Redigerer Bertha av Holland (avsnitt)

=== Avvist ===
[[Fil:Trojice.jpg|thumb|Kong Filip gifter seg med grevinne Bertrada mens dronning Bertha fengsles i en festning. Detalj fra [[illuminert manuskript]] fra midten av 1300-tallet.]]
Etter at de tre barna ble født begynte ekteskapet å surne. Kongen ble trett av sin hustru, men årsakene er uklare. Samtidens kronikører har gitt ulike forklaringer. I henhold til William av Malmesbury klagde Filip på at Bertha var «altfor feit», ''quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit'',<ref>Arndt, Mario (2015): [https://books.google.no/books?id=xYKOCgAAQBAJ&pg=PA83&dq=quad+illa+praepinguis+corpulentiae+esset&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjujdnc3MXXAhXpB5oKHcvsBQoQ6AEIFDAA#v=onepage&q=quad%20illa%20praepinguis%20corpulentiae%20esset&f=false ''Die wohlstrukturierte Geschichte: Eine Analyse der Geschichte Alteuropas''], BoD, s. 83</ref> skjønt han hadde selv blitt altfor overvektige til å kunne ri en hest.<ref name="Luscombe"/> I 1092 annonserte Filip sin beslutning om å skille seg fra «den edle og dydige datteren til Floris, greve av Holland, og stedatter til Robert friseren» og isteden gifte seg med den allerede gifte Bertrada av Montfort, hustruen til grev [[Fulko IV av Anjou]]. Den avviste dronning Bertha trakk seg tilbake til festningen ved Montreuil-sur-Mer, som var en del av hennes medgift.<ref name="Bradbury"/> Ved denne forvisningen klarte franskekongen å gjøre Berthas stefar, grev Robert av Flandern, rasende. Da Bertha døde ikke lenge etter, den 15. oktober 1094, gikk krisen over.<ref>Nieuwenhuijsen, Kees (2016): ''Strijd om West-Frisia. De ontstaansgeschiedenis van het graafschap Holland: 900-1100''. Omniboek, Utrecht, ISBN 9789401907569, s. 221</ref>

Det gjorde det også enklere for Filip for å gifte seg igjen, men ikke med grevinnen av Anjou da hennes ektemann Fulko fortsatt levde. Den eneste franske biskop som direkte protesterte mot at kongen krevde legitimering av å ha forlatt sin dronning for en annen og gift kvinne, var [[Ivo av Chartres]]. Han ble fengslet av Filip for sin opposisjon. I stor grad ved Ivos fravær dømte et kirkeråd i Reims i 1094 i kongens favør. Den stridbare [[Hugo av Die]], fransk [[pavelig legat]], [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] øyeblikkelig kong Filip og det ble først bekreftet av pave [[Urban II]] i 1095, basert på de ovennevnte grunnene, men opphevet senere. Da Filip ikke endret seg ble bannlysningen fornyet.<ref>Blumenthal, Uta-Renate (1991): [https://books.google.no/books?id=0tZhHot9CuEC&pg=PA163&lpg=PA163&dq=Philip+I+of+France+%2B+Excommunication&source=bl&ots=kQMl6Uu3pU&sig=sHjsW765sGE32PpVW0HzjpQeq2A&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj4-bas6MXXAhXCYZoKHcMbCKgQ6AEIRTAM#v=onepage&q=Philip%20I%20of%20France%20%2B%20Excommunication&f=false ''The Investiture Controversy: Church and Monarchy from the Ninth to the Twelfth Century''], University of Pennsylvania Press, s. 163</ref>