Redigerer
Chicago
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bybilde == [[Fil:Chicago community areas map.svg|mini|Kart over de ulike bydelene]] [[Fil:Downtown Chicago Illinois Nov05 sta 2717.jpg|mini|Downtown]] Hele det urbane området rundt byen kalles ofte for '''Chicagoland''' og strekker seg inn i nabostatene både i nord ([[Wisconsin]]) og øst ([[Indiana]]). Dette urbane området og har nesten 10 millioner innbyggere. [[Cook County (Illinois)|Cook County]], hvor Chicago er [[fylkessete]], har rundt 5,3 millioner innbyggere. === Bydeler === Chicago by er delt inn i fire hovedområder: Downtown (som inneholder «The Loop»), North Side, South Side og West Side. På slutten av [[1920-tallet]] delte sosiologer ved [[University of Chicago]] inn i 77 forskjellige [[Strøk|bydeler]] med hver sine kjennetegn. Avgrensningen av disse områdene er klarere definert enn de 210 bydelene, noe som gjør dem lettere å sammenligne. Blant kriteriene har blant annet vært hvilke innvandrergrupper som har slått seg ned i de ulike nabolagene. Både [[gentrifisering]] og ny innvandring har imidlertid gjort at det er stadig endring i dette bildet og i de ulike strøkenes karakter og kjennetegn. Dette har også delvis vært en bevisst politikk fra byen side, i et ønske om å løfte de dårligste strøkene. Videre, og dels av samme grunn får ofte nye prosjekter i gamle saneringområder også nye navn. '''Downtown''' er byens nåværende og historiske sentrum, med blant annet [[Grant Park]], [[Millennium Park]] [[Art Institute of Chicago]] og den kjente skyskraperbebyggelsen. Byens handelssentrum det såkalte «The Loop» som er et rektangulært område bestående av åtte ganger fire kvartaler omgitt av byens metrolinje som her går i en sirkel over gatenivå, på høyde med bygningenes andre etasje. '''North Side''', med [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] og [[Lincoln Park (Nabolag i Chicago)|nabolaget med samme navn]] er hovedsakelig et relativt eksklusivt, men også tett befolket boligområde. Området grenser til Downtown i sør og følger kysten av Lake Michigan nordover. '''South Side''' grenser til Downtown i nord og følger kysten av Lake Michigan sørover, mot [[University of Chicago]]. Dette er den største bydelen, som alene dekker rundt 60 % av byen areal. Bydelen er tradisjonelt den dårligst stilte med hensyn til inntekt, utdannelse og andre sosiale målekriterier, og er borgermester [[Richard M. Daley]]s hjemområde. Bydelen har vært under sterk utvikling de siste 20 årene. I [[Chicagos søknad for OL 2016]] er det særlig i dette området som skal utvikles med hensyn til investeringer og nybygging av anlegg og infrastruktur. '''West Side''' er området beliggende rett vest for Downtown og noen av nabolagene i dette området har i de senere årene vært plaget av et visst forfall. === Arkitektur === [[Fil:ChicagoWrigley.jpg|mini|[[Michigan Avenue (Chicago)|Michigan Avenue]] sett i nordlig retning fra broen over [[Chicagoelven]] («''Magnificent Mile''»), med Wrigley-bygningen og Tribune Tower med [[John Hancock Center]] i bakgrunnen]] [[Fil:BuildingsLiningChicagoRiver.jpg|mini|Bygninger langs [[Chicagoelven]]]] Som en følge av den store bybrannen i [[1871]] førte dette til en ny byplanlegging, hvor en startet med blanke ark. Dette førte til en av de største byggeboomer i amerikansk historie. Gjenoppbyggingen engasjerte de fremste arkitektene i USA. Dette har ført til at arkitekturen i Chicago er mest kjent for sin originalitet mer enn at denne bygger på historiske tradisjoner. Dette skyldes særlig [[Louis Sullivan]], som var sentral i den arkitektoniske tenkningen rundt utviklingen av byen. I erkjennelsen av at skyskrapere representerte noe helt nytt innen arkitekturen, måtte også disse løsrive seg fra andre typer bygningers uttrykk og understreke bygningenes vertikale natur. Denne arkitekturformen og tenkningen rundt arkitektur som ble utviklet av Sullivan og hans elever, herunder [[Frank Lloyd Wright]] ble senere kjent som [[Chicagoskolen (arkitektur)|Chicagoskolen]] av historikere. [[Home Insurance Building]] fra [[1884]], revet i [[1931]], blir regnet som verdens første [[skyskraper]]. Dette var den første som ble bygget i stål og betong bygget i en stålramme<ref>[http://www.chipublib.org/004chicago/timeline/skyscraper1.html Chicago (2004)] {{Wayback|url=http://www.chipublib.org/004chicago/timeline/skyscraper1.html |date=20080212004712 }}. ''Chicago Public Library''.</ref> i stedet for å bruke [[støpejern]] som støttemateriale. Selv om akkurat Home Insurance Building ble kledd med murstein og naturstein, kjennetegnes denne arkitekturen med bruk av store flater med glass i fasadene, i tillegg til bruk av naturstein, herunder [[marmor]]. I dag er Chicago preget at den høye «skyline» og den tette bebyggelsen, noe som gjør at byen er kalt den høyeste og tetteste i verden.<ref>[http://www.ultrapolisproject.com/ultrapolis_017.htm World's Tallest Cities]. ''UltrapolisProject.com''.</ref> Mest kjent er bebyggelsen langs [[Chicagoelven]] og mot [[Michigansjøen]]. En av de eldste og fortsatte blant verdens høyeste bygninger er [[Merchandise Mart]] fra 1930 som ligger der hvor elvens nordlige og sørlige løp møtes. De høyeste bygningene i dag er [[Willis Tower]] (tidligere kjent som Sears Tower, 442 meter høy), [[Trump International Hotel and Tower]], [[Aon Center]] (tidligere kjent som [[ESSO]]-bygningen) og [[John Hancock Center]]. Byens arkitektur er imidlertid en svært variert blanding av høyhus med både kontorer og leiligheter, mellomstore bygninger og lavhusbebyggelse, herunder eneboliger. Store områder i innlandet et stykke fra Lake Michigan blir kalt for [[bungalow]]-beltet. Dette er kjennetegnet av eneboliger bygget på tidlig [[1900-tallet]] og fram til [[andre verdenskrig]]. En av byens forsteder er Oak Park, hjemstedet til den kjente arkitekten [[Frank Lloyd Wright]]. Fra [[1963]] har det utviklet seg en ny «Chicagoskole», særlig knyttet rundt ideene om strukturer utviklet av den [[bangladesh]]-amerikanske arkitekten og formgiveren [[Fazlur Khan]].<ref>Billington 1985, pp 234-235</ref> Denne formgivningen, kalt «framed tube structure» har ligget til grunn for utviklingen av både Sears Tower og John Hancock Center og en rekke av de aller høyeste skyskraperne som ble bygget siden. «Frame tube structure» bygger på bygningskonstruksjon med bygningen rundt en tre-dimensjonal hul tube eller rør. Skyskraperen [[Chicago Spire]] skulle bli Nord-Amerikas høyeste frittstående bygning og verdens høyeste bygning utelukkende til boligformål, men arbeidet ble innstilt i 2008. === Parker === [[Fil:Gehry Pritzker.JPG|mini|[[Frank Gehry]]s musikkpaviljong i [[Millennium Park]]]] [[Fil:Lincoln Park Chicago 040124.jpg|mini|[[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] om vinteren]] Byens motto er «Urbs in Horto» ([[latin]]: for «by i en hage»). Det er har vært byen politikk i en årrekke, særlig under nylig avgåtte borgermester [[Richard M. Daley]], å utvikle byen som en by med tilgjengelige parker og friluftsarealer for befolkningen. I dag administrerer byen til sammen 552 parker som dekker et samlet areal på 30 km², i tillegg kommer 33 sandstrender (på tilsammen 45 km) og 10 fugle- og villdyr og våtmarksområder. Den største parken i areal er [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]]. Byen parker er brukt til rekreasjon, men også til friluftsaktiviteter som golf, båtliv og sportsaktiviteter. Noen parker er primært for hundehold. I byen parker avholdes det også årlig en rekke aktiviteter, som konserter og festivaler, naturlig nok særlig om sommeren. De mest kjente parkene, som samlet dekker rundt en tredel av byens parkarealer, er: * [[Millennium Park]] er byens nyeste park, åpnet i 2004 med et areal på rundt 100 [[Mål (enhet)|mål]]. Parken ligger rett nord for [[Art Institute of Chicago]] og Grant Park. Parken er særlig kjent for sin kombinasjon av moderne arkitektur og monumentale skulpturer. Hovedattraksjonen er paviljongen for konserter, Jay Pritzker paviljongen, tegnet av [[Frank Gehry]], den mest moderne friluftsscenen i USA * [[Grant Park (Chicago)|Grant Park]] dekker et areal på 1,29 km² og ligger sentralt i byens sentrum mellom [[Michigansjøen]] og [[Michigan Avenue (Chicago)|Michigan Avenue]]. * [[Lincoln Park (Chicago)|Lincoln Park]] dekker et areal på hele 4,9 km² og ligger nord for sentrum langs [[Michigansjøen]]. Parken har også byens [[dyrehage]] og parken har i tillegg en rekke [[fugl]]er og andre arter som her lever fritt, som [[skilpadder]], [[frosk]]er, [[Springpadder|padder]] og [[bevere]], noe som har vært kontroversielt, siden de feller trær i parken.<ref>Boehm, Kiersten: 'Lincoln Park Beaver Relocated' Inside. 14. november 2008</ref><ref>http://www.myfoxchicago.com/dpp/news/beaver_north_pond_apr09</ref><ref>http://chicago.timeout.com/articles/museums-culture/74267/why-are-there-signs-that-claim-the-park-district-murdered-a-beaver</ref> Blant parkens fugler kan man finne blåhegre, [[natthegre]], grønnhegre, [[Stokkand|stokkender]], [[brudeand]], [[sangspurv]] og [[hakkespetter]]. * [[Jackson Park (Chicago)|Jackson Park]] dekker et areal på 2 km² og ligger sør for byen. Parken er særlig kjent for å være stedet for [[Verdensutstilling]]en i [[1893]] hvor Norge blant annet var representert med en kopi av [[Gokstadskipet]]. * [[Washington Park (Chicago)|Washington Park]] dekker et areal på 1,5 km² og ligger sør i byen og er stedet hvor i [[Chicagos søknad for OL 2016]] er planlagt å avholde [[Sommer-OL 2016]]. === Samferdsel === [[Fil:CTA Brown Line 060716.jpg|mini|[[Chicagos undergrunnsbane|Chicagos metro]] ved stasjonen ''Madison/Wabash'' i «The Loop»]] Chicago er USAs største og verdens tredje største transportknutepunkt, etter [[Hongkong]] og [[Singapore]].<ref>Madigan 2004, side 52.</ref> Byens hovedflyplass [[O'Hare internasjonale lufthavn]] er den nest mest trafikkerte flyplassen. Chicago er den eneste byen i USA hvor seks såkalte klasse 1-veier og ni [[Interstate Highway]] møtes. Videre er byen også et jernbaneknutepunkt. [[Fil:Southshoremichigancity.jpg|thumb|right|Chicagos siste bytrikk ble nedlagt i 1958, men South Shore-togene mellom Chicago og Michigan City går fortsatt som trikker i gatene.]] I en periode frem til 1950-årene hadde Chicago verdens mest omfattende [[trikk|sporveissystem]]. Trikkene gikk også fra by til by - for eksempel [[Electroliner]]ne på ruten Chicago-[[Milwaukee]]. Men etter hvert ble trikkene erstattet med busser og biler. Den siste bytrikken ble nedlagt i [[1958]], selv om Electrolinerne var i drift til [[1963]], og togene på ruten Chicago-[[Michigan City]] går fortsatt som [[mellombytrikk]]er gjennom enkelte bygater. Nedleggelsen av trikken førte til bilkøer og kaos i gatene, og gateutvidelser og nye motorveier trakk bare til seg enda flere biler og forverret situasjonen ytterligere. I dag koster bilkøene i Chicago anslagsvis 7,3 milliarder dollar bare i tapt tid.<ref>{{kilde www |url=http://www.chicagostreetcar.com/history.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120402221458/http://www.chicagostreetcar.com/history.html |arkivdato=2012-04-02 }}</ref> Som et ledd i en overordnet politikk for å begrense bilkjøring i byens sentrum, har også myndighetene i de senere årene knyttet Chicagos forsteder til byens omfattende lokaltransportnett, bestående av både [[Chicagos undergrunnsbane|metro]] og busslinjer, administrert av [[Chicago Transit Authority]] (CTA). I 2010 betjente CTA Chicago by og 35 forsteder med tilsammen 3,8 mill. innbyggere. Også byens to store flyplasser [[O'Hare internasjonale lufthavn|O'Hare]] og [[Chicago Midway internasjonale lufthavn|Midway]] er knyttet til dette nettet. To av metrolinjene (blant annet til O'Hare) opereres på 24-timers basis, og dette gjør byen til en av de få byene i verden med et slikt tilbud. I [[2010]] hadde CTA 517 mill. passasjerer, hvorav 211 mill. med metroen (fordelt på åtte linjer) og 306 mill. med busser (fordelt på 129 ruter).<ref>http://www.transitchicago.com/about/facts.aspx</ref> Hertil kom passasjerer med andre busselskaper, lokaltog og fjerntog. Persontrafikken med tog er USAs mest omfattende utenom [[Nordøstkorridoren]]. Byen har et omfattende nettverk av sykkelstier og med utleie av sykler. Det er rundt 160 km med sykkelfiler og det utbygges fortsatt en rekke egne sykkelstier adskilt fra den øvrige trafikken. === Motorveier === Syv hovedlinjer og fire hjelpeveier (55, 57, 65 (bare i Indiana), 80 (også i Indiana), 88, 90 (også i Indiana), 94 (også i Indiana), 190, 290, 294 og 355) går gjennom Chicago og dets forsteder. Segmenter som knytter seg til sentrum er oppkalt etter innflytelsesrike politikere, med tre av dem oppkalt etter tidligere amerikanske presidenter (Eisenhower, Kennedy og Reagan) og en oppkalt etter to ganger demokratisk kandidat Adlai Stevenson. Kennedy og Dan Ryan Expressways er de travleste statlige vedlikeholdte rutene i hele delstaten Illinois. Her er [https://towingchicago.us/ tauing] {{Wayback|url=https://towingchicago.us/ |date=20220922094231 }} av biler relevant, så denne industrien er utviklet i byen
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon