Redigerer Bybrann (avsnitt)

===Avhengig av vinden===
[[Fil:1923 Berkeley Fire.jpg|thumb|Bilde fra en [[filmavis]] fra brannen i [[Berkeley]] i California I USA [[1923]]. 650 hjem ble nedbrent før [[vind]]en snudde og sparte byen og universitetet.]]
Utendørs er spredning av en brann avhengig av vinden. Kildene oppgir at det blåste storm under ca. 10 % av de svenske bybrannene på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |tittel=Branner i Sverige |besøksdato=2011-10-12 |arkiv-dato=2011-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110911040349/http://www.brandhistoriska.org/olyckor_se.html |url-status=yes }}</ref> Da [[Ålesund]] brant i [[1904]], blåste det [[sterk storm]]. Det blåste storm under [[Bergen]]s største bybranner i [[1702]] og 15. januar [[1916]], og det blåste [[orkan]] da 1/3 av Molde brant 21. januar 1916.<ref>Gustav Bjørbak 1994: ''Norsk vær i 100 år''. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403-8</ref> Christiania kunne visstnok takke vindstille vær for at ikke hele byen strøk med ved brannen i de veldige plankestablene på [[Brannen på Vaterland 1819|Vaterland]] i 1819.<ref>Om brannen på Vaterland 1819: {{kilde www |url=http://norgeogverden.cappelendamm.no/n109ki01.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-12 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20131109103456/http://norgeogverden.cappelendamm.no/n109ki01.htm |arkivdato=2013-11-09 }}</ref>

En bybrann lar seg vanligvis stanse der den har motvind eller sidevind. Noen ganger har en oppgitt forsøkene på å slukke i vindretningen, og forsøkt å forhindre at brannen spredte seg til sidene. Denne taktikken ble med et visst hell fulgt da [[Klarabrannen i Stockholm 1751]] spredte seg fra [[Norrmalm]] til [[Södermalm]] i nordøstlig storm. Enkelte bybranner har likevel vokst til [[ildstorm]]er, skapt sin egen vind og spredt seg i flere retninger, så intense at selv ikke murhus har gått fri. Men selv den store brannen i Chicago ble forhindret i å spre seg på tvers av vindretningen over Chicago-elvens nordlige tilløp.

De største bybrannene i fredstid har gjerne oppstått på losiden av sentrum, ofte i utkanten av byen. Det har derfor vært foreslått å plassere bl.a. uerstattelige kunstskatter et sted på losiden av fremherskende vindretning. I Chicago er sørvest tryggest fordi varm, tørr vind kommer derfra.<ref>[http://www.library.wisc.edu/etext/WIReader/WER0133.html Allen Lapham: ''The Great Fires of 1871 in the Northwest; from the Wisconsin Academy Review'' 1873]</ref>