkeologiske området. Det er hevdet, blant annet av Pausanias, at det var dette stedet hvor sibyllen ga sine profetier.<ref>[http://www.greek-thesaurus.gr/delphi-Sibyl-rock.html The Sibyl rock] {{Wayback|url=http://www.greek-thesaurus.gr/delphi-Sibyl-rock.html |date=20090916201718 }}</ref>

=== Amfiteateret ===
Det antikke teateret ved Delfi ble bygget lengst opp i skråningen fra Apollons tempel, noe som ga tilskuerne et utsyn over hele helligdommen og dalen nedenfor. Den ble opprinnelig bygget på 300-tallet f.Kr., men ble ombygd ved flere anledninger. Dens 35 rader kan ta imot rundt 5000 tilskuere.<ref name="Ancient-Greece"/>

=== Tholos ===
[[Fil:Athina Pronaia Sanctuary at Delphi.jpg|350px|thumb|Tholos ved helligdommen til Athene Pronaia]]
[[Fil:Delphi stadium DSC06305.jpg|thumb|Stadium, overfor helligdommen og teateret.]]
[[Tholos]]en ved helligdommen til [[Athene|Athene Pronaia]] er en sirkulær bygning som ble bygget en gang mellom 380 og 360 f.Kr. Den består av 20 doriske søyler arrangert med en ytre diameter på 14,66 meter og med 10 [[Korintisk søyleorden|korintiske]] søyler på innsiden.

Tholosen står omtrent 899 meter fra hovedruinene ved Delfi. Tre av de doriske søylene har blitt restaurert, noe som har gjort det til det mest populære stedet ved Delfi som turistene tar bilder av.

Den romerske arkitekten [[Vitruvius|Marcus Vitruvius Pollio]] noterte i verket ''[[De architectura|De Architectura libri decem]]'' («Ti bøker om arkitektur»)<ref>Vitruvius: ''De Architectura libri decem'', vii, introduksjonen</ref> at Teodoros fra Fokis var arkitekten av «den runde bygning» i Delfi.

=== Gymnasion ===
[[Gymnasion]], som ligger rundt 800 meter unna hovedhelligdommen, besto av en rekke bygninger som ble benyttet av ungdommen ved Delfi som treningsfasilitet for tevling i idrettsleker, foruten også for sosialisering og intellektuelle sysler. Hovedbygningen besto av to etasjer: en stoa på det øvre nivå som ga en åpen plass, og en palaestra, basseng og bad på nedre etasje. Disse badene ble sagt å ha magisk kraft, og ga energi til å kommunisere med selveste Apollon.<ref name="ministry"/>

=== Stadium ===
Stadium er lokalisert lengre opp i åsen, bortenfor ''via sacra'' og amfiteateret. Det ble opprinnelig bygd på 400-tallet f.Kr., men ble endret i senere århundrer. Den siste betydelige ombyggingen skjedde på 100-tallet e.Kr. under støtte av Herodus Atticus da steinsetene ble bygd og en inngang med buehvelving. Det kunne ta imot 6500 tilskuere og løpebanen var 177 meter lang og 25,5 meter bred.<ref>[http://www.ancient-greece.org/architecture/delphi-stadium.html Delphi Stadium], ''Ancient-Greece.org''.</ref>

=== Hippodrome ===
[[Hippodrom]]en, stadium for [[hest]]eveddeløp, som hadde løp under de pytiske leker, har man derimot ikke funnet spor av, men stedet lokalisering og en del levninger av murene har ført til konklusjonen at det var på et plan unna byens hoveddel og godt unna ''peribolos'', forgården til Apollons helligdom.<ref>Miller (2004), s. 101</ref>

=== Den mangekantete muren ===
Den polygonale (mangekantete) muren ble bygget i 548 f.Kr. for å støtte terrassen som huset konstruksjonen av det andre tempelet til Apollon. Dets navn er tatt fra det polygonale murarbeidet som det ble konstruert som.<ref name="ministry"/>

=== Den kastaliske kilde ===
[[Fil:DelphiSpringRoman.JPG|thumb|Den kastaliske kilde.]]
Den hellige kilde i Delfi ligger ved en fjellsprekk i Delfi. Den kalles for [[Den kastaliske kilde]] etter nymfen [[Kastalia]] som myten forteller at Apollon forvandlet til en vannkilde. Det er to kilder som begge mottar vann fra den samme opphavet. De er datert tilbake til henholdsvis arkaisk og romersk periode. Den sistenevnte hogd ut av fjellet.

=== Atletstatuer ===
Delfi er berømt for sine mange statuer over atleter. Det er kjent at [[Olympia (Hellas)|Olympia]] opprinnelig hadde langt flere statuer, men tiden førte til at mange ble ødelagte, og da var det Delfi som var det fremste steder for atletiske statuer.<ref name="miller98">Miller (2004), s. 98</ref> [[Kleobis og Biton]], to brødre som berømte for sin styrke, er modellert i to av de tidligst kjente atletstatuene ved Delfi. Statuene feirer deres prestasjon ved å trekke deres mors vogn flere km til Heras helligdom da de ikke hadde okser som trekkdyr. Naboene var imponerte og deres mor ba Hera om å gi brødrene den største gave. Da de gikk i gudinnens tempel, falt de begge i søvn og våknet aldri opp igjen. Således døde de mens deres ry var på det høyeste, hvilket var den fremste gave.<ref name="miller98"/>

Bronsestatuen ''[[Vognkjøreren fra Delfi]]'' er et annen minne som har overlevd århundrene. Det er en av de mest kjente statuene fra antikken. Vognkjøreren har mistet mye av den opprinnelige statuen, som hans vogn og den venstre armen, men hva som gjenstår er uansett så imponerende i sin kunstneriske perfeksjon at han står, i dag plassert i Delfis arkeologiske museum, som en hyllest til atletkunsten i gresk kunst fra antikken.<ref name="miller98"/>