Redigerer Cuba (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Se også|Liste over Cubas presidenter}} 
Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis, utførte Fidel Castro, med støtte fra bøndene som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Castro tok over som statsleder, først som [[statsminister]], og etter nedleggelsen av dette embetet i 1976 ble han [[president]]. Han ivaretok både rollen som [[statsleder]] og som [[regjering]]ssjef frem til 2008, da han ble avløst av sin bror Raul Castro. Han var også formann for det cubanske [[kommunisme|kommunistiske]] parti og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Cubas nasjonalhelter er opprørslederen [[Che Guevara]] og [[José Martí]], som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

=== Politisk system ===
Cuba er en [[ettpartistat]] der [[Det kubanske kommunistpartiet]] etter grunnloven er «den høyeste ledende kraft i samfunnet og staten».<ref>Jf. paragraf 5 i [http://www.cubaminrex.cu/mirar_cuba/la_isla/constitucion.htm ''Constitución de la República de Cuba''] {{Wayback|url=http://www.cubaminrex.cu/mirar_cuba/la_isla/constitucion.htm |date=20120823225907 }}, Cubas utenriksdepartement: «El Partido Comunista de Cuba, martiano y marxista-leninista, vanguardia organizada de la nación cubana, es la fuerza dirigente superior de la sociedad y del Estado, que organiza y orienta los esfuerzos comunes hacia los altos fines de la construcción del socialismo y el avance hacia la sociedad comunista.»</ref> Kommunistpartiet er eneste tillatte parti på Cuba. Mindre partier finnes, men er ikke offisielt anerkjente og får ikke å stille til valg. Opposisjon tillates ikke og personer som er kritiske til myndighetene får sin [[ytringsfrihet]] begrenset.<ref name="landsider">[http://www.landsider.no/land/cuba/fakta/politikk/ «Politikk»] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/cuba/fakta/politikk/ |date=20111202000940 }}, Cuba hos landsider.no.</ref><ref>http://immunidad.blogspot.no/</ref> På [[Demokrati-indeksen]] plasserer [[Economist Intelligence Unit|EIU]] Cuba (pr. 2014) på 127 plass, med en karakter på 3,52 av 10, og er klassifisert som et [[autoritær]]t regime.<ref>''[[Demokrati-indeksen]]'' (2014). Av [[Economist Intelligence Unit]]</ref>

Nasjonalforsamlingen, eller ''Asamblea Nacional del Poder Popular'' (''[[Nasjonalforsamlingen for folkemakten]]'') har [[Ettkammersystem|ett kammer]] med 614 representanter som velges for fem år av gangen.<ref>[http://www.ipu.org/parline-e/reports/2079_A.htm «General information»] ], Cuba i Parline-databasen, Den interparlamentariske union.</ref> Siden Cuba er en ettpartistat, stemmer man på enkeltpolitikere og ikke på partier. Befolkningen nominerer selv kandidater til valget, som deretter godkjennes av en valgkommisjon.<ref>[http://www.nrk.no/verden/_-valget-pa-cuba-endrer-ingenting-1.10896766 – Cuba er i endring selv om valget ikke endrer noe - NRK]</ref>. Det er forbudt å drive [[valgkamp]].<ref name="Parline">[http://www.ipu.org/parline-e/reports/2079_E.htm «Last elections»], Cuba i Parline-databasen, Den interparlamentariske union.</ref>

Nasjonalforsamlingen velger Statsrådet (''Consejo de Ministros'') på 31 medlemmer, som handler på nasjonalforsamlingens vegne utenom de to årlige sesjonene. Presidenten velges av nasjonalforsamlingen.<ref name="Parline" /> Presidenten leder Statsrådet og Ministerrådet (regjeringen).<ref name="landsider" /> Maktforholdene er slik at nasjonalforsamlingen spiller en underordnet rolle. Den har aldri gått mot et lovforslag framlagt av regjeringen.<ref name="globalis">[http://www.globalis.no/Land/Cuba «Cuba»] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Cuba |date=20120619191857 }}, ''Globalis'', FN-sambandet.</ref>{{Tvilsomt}}

Cuba tillater ikke uavhengige medier.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/country_profiles/1203299.stm#media «Cuba country profile»], ''BBC News'', 25. januar 2012.</ref> Landet er kritisert for å krenke [[menneskerettigheter]] gjennom overvåkning, fengsling og henrettelse av opposisjonelle.<ref name="globalis" />

Presidenten velges av nasjonalforsamlingen med fem års mellomrom. Lovendringer gjort i Raul Castros presidenttid gjør at presidenten nå kun kan sitte i to perioder.<ref name="globalis" /> Castro ble avløst av [[Miguel Díaz-Canel]] 19. april 2018.

=== Administrativ inndeling ===
Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 [[provins]]er:

* Pinar del Río 
* La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
* Matanzas 
* Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus) 
* Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey) 
* Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)

Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og én særskilt provins som har særstatus ''(Municipio especial)'', [[Isla de la Juventud]]. Den tidligere provinsen [[La Habana (provins)|La Habana]] som gikk rundt [[Havanna By|Havanna by]] ble senere den 1. Januar 2011 delt opp i de nye provinsene Artemisa og Mayabeque.

[[Fil:CubaSubdivisions.png|thumb|right|440px|Cubas provinser]]
{{kolonner}}
#[[Pinar del Rio (provins)|Pinar del Rio]]
#[[Artemisa]]
#[[Havanna By]] (''Ciudad de La Habana'')
#[[Mayabeque]]
#[[Matanzas (provins)|Matanzas]]
#[[Cienfuegos (provins)|Cíenfuegos]]
#[[Villa Clara (provins)|Villa Clara]]
#[[Sancti Spíritus (provins)|Sancti Spiritus]]
#[[Ciego de Avila (provins)|Ciego de Avilla]]
#[[Camagüey (provins)|Camagüey]]
#[[Las Tunas (provins)|Las Tunas]]
#[[Granma (provins)|Granma]]
#[[Holguín (provins)|Holguin]]
#[[Santiago de Cuba (provins)|Santiago de Cuba]]
#[[Guantánamo (provins)|Guantánamo]]
#[[Isla de la Juventud]]

=== Militære ===
[[Fil:Santiago de Cuba - Garde au Mausolée José Marti.JPG|thumb|200px|Hedersvakt fra ''FAR''.]]

''Fuerzas Armadas Revolucionarias (FAR)'' (den kubanske revolusjonære krigsmakten) består av bakkestyrker, sjøstyrker, fly- og luftforsvarsstyrker samt paramilitære styrker inklusive ''Milicias de Tropas Territoriales (MTT)'' (territorialtroppmilitsen), ''Brigadas de Producción y Defensa (BPD)'' (produksjons- og lokalforsvarsbrigader) og ''Ejército Juvenil del Trabajo (EJT)'' (ungdomsarbeidsarméen).<ref>{{Språkikon|sp|spansk}}[http://www.cubagob.cu/otras_info/minfar/far/pfar.htm Fuerzas Armadas Revolucionarias]</ref> Cuba har allmenn [[verneplikt]] for menn og kvinner i alderen 16-50 år, forankret i den kubanske grunnlovens artikkel 64 og i vernepliktsloven fra 1973. I praksis er likevel kvinnelig verneplikt frivillig. Den første tjenestegjøringen, som er et til to år lang, avtjenes i FAR eller i politiet. Ifølge opplysninger fra slutten av 1990-tallet foretrakk de vernepliktige å tjenesetgjøre i FAR, da polititjenesten ble betraktet som farligere.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}}[http://www.wri-irg.org/co/rtba/cuba.htm War Resisters International: Cuba]</ref> Cuba er et av de få landene i verden som kaller inn sekstenåringer, noe som har høstet kritikk fra menneskerettsorganisasjoner.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.hrw.org/reports/1999/cuba/Cuba996-02.htm Human Rights Watch: «CUBA'S INTERNATIONAL HUMAN RIGHTS OBLIGATIONS»]</ref>

Under [[Fidel Castro]] ble Cuba et i høyeste grad militarisert samfunn. Fra 1966 til slutten av 1980-tallet mottok Cuba omfattende sovjetisk militær og finansiell bistand, noe som blant annet ga Cuba mulighet til å føre krig i Afrika. Utenlandske observatører oppga at den kubanske krigsmakten i 1994 hadde {{Formatnum:235000}} soldater i aktiv tjeneste. Etter [[Sovjetunionen]]s fall har den kubanske krigsmakten minket kraftig. I 2007 ble størrelsen på FAR anslått til {{Formatnum:49000}} aktive soldater.<ref name="IISS">[[IISS]] Military Balance 2007, p.70</ref>

Den kubanske regjeringen opprettholder fremdeles et statssikkerhetsapparat under innenriksministeriet, som også kontrollerer ''Tropas Guardas Fronteras (TGF)'' (de kubanske grensetroppene).

=== Helsevesen ===
Cuba har et statseid helsevesen hvor alle innbyggerne har rett på gratis helsestell. Under Fidel Castro ble det satset mye på helsevesen, noe som har ført til at Cuba har et godt helsevesen. Cubas helsevesen ble i 2000 rangert verdens 40. beste av [[Verdens helseorganisasjon]].{{Tr}} [[Spedbarnsdødelighet]]en er på 4,76 per 1000 fødsler, noe som er lavere enn USA og [[Canada]].{{Tr}} Cuba har den laveste forekomsten av [[HIV|hiv]] og [[AIDS|aids]] i [[Latin-Amerika]].

Cuba sender også leger til andre [[utviklingsland]] med dårligere utviklet helsevesen. Cuba sender også ofte ut leger for å bistå land som er blitt rammet av [[naturkatastrofer]] eller [[epidemi]]er.

Som følge av den amerikanske embargoen, har det cubanske helsevesen derimot lidd av mangel på ressurser.<ref>[http://www.if.no/web/no/om/sistenytt/pages/cubagodtorganiserthelsevesen-manglerressurser.aspx Cuba: Godt organisert helsevesen - mangler ressurser - if.no]</ref>

På grunn av de økonomiske problemene landet har hatt de siste 20 årene, har Cuba måttet gjøre kutt også i helsesektoren. 161 såkalt fullt utstyrte sykehus fantes i 2012. Fra 2010 så ble 54 slike sykehus stengt av økonomiske grunner.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Cuba-stenger-sykehus-7013218.html Cuba stenger sykehus]</ref>

Cuba har fått kritikk for at leger og annet medisinsk personell får svært lave lønninger. I 2014 økte regjeringen lønningene for ansatte i helsesektoren betraktelig, til tross for dette er fortsatt lønningene svært lave.<ref>[http://www.havanatimes.org/?p=100821 Cuba to Increase Wages for Doctors - Havana Times]</ref>

=== Emigrasjon ===
{{Objektivitet}}
Innbyggere i Cuba ble frem til 2013 avkrevd statlige utreisetillatelser før de fikk forlate Cuba på lovlig vis. Human Rights Watch har kritisert Cubas restriksjoner for emigrasjon, som de mener bryter menneskerettighetene.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.hrw.org/legacy/english/docs/2006/01/18/cuba12207.htm
 |tittel = Human Rights Overview: Cuba
 |besøksdato = 2009-01-24
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = hrw.org
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Siden 1959 har hundretusener av cubanere ("balseros") forsøkt å rømme fra Cuba til USA. Det er estimert at mellom 30 000 og 40 000 cubanere har druknet i sine forsøk på å forlate Cuba.<ref>Faria, Miguel A. ''Cuba in Revolution—Escape From a Lost Paradise'', 2002, Hacienda Publishing, Inc., Macon, Georgia, pp. 415-416.</ref>{{Trenger referanse}} I januar 2013 ble denne loven endret, så cubanere fikk lov til å reise ut av Cuba uten å søke til myndighetene. Høyere offentlige funksjonærer, toppidrettsutøvere og personer med høyere utdannelse (for eksempel leger) må fortsatt søke om utreisetillatelse. Samtidig ble tiden en cubansk statsborger kunne oppholde seg i utlandet og returnere forlenget fra 1 måned til 3 måneder.<ref>{{kilde www |url=http://www.landinfo.no/asset/2699/1/2699_1.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141129053446/http://www.landinfo.no/asset/2699/1/2699_1.pdf |arkivdato=2014-11-29 }}</ref>