Redigerer Claudius (avsnitt)

== Claudius og senatet ==
[[Fil:Claudian table IMG 1073-black.jpg|thumb|[[Lyon-tableet]]: Kopi av en tale avholdt av Claudius til galliske senatorer i det romerske senatet]]
På grunn av omstendighetene rundt trontiltredelsen, var Claudius alltid nøye med å holde seg inne med senatet. Når senatet møttes, satt Claudius sammen med senatorene, og ventet på tur for å tale. Når nye lover ble foreslått, satt han mellom konsulene i kraft av sin ''tribunicia potestas'' ([[Tribun|Folketribunets myndighet]]). I begynnelsen av sin regjering frasa han seg retten til en rekke av sine forgjengeres titler, blant annet tittelen [[imperator]], og lot heller senatet suksektivt tilkjenne ham disse titlene. Han tillot senatet å prege sine egne bronsemynter for første gang siden Augustus, og tilbakeførte kontrollen over provinsene [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]] og [[Achaea]] til senatet.

Claudius omorganiserte senatet, slik at det skulle bli et mere effektivt og representativt organ. Han kritiserte også senatorene for deres motvilje mot å debattere lovforslag introdusert av ham selv, slik det kommer fram i en del av en av hans bevarte taler:

{{Sitat|Hvis dere godtar disse forlag, lovstiftende fedre, så gi uttrykk for det nå og i tråd med deres egne overbevisninger. Hvis dere ikke godtar dem, finn alternativ [til disse], men gjør det her og nå; og hvis du trenger tid til betraktning, ta [den tiden du trenger], forutsatt at du ikke glemmer at du må være klar til å presentere din mening neste gang dere kalles sammen for å møtes. Det er ikke bra for senatets verdighet at den konsulen utpeker, skal gjenta konsulen ord for ord, og alle andre bare sier: «Jeg samtykker», for så, etter å ha forlatt forsamlingen, utrope: «Vi debatterte».<ref>English translation of Berlin papyrus by W.D. Hogarth, in Momigliano (1934).</ref>}}

I år 47 overtok han som ''[[Cencor]]'' sammen med [[Lucius Vitellius den eldre|Lucius Vitellius]], et embete som hadde ligget brakk en stund. Han avskjediget så flere av senatorer og [[Ridder (romersk)|''equites'']] som ikke lenger innehadde tilstrekkelige kvalifikasjoner, men viste dem respekt ved å la dem selv be om å få forlate sine stilinger. Samtidig rekrutterte han fra provinsene. I [[Lyon-tableet]] finner vi bevart en av Claudius taler fra tiden han innsatte galliske senatorer, adressert til senatet i ærefrykt, men også med kritisk stemme, da de foraktet de ny-utvalgte senatorene. Han økte også antallet [[patrisier]]e ved å legge til nye familier (''[[gens]]'') til det minkende antallet i det romerske aristokratiet, slik Julius Cæsar tidligere hadde gjort.

Mange i senatet forble imidlertid fiendtlig innstilt til Claudius, og flere av dem deltok i komplotter som truet ham på livet. Samtidige historiske kilder er preget av dette. Som et resultat av dette reduserte Claudius senatets makt, og administrasjonen av Ostia ble overlatt til en keiserlig [[Promagistrat|prokonsul]] like etter byggingen av den nye havnen. Administrasjonen av mange av rikets finansielle interesser ble overlatt til keiserlige tjenestemenn. Dette førte til ytterligere motvilje mot presidenten, og det kom påstander om at keiseren i realiteten ble styrt av disse tjenestemennene, flere av dem frigitte slaver.

Flere kuppforsøk ble satt i livet i Claudius' regjeringstid, noe som medførte døden for mange av senatorene. [[Appius Junius Silanus]] ble henrettet tidlig i Claudius' regjeringstid under usikre omstendigheter. Kort tid etter fant et større opprør sted, under ledelse av senatoren Vinicianus og [[Lucius Arruntius Camillus Scribonianus|Scribonianus]] som var guvernør i [[Dalmatia]], med støtte fra flere av senatorene. Kuppforsøket feilet da man ikke fikk med Scribonianus tropper på dette. Konspiratørene tok så livet sitt. Andre senatorers forsøk ble avdekket, og konspiratørene dømt. Claudius' svigersønn Pompeius Magnus ble henrettet for å ha planlagt et komplott sammen med sin far Crassus Frugi. Et annet komplott ble ledet av consulene Lusiius Saturninus, Cornelius Lupus og Pompeius Pedo. I år 46 ble to senatorer, [[Gaius Asinius Gallus|Asinius Gallus]] og [[Titus Statilius Taurus Corvinus|Statilius Corvinus]] sendt i eksil for et komplott hvor de forsøkte å få med seg frigitte slaver i tjeneste for Claudius. [[Decimus Valerius Asiaticus|Valerius Asiaticus]] ble henrettet uten rettssak av ukjent årsak. Ifølge antikkens skribenter var anklagen [[ekteskapsbrudd]], og at Claudius ble forledet til å gjennomføre straffen. Claudius peker imidlertid i en senere tale ut Asiaticus for sin særskilte ugjerning, noe som tyder på en betraktelig mer alvorlig hendelse. Asiaticus hadde vært en av de som gjorde krav på tronen i kaoset som fulgte etter Caligulas død, og han var også en medkonsul sammen med Statilius Corvinus, nevnt i forbindelse med et av de andre komplottene. De fleste av komplottene fant sted før Claudius tok embetet som Censor, og disse kan ha ført til hans gjennomgang av senatets rolle. Ifølge Sveton ble 35 senatorer og 300 [[Ridder (romersk)|riddere]] henrettet for forbrytelser under Claudius' styre.<ref>Suet. ''Claud.'' 29.</ref> Det er ikke unaturlig å trekke den slutning at komplottene ikke hadde hjulpet på forholdet mellom keiseren og senatet.