Redigerer Corfitz Ulfeldt (avsnitt)

==Skiftende fangenskap==
Etter fredsavtalen med Danmark falt Ulfeldt i unåde hos svenskekongen, og han og Leonora Christina ble satt i fangenskap i [[Malmø]]. Corfitz ble anklaget for forræderi, mens Leonora Christina stod for forsvaret av sin siktede mann. Til sist klarte paret å rømme over [[Øresund]] til Danmark, men i København ble de fanget av Frederik 3., som sperret dem inne på [[festning]]en [[Hammershus]] på [[Bornholm]]. De prøvde å flykte herfra en natt i mars 1661, ved hjelp av reip Leonora Christina hadde laget ved å sprette opp laknene deres og knytte remsene sammen. Hun firte seg ned fra det 13 meter høye tårnet som den første, og paret var flere km unna før de ble fanget igjen og satt under strengere bevoktning.  Til slutt ble de løslatt fra Hammershus, men måtte til gjengjeld bøte med store deler av formuen sin og avlegge troskapsed til Frederik 3.<ref>[https://dnm.dk/wp-content/uploads/2021/10/Emneark-Leonora-Christina.pdf «Fangenskap på Hammershus», ''Frederiksborg museum'' (s. 3)]</ref>

I 1662 drepte sønnen deres, Christian, generalmajor Adolph Fuchs på åpen gate i [[Brügge]]. Fuchs hadde vært foreldrenes fangevokter på Bornholm.<ref>Lind, Gunner E.: «Adolph Fuchs» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Adolph_Fuchs]</ref> Christian Ulfeldt flyktet fra Brügge, og dukket i 1663 opp ved dronning Christinas hoff i Roma, der han ble godt mottatt både av dronningen og [[Francesco Barberini den eldre|kardinal Barberini]].<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/profiler/christian-ulfeldt «Christian Ulfeldt», ''Kristeligt Dagblad]</ref>

I København prøvde Corfitz forgjeves å få sin svoger kong Frederik interessert i diverse urealistiske politiske og militære prosjekter. I juni 1663 dro han med tillatelse til [[Amsterdam]] for et kuropphold. Herfra kontaktet han [[kurfyrste]]n [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg|Wilhelm av Brandenburg]] om viktig informasjon, og da en utsending fra kurfyrsten oppsøkte ham i [[Brügge]], tilbød Ulfeldt å skaffe kurfyrsten Danmarks krone. Fremgangsmåte og vilkår ville han komme tilbake til. Ettersom den danske regjeringen allerede var skremt av nyheten om Christian Ulfeldts [[drap]] på Adolph Fuchs bare et år tidligere, ble saken tatt på største alvor da kurfyrsten informerte kong Frederik om den våren 1663. Kongen ba den spanske regjeringen i [[Brüssel]] om å få Corfitz arrestert og utlevert. Han ble deretter siktet for majestetsforbrytelse.<ref>Heiberg, Steffen: «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forr%C3%A6derid%C3%B8mt]</ref>

Bygården hans i København skulle jevnes med jorden, og en skamstøtte settes på tomten. Selv skulle han henrettes om han ble pågrepet, hodet satt på stake og kroppen parteres. Om ikke dette ble av, skulle han henrettes på en billedstøtte. 13. november fant en symbolsk henrettelse sted ''[[in effigie]]'' på slottsplassen, der en figur av ham ble henrettet, stoppet med råtnende innvoller fra slaktedyr som veltet ut. Den levende Corfitz var på flukt ned gjennom Europa, og kom på slutten av 1663 til [[Basel]] der han og fire av sønnene bosatte seg hemmelig, etter hvert i småbyen Riehen. Verst var det for ham at konen var arrestert, for «''uten henne ønsker jeg ikke å leve''», skrev han til en venn. Et falskt rykte om at danske agenter var på sporet av ham, fikk ham til å sende bort sønnene og flykte i en liten båt ut på elven [[Aare]] mellm Basel og [[Neuenburg]], der han døde uten å være gjenkjent. Han ble gravlagt i et [[fransiskaner]]kloster i Neuenburg under falskt navn, men barna fikk ham senere flyttet til et annet gravsted; ingen vet hvor.<ref>Heiberg, Steffen: «Corfitz Ulfeldt - forræderidømt» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Corfitz_Ulfeldt_-_forr%C3%A6derid%C3%B8mt]</ref> 

Da disse opplysningene nådde den danske kongen, ble Ulfeldt dømt til døden ''in absentia''. Da den dødsdømte ikke var innenfor umiddelbar rekkevidde, lot man i stedet Det ble også reist en [[Corfitz Ulfeldts skamstøtte|skamstøtte]] over ham på det nåværende [[Gråbrødretorv (København)|Gråbrødretorv]] med ordene: ''Corfitz WF (Ulfeldt) forræderen/ Till Æwig Spott/ Skam og Skiendsel''. Støtten kan i dag ses på [[Nationalmuseet]]. Det er lagt en minnesten på stedet hvor skamstøtten sto på Gråbrødretorv.<ref>[https://web.archive.org/web/20110820175550/http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten  Rådhusbiblioteket: Minneplate for skamstøtten,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
<ref>{{Kilde www |url=http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten |tittel=WebCitation |besøksdato=2010-11-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110820175550/http://bibliotek.kk.dk/biblioteker/raadhusbiblioteket/blog/mindetavle-corfitz-ulfeldts-skamstoetten |arkivdato=2011-08-20 |url-status=død }}</ref>