Redigerer Betongplattform (avsnitt)

== Driftserfaringer ==
Da de første betongkonstruksjonene ble bygget, så en for seg at de i praksis var vedlikeholdsfrie.<ref>Fjeld med flere, 1994.</ref> Det har vist seg å ikke stemme.<ref>Fossan, 2017.</ref> Betongkonstruksjoner brytes ned med tiden akkurat som andre materialer. Erfaring viser at de ofte er modne for omfattende vedlikehold etter 20-30 år.

Nedbryting av armert betong skjer enten ved at betongen brytes ned, ved at [[armering]]en [[korrosjon|korroderer]], eller ved en kombinasjon. Betong brytes ned hvis den blir utsatt for påkjenninger den ikke er laget for å motstå. Det kan være mekaniske påkjenninger, frost eller kjemiske reaksjoner med stoffer som er i eller kommer i kontakt med betongen. Hvis armeringen begynner å [[rust]]e skyldes dette nesten alltid enten [[karbonatisering]] eller [[klorid|kloridinntrengning]].

''Armeringen'' ligger beskyttet inne i betongen. Denne beskyttelsen virker av to grunner. Den ene grunnen er at betongen i stor grad hindrer vann å komme inn til armeringen. Den andre grunnen er at betong er svært [[base|basisk]], har en [[pH]]-verdi på 11-13, og derfor danner en beskyttende [[oksider|oksidfilm]] på ståloverflaten. Betongen herder ved at vann og sement reagerer kjemisk. Noen av reaksjonsproduktene fra herdeprosessen har den negative egenskapen at de reagerer med CO<sub>2</sub> i luften og senker pH-verdien i betongen. Dette kalles [[karbonatisering]]. Hvis pH-nivået i betongen synker til under ca. 9,5 vil oksidfilmen forsvinne. Det sjiktet der betongen har pH-verdi på 9,5 kalles karbonatiseringsfronten. Karbonatiseringen starter ytterst i betongoverflaten, der betongen først kommer i kontakt med CO<sub>2</sub>, og karbonatiseringsfronten jobber seg innover i betongen med en hastighet på noen millimeter pr tiår. Karbonatiseringsfronten når etter hvert fram til armeringen, som normalt ligger 25–60&nbsp;mm innenfor betongoverflaten. Da forsvinner oksidfilmen fra overflaten av stålet, og risikoen for rustangrep på armeringen øker betydelig.

Betong kan inneholde klorider som trenger inn i betongen. Hvis en tilstrekkelig mengde klorider trenger inn til armeringen, og det er tilgang på vann og oksygen, vil det nesten alltid resultere i rustangrep på armeringen. Hva som er kritisk kloridinnhold varierer fra betongkonstruksjon til betongkonstruksjon. 

Betongen kan brytes ned på grunn av ''frostskader''. Fritt vann i betongens [[pore]]r vil kunne fryse og medføre strekkspenninger i betongen med påfølgende skader. Det er kun for porøse betonger, for eksempel i bestandighetsklasse M90 (høyt [[v/c-tallet|v/c forhold]]), at deler av det frie vannet fysisk fryser til is. I de fleste betongkvaliteter er det andre effekter, som [[osmose]], som påfører betongen strekkspenninger. En betongkonstruksjon som er utsatt for saltholdig vann er meget utsatt for denne typen nedbryting. 

''Kjemisk nedbryting'' av betong er en fellesbetegnelse for nedbrytingsmekanismer der kjemiske reaksjoner i betongen resulterer i redusert levetid. De kjemiske reaksjonene forekommer som regel mellom betongen og et tilført (fremmed) stoff, men kan og forekomme mellom ulike bestanddeler i betongen. De kjemiske reaksjonene kan enten oppløse bindemidlet i betongen, eller de kan gi et reaksjonsprodukt med større volum som dermed virker sprengende på betongen. I den første kategorien er [[syre]]angrep som løser opp sementlimet. I den andre kategorien havner [[alkalireaksjon]]er, [[sulfat]]reaksjoner og [[nitrat]]reaksjoner som danner forbindelser som binder vann og sveller.

Erfaringene med betongplattformer er i hovedsak gode. Noen av erfaringer er:<ref>I hovedsak fra Fossan (2017).</ref>
* Noen av plattformene har avskalling av betong i bølgeskvalpesonen. Hovedårsak er manglende overdekking av armeringen og inntrengning av klor.
* Det siver vann gjennom konstruksjonene - [[Permeabilitet|permeabiliteten]] er for høy. Det skjer typisk i støpeskjøter og ved innstøpinger.
* Det blir korrosjon på armeringen på grunn av betongavskalling og kloridinntrengning.
* Plattformene setter seg i hovedsak i samsvar med forutsetningene. Det oppstår også skjevsetninger.
* Plattformene beveger seg dynamisk i hovedsak i samsvar med analyseresultatene. 
* Svikt i en pakning i en flens har medført utilsiktet vanninnstrømning (2000m<sup>3</sup>) og vannfylling av et skaft.<ref>Gullfaks A i 2012.</ref>
* For høyt trykk i lagerceller på to plattformer på Statfjord-feltet har medførte at betongen fikk store revner, og slapp ut olje. Lagercellene er i utgangspunktet laget med undertrykk, for å forebygge utslipp. Feil operasjon og manglende overvåking av trykket ga likevel overtrykk og utslipp.<ref>[[Statoil]]: [[Statfjordfeltet|Statfjord]] "C" - lekkasje fra celle E1 9. og 10. august 1989, brev til [[Oljedirektoratet]], 16.10.1989. Det var en 12m lang sprekk i øvre dome.</ref> <ref>Roger L. Leonhardsen, Ove Hundseid og Terje L. Andersen: Gransking av overtrykking av slamcelle 11 Statfjord A den 26. november 2019, Petroleumstilsynet, 2020. 150m<sup>3</sup> med olje ble sluppet ut.</ref>
* To små hull i betongkonstruksjonen ga oljeutslipp.<ref>[[Draugen (plattform)|Draugen]] i 1993.</ref>
* Det har vært noen få kollisjoner med fartøyer, der betongkonstruksjonen har klart seg bra.
* Det har vært noen få tilfeller der bølger har klatret opp lags konstruksjonene og slått inn i dekket over.
* Overflatebehandling med [[epoksy]] i byggefasen har falt av.
* Det er en god del riss i betongoverflatene.
* Tilstanden til spennkablene i et marint miljø er i stor grad ukjent, men en har i et tilfelle ført et kamera langs kablene. Ved det tilfellet var kablene i bra stand etter mange år i bruk.
* Sulfatreduserende [[bakterier]] produserer H<sub>2</sub>S i lagertankene og er også med i brønnstrømmen. [[brønnstrømmen|H<sub>2</sub>S]] kan skade betongen, stålskjørter og mekanisk utstyr. Tilstanden til konstruksjonene inne i lagercellene og under plattformen er i stor grad ukjent. Det måles rutinemessig H<sub>2</sub>S i lagercellene. Konsentrasjonen av H<sub>2</sub>S i lagercellene (opp til 4000 ppm) er målt til å være vesentlig større enn i brønnstrømmen. Gass lages av bakterier, og de produserer trolig gassen i lagercellene i overgangen mellom vann og olje.<ref>Arne Kvitrud, Terje L. Andersen og Marita Halsne: Rapport etter tilsynet med tilstanden på betongunderstellet på Gullfaks C, Petroleumstilsynet, 2020.</ref> Syrene kan angripe stålkonstruksjoner og -utstyr, og fra kloakkledninger vet en at det kan ødelegge betong.<ref>Se Ulla Kjær: Beton i aggressivt miljø, Beton-teknik nr. 2/03/1974, side 3ff, Lars Hjort: Betonrørs holdbarhed, Beton-teknik nr. 5/02/1982, side 2f og Reza Javaherdashti: A brief review of general patterns of MIC of carbon steel and biodegradation of concrete. IUFS Journal of Biology 68.2 (2009), side 65-73.</ref>
* [[Bakterier]] spesielt på havbunnen (bakteriell korrosjon eller engelsk ''Microbiologically influenced corrosion'' (MIC)), kan øke korrosjonen på skjørt.  Bakterier kan bidra til korrosjon på ulike måter. Noen krever tilgang til oksygen, mens andre opptrer i [[anaerobe]] miljøer. De forbruker gjerne oksygen og produserer syrer. [[Sulfat|Sulfatreduserende]] bakterier er de mest vanlige. De omdanner [[sulfat]] i sjøvannet til [[sulfid]][[ioner]], som reagerer med hydrogen og metalioner, og danner [[hydrogensulfid]] (sumpgass) og metallsulfider (typisk [[jernsulfid]]).<ref>Brown, Martin, et al. "SS: Mooring System Integrity: Phase 2 Mooring Integrity JIP-Summary of Findings." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 10ff.</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*