Redigerer Buddhisme (avsnitt)

== Buddhismens hellige tekster ==
Kort tid etter Buddhas bortgang (parinibbana) oppsto behovet for å samle de muntlige tradisjonene omkring fremstillingen av læren og den praksis Sanghaen skulle følge – og i henhold til den tradisjonelle fremstillingen begynte denne prosessen allerede under det første store «rådsmøtet» i Rajagrha i år 483 f.kr. Tekstene ble senere skrevet ned ca. 100 år f.Kr. på Sri Lanka på språket [[pali]], et klassisk indisk språk som er beslektet med sanskrit.

[[Palikanonen|Tipitaka]] («de tre kurvene»; sanskrit: Tripitaka) er navnet på de eldste tekstene i buddhismen, og regnes som kanon innenfor [[Theravada|Theravāda]]skolen. Tekstene er mange og varierer i lengde; og de samlede utgavene finnes på over 20&nbsp;000 sider. Som navnet tilsier, består denne tekstsamlingen av tre deler:

# [[Vinaya pitaka]]: Disiplinære skrifter (klosterregler), og historiene bak hendelsene som frembrakte nødvendigheten for eksplisitte regler.  
#* [[Suttavibhanga]] (227 allmenne klosterregler for munker (Bhikkhu), etterfulgt av reglene for nonner (Bhikkhuni) 
#* [[Khandhaka]] (detaljerte regler). Disse er delt i to undergrupper: 
#** Mahavagga (den store del) 
#** Culavagga (den lille del)
#* Parivara (senere tillegg)
# [[Sutta pitaka]] er skrifter om Buddhas ord og gjerninger, kategorisert i 5 samlinger: 
#* [[Dighanikaya]] (34 lange [[sutra|suttaer (sutra]]er) 
#* [[Majjhimanikaya]] (152 middels lange suttaer) 
#* [[Samyuttanikaya]] (ca. 2880 kortere suttaer samlet i 52 grupper) 
#* [[Anguttaranikaya]] (ca. 2200 korte «nummererte» suttaer) 
#* [[Khuddakanikaya]] (15 småskrifter, blant annet [[Dhammapada]], [[Jâtaka]]fortellingene (547 fortellinger om Buddhas tidligere liv), [[Buddhavamsa]] (biografiske beretninger om Gautama Buddha og de 24 buddhaer forut for ham), ''[[Brødrenes sanger|Senior-munkenes vers]]'' (''Theragatha'') og ''[[Søstrenes sanger|Senior-nonnenes vers]]'' (''Therigatha''))
# [[Abhidhamma pitaka]]: Læresetninger og filosofiske skrifter 
#* Detaljerte dharma-analyser og filosofiske tolkninger

Tekstene er et resultat av langvarige bearbeidelser og redigeringsarbeid. «Samtaleskriftene» mellom Buddha og disiplene regnes for å høre til det eldste sjiktet av tekster, mens «Læresetningene» (doktrinene) hører til yngre sjikt, men Buddha kan selv også ha utformet sine taler i listeform for å gjøre dem lettere å memorere og dermed mer egnet for videre gjengivelse og undervisning. Tradisjonell memorering og resitasjon av tekstene står fortsatt sentralt i dagens praktisering av buddhisme, og tekstene ble utformet for verbal gjengivelse og er slik preget av gjentagelser og standardiserte uttrykksformer. Da tekstene først ble nedskrevet i sin helhet ble palmeblad benyttet, som har lang konserveringsvarighet og fortsatt finnes brukt til samme formål i dag.

Det finnes også mange andre buddhistiske skrifter på forskjellige språk. Et par viktige skrifter er «Kong Milindas spørsmål» (fra det [[1. århundre]]t) og det dogmatiske arbeidet «Veien til renhet» av Buddhagosa ([[5. århundre]]).

I [[Mahayana]]buddhismen finnes dessuten flere autoritative tekster formulert av munker i etterkant av Buddhas levetid, særlig i kinesisk og japansk tradisjon. Blant disse er for eksempel [[Hjertesutraen]] ([[sanskrit]]: ''Prajnaparamita sutra''), [[Diamantsutraen]], [[Lotussutraen]], [[Lankavatara sutra]], Avatamsaka sutra, Lam Rim og Sukhavativyuha.