Redigerer Colosseum (avsnitt)

== Arkitektur ==
[[Fil:colosseum.rome.arp.jpg|thumb|right|Til venstre ses det som fortsatt står av ytterveggen, til høyre vises innerveggen som i stor grad er intakt.]] 
[[Fil:Roman Colosseum With Moon.jpg|right|thumb|Den originale fasaden]]
[[Fil:Colosseum-Entrance LII.jpg|right|thumb|Inngang LII, hvor [[romertall]]ene fortsatt er synlige]]
=== Utvendig ===
I motsetning til tidligere greske teatre som ble bygget i åssidene, er Colosseum en helt frittstående, lukket struktur. De tidlige romerske teatrene ble ofte bygget frittstående, men hadde kun tribuner i en halvsirkel vendt mot et sceneområde. Ved byggingen av Colosseum ble to slike strukturer slått sammen for å danne en arena med tribuner rundt hele arenaen. Det er elliptisk i plan, 189 meter (640 [[Gamle romerske lengdemål|romerske fot]]) langt, og 156 meter (528 romerske fot) bredt, med en grunnflate på {{formatnum:24000}} m². Høyden på ytterveggen er 48 meter (165 romerske fot). Omkretsen ble opprinnelig målt til 545 meter (1835 romerske fot). Den sentrale arenaen er en 87 m (294 romerske fot) lang og 55 m (186 romerske fot) bred oval omgitt av en 5 m (17 romerske fot) høy mur. Bak denne la de nivådelte sitteplassene oppover mot den indre veggen.

Det er anslått at over {{formatnum:100000}} kubikkmeter [[travertin]]stein ble brukt bare til ytterveggene. Steinene ble lagt uten mørtel og holdt sammen av 300 tonn jernklemmer.<ref name="claridge" /> Disse veggene har imidlertid fått omfattende skader gjennom århundrene, blant annet har store deler kollapset som følge av jordskjelv. Nordsiden av veggen står fortsatt, men de karakteristiske trekantede støttene i hver ende er moderne tillegg. Disse ble bygget i begynnelsen av det 19. århundre for å hindre ytterligere sammenrasing. Resten av dagens utvendige Colosseum er den opprinnelige innerveggen.

Den monumentale ytterveggen består av tre etasjer med [[arkade]]r og over dette er et [[podium]] med et høyt loft som begge har vinduer ispedd med jevne mellomrom. Arkaden er innrammet av halv-kolonner i toskansk, [[Jonisk søyleorden|jonisk]] og [[Korintisk søyleorden|korintisk]] orden, mens loftet er innredet med korintiske [[Pilaster|pilastre]].<ref name="oxford_classical">{{Cite book| author=Ian Archibald Richmond, Donald Emrys Strong, Janet DeLaine. | title="Colosseum", The Oxford Companion to Classical Civilization | editor=Simon Hornblower and Antony Spawforth | publisher=Oxford University Press | year=1998 | isbn=9780198609582}}</ref> Hver av buene i andre og tredje etasje inneholdt statuer, sannsynligvis guddommer og andre figurer fra klassisk mytologi.

To hundre og førti master ble plassert på framspring rundt toppen av loftet. De støttet opprinnelig en uttrekkbar markise, kjent som ''velarium'', som beskyttet tilskuerne mot sol og regn. Dette besto av en lerretdekket, nettlignende struktur laget av tau, med et hull i midten.<ref name="roth">{{Cite book| first=Leland M. | last=Roth | year=1993 | title=Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning | edition =Første | publisher=Westview Press | location=Boulder, CO | isbn=0-06-430158-3 }}</ref> Det dekket to tredeler av arenaen, og skrånet ned mot sentrum for å fange vinden og gi avkjøling for publikum. Sjømenn, spesielt vervet fra den romerske marinens hovedkvarter ved [[Miseno|Misenum]] og plassert i nærheten av ''Castra Misenatium'', ble brukt til å operere ''velariet''.<ref>{{Cite web| last = Downey | first = Charles T. | date = 9. februar 2005 | url = http://ionarts.blogspot.com/2005/02/colosseum-was-skydome.html | title = The Colosseum Was a Skydome? | accessdate =2. august 2006}}</ref>

Colosseum enorme publikumskapasitet gjorde at det var viktig at lokalet kunne fylles eller evakueres raskt. Løsningene arkitektene valgte var svært effektive og har inspirert de som brukes i moderne stadioner i dag for å håndtere de samme utfordringene. Amfiet ble omkranset av åtti innganger på bakkenivå, hvorav 76 av dem ble brukt av vanlige tilskuere.<ref name="roth" /> Hver inngang og utgang var nummerert, det samme var hver av trappene. Den nordlige hovedinngangen var reservert for keiseren og hans følge, mens de tre andre aksiale inngangene mest sannsynlig ble brukt av eliten. Alle fire aksiale innganger ble rikt dekorert med malte [[stukkatur]]relieffer, og fragmenter av disse kan fortsatt ses idag. Mange av de opprinnelige ytre inngangene har forsvunnet med sammenbruddet av den ytre veggen, men inngangene fra XXIII (23) til LIV (54) står fortsatt.<ref name="claridge" />

Tilskuere fikk billetter i form av nummererte keramikkskår som ledet dem til den riktig seksjon og rad. De ble ledet til sine plasser via ''vomitoria'' (entall ''vomitorium''), passasjer som åpnet seg til en seksjon av seter nedenfra eller bakfra. Disse fordelte effektivt tilskuerne til sine seter, og ved avslutningen av arrangementet eller ved en nødevakuering kunne Colosseum tømmes i løpet av bare noen få minutter.

=== Tribunene ===
[[Fil:L-Kolloseum.png|thumb|Tverrsnitt]]
Ifølge ''Codex-Kalenderen av 354'' kunne Colosseum romme {{formatnum:87000}} mennesker, men moderne anslag setter tallet på rundt {{formatnum:50000}}. De ble sittende i en lagdelt ordning som reflekterte det strengt lagdelte romerske samfunnet. Spesielle losjer i nord- og sørenden var reserverte henholdsvis for keiseren og [[vestalinnene]] slik at de fikk den beste utsikten over arenaen. Rundt disse på samme nivå var en bred plattform eller ''podium'' for [[Det romerske senatet|senatorklassen]], som fikk lov til å ta med sine egne stoler. Noen av navnene på senatorer i det femte århundre kan fortsatt sees skåret inn i murverket, antagelig ment for å reservere områder for deres bruk.

Nivået over senatorene, kjent som ''maenianum primum'', var forbeholdt andre noble klasser eller riddere (''[[Ridder (romersk)|equites]]''). Det neste nivået opp, ''maenianum secundum'', var opprinnelig forbeholdt vanlige romerske borgere (''[[plebeier]]ne'') og ble delt i to seksjoner. Den nedre delen (''immum'') var for velstående borgere, mens den øvre delen (''summum'') var for fattigere borgere. Bestemte sektorer ble tilbudt andre sosiale grupper, for eksempel gutter med sine lærere, soldater på permisjon, utenlandske embetsmenn, skriftlærde, prester og så videre. Sitteplasser av stein (og senere marmor) ble gitt til borgere og adelsmenn, som formodentlig ville ha brakt med seg sine egne puter. Inskripsjoner identifiserte områder som var reservert for bestemte grupper.

Et annet nivå, ''maenianum secundum in legneis'', ble lagt på toppen av bygningen under [[Domitian]]s regime. Dette omfattet et galleri for vanlige fattige, [[Slaveri|slaver]] og kvinner. Mest sannsynlig var dette kun ståplasser, men det kan også ha hatt svært bratte trebenker. Noen grupper ble utestengt helt fra Colosseum, særlig bødler, skuespillere og tidligere gladiatorer.<ref name="claridge" />

Hvert nivå ble delt inn i seksjoner (''maeniana'') av buede passasjer og lave vegger (''praecinctiones'' eller ''baltei''), og disse ble videre delt inn i ''cunei'', eller nisjer, ved trappen og gangene fra vomitoriene. Hver seterad (''gradus'') var nummerert slik at hvert enkelt sete kunne nøyaktig pekes ut fra sine gradus, cuneus, og nummer.<ref>Samuel Ball Platner (revidert av Thomas Ashby), ''[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Amphitheatrum_Flavium.html A Topographical Dictionary of Ancient Rome]''. Oxford University Press, 1929.</ref>

=== Arena og hypogeum ===
[[Fil:Colosseum_detalj.jpg|thumb|Detalj fra gangene under arenaen (''hypogeum'')]]
Selve arenaen var 83 meter lang og 48 meter bred (280 x 163 romerske fot).<ref name="claridge" /> Det besto av en tregulv dekket av sand (det latinske ordet for sand er ''harena'' eller ''arena''), som i de første årene ble holdt oppe av trepillarer.<ref>{{Cite web | url=http://www.the-colosseum.net/architecture/subterranea_en.htm | title=SVBTERRANEA | publisher=The-Colosseum.net | accessdate=22. september 2012 | language=engelsk | archive-date=2012-10-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20121016102351/http://the-colosseum.net/architecture/subterranea_en.htm | url-status=yes }}</ref> Det er hevdet at det på den tiden var mulig å fylle stadium via vannkanaler tilknyttet en nærliggende [[akvedukt]] slik at det kunne holdes rekonstruksjoner av kjente sjøslag der. Selv om disse blir beskrevet i tekster fra det første århundre er det idag uenighet blant historikere og arkeologer om dette faktisk skjedde. 

Under en ombygging utført under keiser Domitian ble det så konstruert en forseggjort underjordisk struktur kalt ''hypogeum'' (som bokstavelig talt betyr «underjordisk») under arenagulvet. Lite gjenstår nå av det opprinnelige arenagulvet, men ''hypogeum'' er fortsatt godt synlig. Det besto av et toetasjes underjordisk nettverk av tunneler og bur under arenaen der gladiatorer og dyr ble holdt før konkurransene begynte. Åtti vertikale sjakter ga direkte tilgang til arenaen for dyr fra burene og også for kulisser skjult i undergrunnen. Større hengslede plattformer, kalt ''hegmata'', gjorde det mulig for dyr av størrelse helt opp til elefanter å dukke opp midt på arenagulvet. Hypogeum ble omstrukturert ved en rekke anledninger, vi kan i dag se spor av minst tolv forskjellige faser av byggingen.<ref name="claridge" />.

Hypogeum var forbundet med underjordiske tunneler til en rekke punkter utenfor Colosseum. Dyr og utøvere ble brakt gjennom tunnelene fra nærliggende staller, også gladiatorskolen på [[Ludus Magnus]] i øst var tilknyttet via tunneler. Separate tunneler var tilgjengelig for keiseren og vestalinnene slik at de kunne gå inn og ut av Colosseum uten å måtte passere gjennom folkemengdene.<ref name="claridge" />

Et stort antall maskiner fantes også i hypogeum. Heiser og remskiver hevet og senket kulisser og rekvisita, og de løftet dyr til overflaten. Det er funnet bevis for eksistensen av store [[Hydraulikk|hydrauliske]] mekanismer.<ref name="claridge" />

=== Støttebygninger ===
Aktivitetene i og rundt Colosseum ga livsgrunnlag for en vesentlig næringsvirksomhet i områdene rundt. I tillegg til amfiteatret selv ble mange andre bygninger i nærheten knyttet til arrangementene. Rett øst er restene av ''[[Ludus Magnus]]'' fortsatt synlige, dette var en skole for gladiatorer. Anlegget ble knyttet sammen med Colosseum via en underjordisk passasje for å gi enkel tilgang for gladiatorene. ''Ludus Magnus'' hadde sin egen lille treningsarena, som i seg selv var en populær attraksjon for romerske tilskuere. Det var også andre skoler i det samme området, blant annetde ''Ludus Matutinus'' (morgenskolen), der av de som skulle kjempe mot dyr ble opplært.

Ikke langt unna var ''armamentarium'', våpenlageret, ''Summum Choragium'', der maskinene ble lagret, ''Sanitarium'', som hadde fasiliteter for å behandle sårede gladiatorer, og ''Spoliarium '', der kroppene til de døde gladiatorene ble fratatt sine rustninger og likene ble håndtert.

Rundt hele Colosseum, 18 m fra kanten, var en serie av høye steinstøtter, fem står fortsatt på østsiden. Ulike forklaringer påfunksjonen deres har blitt fremmet, de kan ha vært en religiøs grense, eller en ytre grense for billettkontroll, eller et anker for ''velarium'' (markisene)<ref name="claridge" />

Rett ved siden av Colosseum står også [[Konstantinbuen]].