Redigerer Bjugn-saken (avsnitt)

====Høyesteretts kjæremålsutvalg====

Han påkjærte avgjørelsen til [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], med påstand om at lagmannsrettens avgjørelse av 28. februar 1995 måtte oppheves fordi kravet om at siktede selv måtte sannsynliggjøre sin uskyld var i strid med uskyldspresumsjonen [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] (EMK) artikkel 6 nr. 2. Kjæremålsutvalget viste til at Høyesterett i sin dom i straffesaken hadde lagt til grunn at regelen i straffeprosessloven §&nbsp;444 ikke var i strid med EMK art. 6 nr. 2, og la denne vurderingen til grunn. Videre viste utvalget til at lagmannsretten i sin dom uttrykkelig hadde presisert at Hammern ikke var strafferettslig skyldig, og at lagmannsretten kun skulle avgjøre om vilkårene i erstatningsregelen i strpl. §&nbsp;444 var oppfylt. Dermed hadde ikke lagmannsretten etter utvalgets enstemmige mening krenket [[In dubio pro reo|uskyldspresumsjonen]] i EMK art. 6 nr. 2, og kjæremålet ble forkastet. Kjennelsen ble avsagt [[8. juni]] [[1995]].