Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

==Hodeskallen==
Kraniet består av hjerneskallen, som danner en kapsel rundt selve hjernen og ansiktsskallen. Det er ingen skarp overgang mellom de to delene. 
Hodeskallen består av 22 mindre knokler tett inntil hverandre, atskilt av smale spalter som kalles sømmer eller suturer. I barndommen inneholder suturene fast bindevev som muliggjør vekst, hos ferdig utvokste omdannes mange av suturene til beinvev slik at flertallet av de opprinnelige knoklene inngår i en stor knokkel.

På hver side av hjerneskallens midtlinje er det et pannebein ([[os frontale]]), et issebein ([[os parietale]]) og et tinningbein ([[os temporale]]). Bakhodet dannes av ett stort bakhodebein ([[os occipitale]]).
I pannebeinet ligger panne[[bihulene]] som to små hulrom like over hver øyehule. Bakhodebeinet inneholder [[foramen magnum]], hullet i bunnen av kraniehulen for passasjen av ryggmargen. På hver side av denne åpningen fines to eggformede fremspring som danner leddforbindelsen med den øverste ryggvirvelen eller [[Atlas (anatomi)|atlas]] (første halsvirvel).
De to overkjevebeina – [[maxillae]], og underkjeven – [[mandibula]], er de tre største knoklene i [[ansiktsskjelett]]et. Overkjevebeinet utgjør gulvet i øyehulen, sideveggen i nesehulen og taket i munnhulen, samt festet for tennene. Underkjeven har form som en bøyle og danner et synovialledd med tinningbeinet på hver side, rett foran ytre øregang. Disse to kjeveleddene tillater en form for hengselbevegelse (munnen åpnes og lukkes) og en sidebevegelse. 
Kinnbeinet – [[os zygomaticum]], danner sammen med tinningbeinet kinnbeinsbuen. 

'''De mimiske musklene'''
Fellesbetegnelse på en rekke små overfladiske muskler i hodet som beveger ansiktshuden i forhold til hodeskallen, og som dermed forandrer ansiktsuttrykket – mimikken.
Disse musklene avviker fra de musklene som beveger knokler i forhold til hverandre. Pasienter med slag får ofte lammelser i denne muskulaturen, som er viktige for at [[munn]]en og øynene kan lukkes. 
De mimiske musklene innerveres av [[7. hjernenerve]], [[nervus facialis]]. Denne kommer ut av kraniehulen rett bak kjeveleddet og går tvers gjennom den store [[ørespyttkjertelen]] og sprer seg vifteformet ut til resten av ansiktet. 

[[Tyggemusklene]] springer ut fra kraniet og fester seg til underkjeven på hver side. Disse fem er ansvarlige for bevegelsen i kjeveleddene. Når tyggemusklene slapper av, bidrar tyngdekraften til at munnen åpnes. Underkjeven kan også senkes aktivt ved sammentrekning av de suprahyoide musklene som er med på å danne gulvet i munnhulen. 
Flertallet av tyggemusklene innerveres av [[5. hjernenerve]] – [[nervus trigeminus]].
Tungen består av tverrstripet muskulatur kledd med slimhinne og hvelver seg opp fra bunnen i munnhulen, rett over de suprahyoide musklene. Tre ulike tungemuskler går på kryss og tvers i tre plan og forklarer hvorfor tungen kan beveges i alle retninger.
[[Tungemusklene]] innerveres av [[12. hjernenerve]] – [[nervus hypoglossus]].

'''Årer og nerver til hodet'''
[[Arteriae carotis communis]] deler seg i to ved strupehodet, og [[arteriae carotis interna]] fortsetter inn i kraniehulen og forsyner hjernen med blod. [[Arteriae carotis externa]] går til [[ansiktet]], [[munnhulen]] og [[bihulene]]. [[Arteriae meningea media]] går inn i kraniehulen og forsyner [[hjernehinnen]] [[dura]] med blod. Ved hodeskader kan denne [[arterie]]n skades, slik at det oppstår en blødning mellom [[dura]] og innsiden av hjerneskallen – et [[epiduralt hematom]]. 
Venene i hodet har et uregelmessig forløp, men de følger som regel arteriene. De tømmer seg i enten [[venae jugularis interna]] eller i [[venae jugularis externa]].