Redigerer Côte de Nuits (avsnitt)

== Vinstiler i Côte de Nuits ==
Området er fremfor alt kjent for fyldige og lagringsdyktige rødviner. Generelt er vinene kraftigere og mer robuste enn i Côte de Beaune, men det er store individuelle forskjeller. Côte de Nuits har som oftest mørkere og mer eksotisk og krydret (orientalsk) bærfrukt og er strukturelt og substansielt sett en rikere vintype enn hva tilfellet oftest er med en Côte de Beaune. Munnfølelsen er tyngre, fastere og mer ekstraktpreget, og vinstilen oppfattes i alminnelighet som rikere og tettere.  

=== Gevrey-Chambertin ===
''(9 Grand Cru, 26 Premier Cru)'' - Gevrey-Chambertin blir beskrevet omtrent slik i vinlitteraturen: En stor andel er forholdsvis jordlige og strukturelt sett nokså faste viner med et bredt og sammensatt smaksregister og noe grovkornede tanniner. 

=== Morey St.-Denis ===
[[Fil:Vignoble Morey Saint Denis.JPG|miniatyr|Kommunen Morey-Saint-Denis som tilhører appellasjonen Village. Denne appellasjonen inneholder 5 grand cru, 20 premier crus «''climats''» og 23 «''lieux-dits''».]]
''(5 grand cru, 20 premier cru)'' - Den påfølgende kommunen Morey St.-Denis har alltid kommet i skyggen av Gevrey-Chambertin. Det vanligste er å beskrive vinene herfra alt etter hvilken del av kommunen de kommer fra. Grenser den til Chambolle-Musigny, poengteres gjerne denne kommunens sofistikerte og transparente egenskaper. Grenser den mot Gevrey-Chambertin, er det denne kommunens tyngre, strukturerte og mer rustikke egenskaper som fremheves. Disse vurderingene oppfattes som en gradvis overgang fra en tyngre, massiv og kompakt vinstil til en stil mer preget av finesse, markant renhet, syrlighet i frukt samt delikat struktur.

=== Chambolle-Musigny ===
''(2 Grand Cru, 24 Premier Cru)'' - Chambolle-Musigny er for mange den mest aristokratiske og forfinede delen av Côte de Nuits. Kommunens to grand cruer ligger på hver sin side av kommunegrensen. Bonnes Mares strekker seg inn i Morey St.-Denis i nord, og i sør, grensende til Vougeot, ligger selveste Musigny. Kommunens viner har på det beste og mest karakteristiske en finesse i aroma og struktur som bare har sin parallell i kommunen Volnay lengre syd, i Côte de Beaune. Vinene preges av poengtert syrlighet og kald, transparent, detaljert og spindelvevaktig frukt og en frisk og moderat tanninpreget eller på det nærmeste tanninfri utgang av smakskurven.

=== Vougeot ===
[[Fil:Chateau Vignoble Clos de Vougeot.jpg|miniatyr|Château du Clos de Vougeot. Opprinnelig en vingård fra 1100-tallet drevet av munker. Renessanseslottet ble lagt til i 1551<ref>{{Kilde www|tittel=The twelfth century winery buildings|url=http://www.closdevougeot.fr/en/index.php?page=60|utgiver=Confrérie des Chevaliers du Tastevin|besøksdato=2017-04-01}}</ref>]]
''(1 Grand Cru, 4 Premier Cru)'' - Vougeot er den minste av appellasjonene i Côte d'Or. Frukten er gjerne mørkere og mer kompakt enn hva tilfellet er i Chambolle-Musigny, og syrligheten virker i tillegg mindre poengtert. Clos Vougeot kan ha noe av den aromatiske rikheten og fedmen i struktur til en kommunetypisk Vosne-Romanée, særlig fra parseller plassert sentralt i vinmarken på nedsiden av slottet som har gitt grand cruet navn.

=== Vosne-Romanée og Flagey-Echézeaux === 
[[Fil:Domaine de la Romanée-Conti (7309836076).jpg|miniatyr|Inngangen til legendariske Domaine de la Romanée-Conti (DRC). Her produseres noen av verdens dyreste rødviner på Pinot Noir.]]
''(8 Grand Cru, 14 Premier Cru)'' - Vinstilen i Vosne-Romanée går i retning av det substansrike, uttrykksfulle, parfymerte og meget intense. Denne vinstilen er dominerende på både premier cru- og grand cru-nivå, med et høyere nivå av intensitet og kraft på topp i klassifikasjonen. Kombinasjonen av uttrykksfullhet, stor indre kraft og en tilnærmet perfekt strukturell matrise, plasserer opplevelsen av røde burgundere fra gode vinmarker i Vosne-Romanée blant de helt store smaksopplevelsene.

=== Nuits St.-Georges ===
''(Ingen Grand Cru, 41 Premier Cru)'' - Kommunen er delt i to av landsbyen og av elven Meuzin som renner gjennom den. Vinstilene på hver sin side av elven er følgelig nokså forskjellige. Vinene på sydsiden av landsbyen er strukturerte, faste, langt mindre raffinert parfymerte enn på nordsiden av landsbyen, og med en distinkt jordlighet og krevende tanninstruktur.