Redigerer De hvite bussene (avsnitt)

=== Sammensetning av ekspedisjonsstyrken ===
* 308 personell, av dem rundt 20 helsepersonell (leger, sykepleiersker, hjelpepleiere), resten var frivillig militært personell fra trenregimentene T1, T3 og T4, sjef var oberst [[Gottfrid Björck]] i egenskap av inspektør for de svenske trenstyrkene.
* 36 syketransportbusser
* 19 lastebiler
* 7 personbiler
* 7 motorsykler
* bergningsbil, verkstedsbil, feltkjøkken
* full utrustning (mat, drivstoff, reservedeler), ikke noe kunne skaffes i Tyskland
* fartøyet «Lillie Matthiessen» til [[Lübeck]] med 350 tonn drivstoff og 6&nbsp;000 pakker til fangene, senere også «Magdalena», begge fra rederiet Salèn. Fartøyene tok med fanger når de returnerte til Sverige.

Styrken ble oppdelt i tre busstransporttropper (hver med 12 busser), en lastebiltropp (med 12 lastebiler) og en intendanturtropp. Styrkens transportkapasitet ble 1&nbsp;000 personer for lengre distanser, 1&nbsp;200 personer for kortere distanser der også lastebilene kunne benyttes.

Bussene gikk på Motyl (en blanding av 50&nbsp;% bensin og 50&nbsp;% alkohol), hadde åtte sykebårer, eller sitteplass for 30 passasjerer. Forbruket var fem liter pr mil, full tank var ti mil. Hver buss hadde to sjåfører som skiftet på kjøringen.

For å unngå oppslag i pressen sendte Statens Informationsstyrelse ut såkalte gråa lappar til redaksjonene med henstilling om å unngå oppslag om ekspedisjonen. 

Den danske ambassadøren i Stockholm hadde den 13. februar tilbudt en større styrke (40 busser, 30 lastebiler, 18 ambulanser og andre kjøretøy). På tross av at Folke Bernadotte tidligere hadde sett for seg en blandet svensk-dansk aksjon ble dette avvist den 23. februar, ekspedisjonen måtte av hensyn til tyskerne være svensk.