Redigerer Camilla Collett (avsnitt)

=== Essays om litteratur og kvinnesak ===
Selv om Collett er mest kjent for romanen, ligger tyngden av forfatterskapet i essayene.<ref name="TS13"/> «Kvinneperspektivet gjennomsyrer det meste av det Collett skriver. Men hun utfordrer også sin samtid ved å skrive om ting som kvinner ikke har skrevet om før.[...] Den røde tråden i essayene er kvinners posisjon, eller snarer mangel på sådan. Samtidig skriver Collett om alt mulig, gjerne i samme essay. Hun skriver om tiggere, mishandling av dyr, om hvem som får lov til å innta gatene, og er særlig opptatt av den franske revolusjon og byplanlegging.»
<ref name="TS13">[http://kjonnsforskning.no/nb/2013/03/eldre-skarpere-og-morsommere Eldre, skarpere og morsommere]; kjonnsforskning.no, 8.3.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Hennes bruk av forord i bøkene sine, både i 1879-utgaven av ''Amtmandens Døtre'' og i fem andre bøker, var utypisk for nordisk litteratur i hennes tid, men trolig inspirert av forbildet [[George Sand]].<ref name="JH03">[[Jorunn Hareide]]. «To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur». I: ''Bokhistorie''. Redigert av Tore Rem. Gyldendal, 2003. Side 102-120. ISBN 82-05-30116-6</ref> I forordene til essaysamlingene drøfter hun «det å skrive, det å være forfatter og særlig en kvinnelig forfatter.»<ref name="JH03"/>

I sine essay, artikler og reisebrev drøfter Collett kvinnens stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.<ref name="TSDB13">[http://www.dagbladet.no/kultur/veike-blaserte-og-selvopptatte/62828256 «'Veike, blaserte og selvopptatte'»]; Dagbladet, 17.6.2013. Intervju med Tone Selboe</ref> Avhandlingen «Kvinden i Litteraturen» fyller det meste av ''Fra de Stummes Leir'' (1877). I sin litteraturkritikk gjennomførte Camilla Collett en rent moralsk lesning. Hun sympatiserte med den kvinnelige hovedpersonen og anklaget de forfatterne som ikke leverte det hun betraktet som sanne skildringer.<ref name="NBL"/> Hun drøfter særlig «En nys udkommen europæisk Literaturhistorie», som må være [[Georg Brandes]]' ''Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes literatur''.<ref name="NBL"/> «Som essayist bedriver Collett en integrert litteraturkritikk og -historie, hele tiden med skarp brodd mot tidstypiske oppfatninger og stivnede forestillinger. At det er Georg Brandes hun utfordrer aller mest, viser med hvilken selvfølgelighet hun opptrådte på den litterære scenen. Med sin kritiske påståelighet og polemiske vilje holder hun Brandes’ ''Hovedstrømninger'' for publikum og peker på alle de vinterbleke punktene av sjåvinisme som har fatt være i fred under et dekke av mannlig vilje, kraft og melankoli. Søkelyset hun kaster på generaliseringene er blendende, og avstedkom flere vitnesbyrd om at Brandes selv syntes de var sviende.»<ref>Sigurd Tenningen. «[https://morgenbladet.no/boker/2013/en_uomgjengelig_essayist En uomgjengelig essayist]». ''Morgenbladet'', 20.5.2013</ref>

I reisebrevet «Berlins gader», som ble publisert i ''Illustreret Nyhedsblad'' 1863, drøftet hun kvinners liv i lys av tanken om byen som offentlig scene. Det å ta en spasertur på boulevarden ble brukt som en metafor for å ta del i livet.<ref name="TS13"/><ref>[[Tone Selboe]]. «[http://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/1951 Camilla Collett og retten til å gå]» ''Nordlit, Nr. 13 (2003): Festskrift til Nils Magne Knutsen</ref>

Forfatteren [[Henrik Jæger]] skrev en artikkel om Collett i ''Nordisk Tidsskrift'' (1877) og beskrev forfatterskapet som «Tungsind, Grubleri, Selvfordybelse og atter Selvfordybelse.». Collett svarte med artikkelen «Et Gjenmæle»; hun tilbakeviste Jægers påstander og framstilte seg selv som en forfatter som tegner kvinnevirkeligheten slik den egentlig er, slik mennene ikke vil se den.<ref name="NBL"/>

Collett var en av Norges tidligste forkjempere for kvinners rettigheter. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge.<ref name="SNL"/>  I 1874 var hun initiativtaker til [[Kristiania Læseforening for Kvinder|Læseforeningen for Kvinder]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]], [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/mennesker/1502-kvinneemansipasjon.html «Kvinneemansipasjon»]. Lest 10. mar. 2017.</ref> I essaysamlingen ''Mot strømmen'' (1879) skrev hun om temaer som prostitusjon, enkers kår og dyrenes sak. Hun skrev også om usunne damemoter, husmortilværelsen, ball og lettsindige forlovelser. Et gjennomgangstema i boka er at menn har et nedlatende syn på kvinner, og at kvinnene selv har for lav selvfølelse og for lite selvrespekt.<ref name="stemme"/>