Redigerer Brødrene Grimm (avsnitt)

== Politisk virke ==
Brødrene Grimms innsamling av folkeeventyr var ikke motivert i seg selv, men hadde sammenheng med deres samfunnsmessige og politiske engasjement. De hadde ønske om å nå frem til den tyske kulturelle identitet, ved å løfte frem det «gammeltysk» språk og litteratur, og «folkets poesi». Dette var likevel ikke til hinder for at brødrene tok ansettelse i den franske administrasjon av [[Westfalen]], som bibliotekar og statsrevisor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grimms.de/de/content/gesellschaft-und-politik|tittel=Gesellschaft und Politik {{!}} Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=|verk=www.grimms.de|forlag=|sitat=Jacob und Wilhelm Grimm haben ihre Sammel- und Forschungsarbeit nicht als Selbstzweck verstanden. Wissenschaftliche Erkenntnis und gesellschaftliche Verantwortung standen für sie vielmehr in wechselseitigem Zusammenhang, und in diesem Verständnis haben sie sich auch politisch engagiert.|arkiv-dato=2020-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200215024010/http://www.grimms.de/de/content/gesellschaft-und-politik|url-status=yes}}</ref>

Idealene fra den franske revolusjon om frihet, likhet og brorskap var fremmed for brødrene. Det sentrale for dem var en romantisk forestilling om folkets og språkets «ånd». De tok satte likhetstegn mellom begrepene folk og nasjon med språk og kultur, og ville trekke statsgrensene i samsvar med dette. På denne bakgrunn tok de til orde for en tilbakeføring av [[Alsace]] og [[Lorraine]] til [[Deutsches Reich|det tyske riket]]. Samtidig var de opptatt av å gi de europeiske nabofolk retten til egen statlig og kulturell identitet. Således gikk brødrene inn for gjenoppretting av det polske statsvesen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grimms.de/de/content/gesellschaft-und-politik|tittel=Gesellschaft und Politik {{!}} Brüder Grimm-Gesellschaft Kassel e.V.|besøksdato=2020-01-25|verk=www.grimms.de|arkiv-dato=2020-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200215024010/http://www.grimms.de/de/content/gesellschaft-und-politik|url-status=yes}}</ref> 

[[Revolusjonen i 1830]] fikk ringvirkninger også i Hannover der brødrene Grimm befant seg. Liberale krefter gikk i 1831 til væpnet opprør mot det føydale styret. Opprøret ble slått ned, men det førte likevel til reformer, og i 1833 ble det vedtatt en ny og liberal grunnlov. Da [[Ernst August I av Hannover]] kom til makten, reverserte han liberaliseringsprosessen. Brødrene Grimm og fem andre professorer protesterte mot kongens handlinger og ble avskjediget fra sine stillinger. Protestene vakte stor oppsikt og de ble senere omtalt som De sju fra Göttingen ([[Göttinger Sieben]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/vormaerz-und-revolution/deutscher-bund/goettinger-sieben-1837.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Vormärz und Revolution|besøksdato=2020-01-15|forfattere=|dato=|fornavn=Dorlis|etternavn=Blume|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=}}</ref>  

Jacob Grimm ble medlem av den første tyske [[Frankfurtparlamentet|nasjonalforsamlingen i 1848]]. Han representerte [[Mülheim an der Ruhr|Mülheim/Ruhr]] og plasserte seg i datidens politisk landskap som sentrum-høyre-representant.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Jacob og Wilhelm hjalp til med å definere de første [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] i Tyskland.{{Trenger referanse}}